Redigerer
Triptolemos
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks gud |navn= Triptolemos |bilde= Replica of the Great Eleusinian relief in the National Archaeological Museum of Athens.jpg |bildetekst= Triptolemos mellom Demeter og Persefone |trossystem=[[Gresk mytologi]] |religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |originaltnavn= Τριπτόλεμος |foreldre= Keleos og Metanira |søsken= Abas, [[Demofon av Eleusis|Demofon]] og andre |make= |barn= |aspekt= Korn, slanger |bosted= [[Eleusis]] |symboler= |tekster= [[Ovid]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] |andremytologier= Triptolemus ([[romersk mytologi]]) }} '''Triptolemos''' ([[gresk]]: Τριπτόλεμος, ''triptos + lemma'', «hamre/slå på skjell»<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Georgikos/EleusiniosTriptolemos.html «Triptolemos»], ''Theoi Project''</ref> eller «den som pløyer tre ganger»»<ref name="leo">Hjortsø, Leo (1998): ''Greske guder og helter'', Oslo: PAX, s. 50</ref>) også kjent som Buzyges, er i henhold til [[gresk mytologi]] en halvgud, eller guddommeliggjort menneske, knyttet til fruktbarhetsgudinnen [[Demeter]] og [[de eleusinske mysterier]]. Han var også en [[kulturhelt]] som lærte alle grekere å drive [[jordbruk]]. Det er flere myter som henviser til hans opphav, men i hovedmyten er han sønn av den [[Attika|attiske]] kong [[Keleos]] av [[Eleusis]]. == Flygende kulturhelt == [[Fil:Triptolemos Kore Louvre G452 full.jpg|left|thumb|Triptolemos drar ut med kunnskapen om å dyrke korn. Demeter eller Persefone til høyre skjenker en avskjedsskål med vin.]] Da Demeter lette etter sin tapte datter [[Persefone]], som hadde blitt røvet av mørkets gud [[Hades]], kom hun til Eleusis, forkledd som en gammel kvinne som kalte seg for Doso. Hun ble tatt vel imot av Keleos, og han ba henne siden om å passe og stelle sine sønner [[Demofon av Eleusis|Demofon]] og Triptolemos. Demeter så at Triptolemos var syk og ga ham brystmelk. Ikke bare gjorde det ham frisk, men ga ham også rask vekst, og han ble voksen på et øyeblikk.<ref name="Graves">Graves, Robert ([1955] 2011): ''The Greek Myths'', Penguin, s. 90</ref> Demeter mente at Keleos' eldste sønn Abas var frekk mot henne, og forvandlet ham til en firfisle. Etterpå følte hun skyld og besluttet å gi Keleos en gave i takknemlighet for hans gjestemildhet. Hun planla i skjul å gjøre Demofon udødelig ved hver kveld å brenne vekk hans dødelige ånd i familiegruen. Da Keleos’ hustru Metanira en kveld kom inn og oppdaget at Demeter holdt hennes sønn i ilden skrek hun ut i redsel. Da Demeter således ikke fikk fullført ritualene, døde barnet. «Mitt hus er det mest ulykkelige!» jamret Keleos, som deretter ble kalt for Dysaules. «Tørk din tårer,» sa Demeter, «du har fortsatt tre sønner igjen, inkludert Triptolemos som jeg vil gi den største gave og du vil glemme ditt doble tap.»<ref name="Graves" /> Demeter lære Triptolemos [[Jordbrukets historie|jordbrukets kunst]], og således fra ham lærte alle grekere kunsten å så om våren og høste grøde om høsten. Hun ga ham også en bevinget vogn trukket av slanger slik at han kunne fly over landet, mens Demeter og Persefone (som var gitt tilbake til sin mor) passet på og sørget for å hjelpe ham med sin oppgave: å utdanne alle grekere i jordbrukskunsten.<ref name="Theoi" /> Da Triptolemos hadde lært jordbrukskunsten til Lynkos, [[Skytia|skyternes]] konge, nektet Lynkos å lære det videre til sitt folk, og forsøkte deretter å slå Triptolemos i hjel. Han drepte en av slangene som trakk vognen hans og jagde ham av sted. Demeter, som passet på Triptolemos, sørget for å forvandle Lynkos til en [[Ekte gauper|gaupe]] og nektet skyterne jordbrukskunsten.<ref name="Theoi" /> == Demeters prest == [[Fil:9001.Element Erde-Francois Adam(1753)-Sanssouci Steffen Heilfort-Ceres lehrt Triptolemus das Pflügen.JPG|thumb|[[Ceres (gudinne)|Ceres]] (Demeter) lærer Triptolemos å pløye, François Gaspard Adam, 1753]] Triptolemos var like mye assosiert med å gi håp for livet etter døden i tilknytning til sin forbindelse med de eleusinske mysterier.<ref>Kerényi, Carl ([1967] 1991): [http://books.google.no/books?id=ds1Wg01wzeYC&pg=PA120&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=2#v=onepage&q&f=false ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''], Princeton University Press, s. 123</ref> I den [[Arkaisk tid|arkaiske]] [[De homeriske hymnene|homeriske hymne til Demeter]] er Triptolemos kortvarig nevnt som en av gudinnens opprinnelige prester, en av de aller første som lærte de hemmelige ritualene og hemmelighetene i de eleusinske mysterier. De andre som ble nevnt som de første prester var: [[Diokles]], [[Eumolpos]], Keleos og [[Polyksenos]]. Rollen til Triptolemos i de eleusinske mysterier var nøyaktig definert, i henhold til Károly Kerényi: «han hadde en kult som var hans egen, bortsett fra mysteriene. Straks man gikk inn hans tempel på vei til de avlukkede hellige områdene, før man kom til det tidligere Hekataion, tempelet til Artemis utenfor det store Propylaia.» <ref>Kerényi (1991), s. 124</ref> Filosofen [[Porfyrios]] på [[200-tallet]] tilskrev Triptolemos tre bud for et enkelt, dydig liv: «ære dine foreldre», «ære guder med frukter» (for grekerne innebar frukter også korn), og «ikke skad dyr».<ref>Kerényi (1991), s. 128</ref> == I kunsten == [[Fil:Triptolemos Louvre G187.jpg|thumb|left|Triptolemos drar ut, Demeter til venstre med fakkel og Persefone til høyre skjenker en avskjedsskål med vin til den unge guden/helten ([[Louvre]]).]] Som Demeters elev hadde han en egen kult, i tillegg til mysteriene. De fleste [[greske vaser]] som hadde Triptolemos som motiv, var vinkrukker. Det var kun utenfor sesongen med mysteriene at man drakk vin, og slike krukker kan ha vært votivgaver til ham og de to gudinnene. Det store [[relieff]] i Athens nasjonalmuseum som ble avdekket i Eleusis, er datert fra andre halvdel av 400-tallet f.Kr. (se illustrasjon over) Det viser Triptolemos som en ung mann stående mellom de to gudinnene: Demeter har et [[septer]] i sin ene hånd og med den andre rekker hun en bunt korn til ham. I vasemalerier opptrer han fra 500-tallet f.Kr. og framover på en enestående trone, utstyrt med hjul med vinger og smykket med slanger. Bakgrunnen for dette er myten om at Triptolemos fløy over hele Hellas i sin flygende vogn, selv til de fjerneste steder.<ref>Kerényi (1991), s. 125</ref> I attiske vaser er han i begynnelsen framstilt som en verdig og skjegget mann med kornaks i hånden, ofte sammen med de to gudinnene og [[Dionysos]]. Han sitter på en tohjulskjerre av den typen som også ble benyttet på landet for å transportere korntønnene.<ref name="leo" /> Han er også omgitt av [[Hekate]],<ref name="Theoi" /> kanskje for at denne gudinnen er assosiert med [[Slange (symbol)|slanger]] og således en guddom tilknyttet mysteriene. I senere framstillinger har hans framtoning endret seg. Han er gjengitt som en ung gutt, som stiger opp i en vogn med hjul med vinger, men forspent med slanger. Demeter og Persefone rekker ham aksene som symboliserer gaven til menneskene. Denne myten rommer mer enn jordbrukskunsten, skrev den danske myteforfatteren Leo Hjortsø, det er hele kulturen (på [[latin]], ''culturæ'', jordbruk) «som følger med å være bofast, som man må tenke med inn i myten for å få riktig forståelse av det perspektivet dette rommet for oldtidens mennesker.»<ref name="leo" /> == Opphav == I hovedmyten er Triptolemos sønn av [[Keleos]] av [[Eleusis]] og hans hustru Metanira, som formidlet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]],<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 1.14.3</ref> [[Ovid]],<ref>Ovid: ''Fasti'' 4.510</ref> og andre. Derimot har andre kilder framstilt ham som sønn av [[Okeanos]] og [[Gaia]], hvilket gjør han til et opphavelig guddom som menneske.<ref>Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]], I.V.2</ref> [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] mente å vite at han var sønn av Eleusinos og Kothonea, noe som kun synes å være en personifisering av kultstedet Eleusis.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'' 147</ref> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.theoi.com/Georgikos/EleusiniosTriptolemos.html «Triptolemos»], ''Theoi Project'' * [https://web.archive.org/web/20150510233455/http://www.mythindex.com/greek-mythology/T/Triptolemus.html «Triptolemos»], ''Greek Myth Index'' {{Gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Personer fra gresk mytologi]] [[Kategori:Greske kulturhelter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon