Redigerer Tristanakkord

'''Tristanakkord''' er en firklang på tonene f-h-diss-giss som har fått sitt navn etter at [[Richard Wagner]] brukte den i operaen ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan og Isolde]]''. Akkorden opptrer første gang i operaens åpningsfrase, på første takslag i andre takt. 

Wagner: ''Tristan und Isolde'', 1. akt, taktene 1 til 3. Tristanakkorden markert med rødt.
: <score lang="lilypond" override_ogg="Wagner Tristan opening (orchestral).ogg">
    {
      \new PianoStaff <<
        \new Staff <<
            \new Voice \relative c'' {
                \clef treble \key a \minor \time 6/8
                \voiceOne \partial8 r8 R2. \once \override NoteHead.color = #red gis4.->(~ gis4 a8 ais8-> b4~ b8) r r
                }
            \new Voice \relative c' {
                \override DynamicLineSpanner.staff-padding = #4.5
                \once \override DynamicText.X-offset = #-5
                \voiceTwo \partial8 a\pp( f'4.~\< f4 e8 \once \override NoteHead.color = #red dis2.)(\> d!4.)~\p d8 r r
                }
            >>
        \new Staff <<
            \relative c {
                \clef bass \key a \minor \time 6/8
                \partial8 r8 R2. \once \override NoteHead.color = #red <f b>2.( <e gis>4.)~ <e gis>8 r r
                }
            >>
    >> }
</score>

En av flere [[ledemotiv]]-tolkninger er at de tre første taktene samlet utgjør ''Sehnsuchtsmotiv'' («lengselsmotivet») og at fraværet av en tradisjonell tonal oppløsning av akkorden tjener til å illustrere den uforløste lengselen som de elskende må utholde. Motivet kommer igjen i taktene 6, 10, 12 og flere ganger seinere i verket.

Akkorden kan mer generelt beskrives som toneintervallene [[forstørret kvart]], forstørret sekst og forstørret [[None (musikk)|none]] over en basstone. Akkordens harmoniske opasitet har gjort at den er fortolket ulikt [[Funksjon (musikk)|funksjonsharmonisk]] og ikke har fått en allment akseptert forklaring. Denne tvetydigheten er typisk for Tristan-partiturets ekstremt kromatiske og tonalt ustadige [[harmonikk]].

Wagners Tristanakkord fikk en stor innflytelse og en mengde komponister har sitert akkorden i sine verker, f.eks. Wagner selv i ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]'', [[Edvard Grieg]] i [[Lyriske stykker]] I opus 12 (Nr. 5 Folkevise), [[Antonín Dvořák]] i Messe i D-dur op. 86 (Credo) og [[Aleksandr Skrjabin]] i første sats av Klaversonate nr. 4. Tristanakkorden inspirerte seinere komponister til å tøye det tonale idiomet til yttergrensene og med tida til helt å oppgi tonaliteten til fordel for tolvtoneteknikk og avantgardisme.  

[[Fil:Beethoven op 31 3 Tristan Akkord.jpg|mini|upright=2.0|Beethoven: Klaversonate i Ess-dur op. 31 nr. 3, taktene 35–42.]]
Flere komponister før Wagner brukte akkorden i ulike former. [[Antonio Salieri]] brukte den flere ganger i sine operaer, f.eks i takt 24 i arien ''«Son queste le speranze»'' i operaen ''Axur, re d’Ormus'', [[Joseph Haydn]] i Strykekvartett i C-dur op. 54 nr. 2, [[Ludwig van Beethoven]] bl.a. i Klaversonate nr. 18, [[Franz Schubert]] i [[lied]]en ''Dass sie hier gewesen'' D 775, [[Frédéric Chopin]] i Ballade nr. 1 g-moll op. 23 og [[Robert Schumann]] i Konsert for cello op. 129.  

== Kilder ==
* [https://wagnerlibretto.wordpress.com/2017/08/05/tristan-und-isolde-leitmotive/ ''Richard Wagner Libretto & Leitmotive''], wagnerlibretto.wordpress.com
* [https://www.utexas.edu/courses/tristan/motives.php ''Tristan and Isolde, Prelude to Act 1: mm.1-3''], utexas.edu.
* [https://www.wissen.de/lexikon/tristanakkord ''Tristanakkord''], wissen.de
* [https://www.lehrklaenge.de/PHP/Harmonielehre2/Tristanakkord.php ''Der Tristanakkord''], lehrklaenge.de
* [https://www.monsalvat.no/tristanchord.htm ''Everything you wanted to know about the Tristan chord but were afraid to ask''], monsalvat.no

== Eksterne lenker ==
* [[Bjørnar Utne-Reitan]]: [https://musikkanalyse.blogspot.com/2015/07/analyse-tristanakkorden.html Analyse: Tristanakkorden], musikkanalyse.blogspot.com, 12. juli 2015

[[Kategori:Richard Wagner]]