Redigerer Trieste

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks Italia kommune
|navn=Trieste
|distrikt=
|grensekommuner=[[Duino-Aurisina]], [[Monrupino]], [[Muggia]], [[San Dorligo della Valle]], [[Sesana]] (SLO), [[Sgonico]]
|innbyggernavn=triestini
|nettsted=http://www.comune.trieste.it
|kart=
|karttekst=
}}
'''Trieste''' (italiensk; slovensk/kroatisk ''Trst'', tysk ''Triest'', [[latin]] ''Tergeste'') er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av [[Italia]] med ca. 211&nbsp;184 (2001) innbyggere. Byen ligger like ved grensen til [[Slovenia]] og er hovedstaden i den selvstyrte regionen [[Friuli-Venezia Giulia]] og i [[provinsen Trieste]].

Trieste var en del av [[Østerrike-Ungarn]] i perioden 1867–1918 og var dobbelmonarkiets viktigste havn, men også senter for [[litteratur]] og [[musikk]].

== I dag ==
I dag er Trieste en grenseby der latinsk, slavisk og germansk kultur møtes, og det avspeiles også i den lokale [[dialekt]]en ''triestin'' («triestinsk» - uttales {{IPA|/triɛs'tin/}}, på italiensk ''triestino'').<ref>[https://hrcak.srce.hr/file/135143 Vesna Deželjin: ''Reflexes of the Habsburg empire multilingualism in some Triestine literary texts]</ref> I byen brukes denne dialekten og [[italiensk]], mens det i forstedene og området rundt snakkes [[slovensk]]. Både italiensk og slovensk er likestilt og ansett for å være områdets språk, men det er også en liten andel [[tysk]]språklige i området.

Økonomien bygger på havnen og handel med områdene rundt. Under [[den kalde krigen]] var byen utskilt som [[Territorio libero di Trieste|den frie regionen Trieste]] før den i 1954 ble tilbakeført til Italia.

== Historie ==
[[Fil:Karte Triest.png|thumb|left|Kart over Trieste fra 1888]]

Byen var en del av [[Romerriket]] og fikk status som koloni av [[Julius Cæsar]]. Mot slutten av romertiden ble byen i [[476]] et [[Østromerriket|bysantinsk]] militært støttepunkt. I 788 ble byen en del av det [[Frankerne|frankiske]] kongedømmet. Fra 1081 hadde byen en løs forbindelse med [[patriarken av Aquileia]] og utviklet seg til å bli en fri middelalderstat mot slutten av [[1100-tallet]]. Etter to århundrer med krig mot den mektige naboen [[Republikken Venezia|Venezia]], som okkuperte byen 1369–1372), overleverte byens innbyggere den til hertug [[Leopold III]] av Østerrike, mens byen fikk status som selvstyrt helt til 1600-tallet.

I løpet av disse årene økte byens betydning som havneby og [[Karl VI av det tysk-romerske rike|Karl VI]] garanterte Trieste som en [[frihavn]] i 1719, en status byen beholdt fram til 1. juli 1891. Under Karl VI etterfølger, [[Maria Theresia]], startet en god periode for byen.

== Napoleonskrigene ==
Trieste ble okkupert av franske tropper tre ganger under [[Napoleonskrigene]], i 1797, 1805 og 1809. Ved den siste okkupasjonen ble byen lagt inn under [[Illyriske provinser|De illyriske provinsene]] av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] sammen med den øvrige østlige kysten av Adriaterhavet. I denne perioden mistet Trieste statusen som frihavn og det selvstyret den hadde hatt tidligere.

Etter Napoleonskrigene fortsatte byens vekst og den ble hovedstad i regionen [[Küstenland]].  Byens betydning som havne- og verftsby ble understreket ved dannelsen av rederiet Lloyd Triestino i 1836 og at det ble anlagt jernbane til Venezia i 1857.

== 1900-tallet ==
På begynnelsen av 1900-tallet var Trieste en sentral by i europeisk kulturliv og kjente kunstnere som [[James Joyce]], [[Italo Svevo]] og [[Umberto Saba]] bodde der i perioder. Sammen med [[Trento]] ble byen et senter for [[irredentisme]]n, som gikk inn for samling av de italiensktalende områdene innen den nye staten [[Italia]].

Da Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning etter [[første verdenskrig]] ble Trieste overført til Italia i (1920) sammen med hele Venezia Giulia-området. Dette førte imidlertid til at byen mistet mye av sin tidligere betydning og nå var blitt redusert til en grenseby. Den slovenske befolkningen, som utgjorde rundt 25 %, ble undertrykket av [[fascisme|det fascistiske regimet]], noe som førte til uroligheter.

== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig]] ble byen skadet både av [[Partisan (militær)|partisaner]] og [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] bombing. Da [[Den italienske sosialrepublikk]] ble opprettet 23. september 1943, ble byen en del av denne. Tyskerne overførte imidlertid området til en egen okkupasjonssone, sammen med blant andre byene [[Gorizia]] og [[Ljubljana]], kalt ''[[Operationszone Adriatisches Küstenland]]'' («Operasjonssone Adriaterhavskysten» under ledelse av den [[Østerrike|østerrikske]] ''[[Gauleiter]]'' for [[Kärnten]], Friedrich Rainer.<ref>{{Kilde www |url=http://ktnv1.orf.at/stories/438703 |tittel=Døde virkelig Friedrich Rainer? ''Kaernten.de |besøksdato=2013-07-22 |arkiv-dato=2014-08-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140807134901/http://ktnv1.orf.at/stories/438703 |url-status=yes }}</ref> Under denne okkupasjonen ble den eneste [[konsentrasjonsleir]]en på italiensk grunn - [[Risiera di San Sabba]] - opprettet i utkanten av Trieste.

Ved krigens avslutning besatte den anti-fascistiske gruppen ''[[Comitato di Liberazione Nazionale]]'' byen 30. april 1945, mens jugoslaviske styrker under kommando av [[Josip Broz Tito]] rykket inn dagen etter. Disse startet etableringen av en kommunistisk administrasjon, men styrker fra ''[[New Zealand]] 2nd Division'' rykket inn 2. mai og befant seg der sammen med de jugoslaviske styrkene. 5. mai åpnet de jugoslaviske styrkene ild mot pro-italienske demonstrasjoner fra byens befolkning og drepte fem mennesker. 12. juni tvang de newzealandske styrkene de jugoslaviske styrkene til å trekke seg ut.

Trieste ble [[symbol]] på [[etterkrigstiden]]s grensekonflikt mellom Italia og Jugoslavia som kulminerte i «Trieste-krisen» høsten [[1953]], regnet som den første [[kalde krig]]-konfrontasjonen i Europa.<ref>[https://searchworks.stanford.edu/view/13339169  Dimitrijević, Bojan: ''The Trieste Crisis 1953: the first Cold War confrontation in Europe]</ref> De allierte kunngjorde som sin hensikt at området skulle deles mellom Italia og Jugoslavia, og italienernes frykt for at Trieste skulle overgis til Jugoslavia, skapte uro. Ikke minst reagerte de da det allierte styret, som hadde forbudt politiske demonstrasjoner, lot pro-jugoslaviske demonstranter marsjere gjennom gatene 14. oktober 1953. Situasjonen eksploderte 3. november da Trieste feiret byens [[skytshelgen]] San Giusto - St. Justus<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/8225860/justus-of_trieste St. Justus av Trieste, ''findagrave.com]</ref> og 35-årsdagen for de italienske troppenes innmarsj i Trieste i 1918. [[Ordfører]] Gianni Bartoli<ref>[https://www.anvgd.it/50-anni-fa-moriva-gianni-bartoli-sindaco-di-trieste-nel-difficile-dopoguerra/ Minneord over Gianni Bartoli, 50 år etter «Trieste-krisen»]</ref> lot heise det italienske flagg over [[rådhus]]et i Trieste. De allierte fjernet flagget og skal ha brent det offentlig. Den følgende dag gikk folk gjennom gatene i protest med italienske flagg<ref>[https://icharta.com/1953-napoli-corteo-di-studenti-a-favore-di-trieste-italiana-foto-18x13-cm/ Foto av studentens flaggtog, Trieste i november 1953]</ref> og ble angrepet av britisk politi som skjøt inn i mengden og drepte seks sivile,<ref>[https://www.ilgiornalediudine.com/cronaca/5-novembre-1953-i-moti-per-trieste-italiana-gli-ultimi-martiri-del-risorgimento/ De seks som ble drept]</ref> den ene en fjorten år gammel gutt. Mange ble såret.<ref>[https://istria-fiume-dalmatia.blogspot.com/2016/10/making-trieste-slavic-ethnic-cleansing.html ''The Revolt of Trieste]</ref> De allierte tok i bruk [[vannkanon]]er for å spre mengden som samlet seg utenfor kirken San Antonio Taumaturgo; men de fulgte også etter folk som søkte tilflukt inne i kirkebygget, åpnet ild og såret flere. Mengden begynte nå å kaste stein mot politiet som svarte med å skyte ned og drepe Pietro Addobbati.<ref>[https://www.turismofvg.it/art-and-culture/church-of-st-anthony-thaumaturge Kirken S. Antonio Taumaturgo, Trieste]</ref> Biskop Antonio Santin<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsantin.html Antonio Santin]</ref> grep inn etter kirkeretten, men også dette ble forstyrret av militæret. 6. november var skoler og arbeidsplasser stengt. Britenes general John Winterton (1898-1987)<ref>[https://generals.dk/general/Winterton/Thomas_John_Willoughby/Great_Britain.html «John Winterton»,] [[Oxfordshire]] & [[Buckinghamshire]] ''Light Infantry</ref> som var guvernør for Trieste-området, nektet ifølge ordfører Bartoli å motta byens øvrighet og skal ha uttalt at han ville ha undersøkt saken, om de hadde henvendt seg skriftlig.<ref>Mappe 3030/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> 6. november 1953 okkuperte amerikanske tropper byen for å skape ro. 8. november kunngjorde USA og Storbritannia at Trieste ville bli tilbakeført til Italia. 26. oktober 1954 skjedde dette,<ref>[https://istria-fiume-dalmatia.blogspot.com/2016/10/making-trieste-slavic-ethnic-cleansing.html ''The Revolt of Trieste]</ref> og de amerikanske soldatene som da forlot området, overrakte i en seremoni biskop Santin en liten kirke de hadde bygget.<ref>[https://thecatholicnewsarchive.org/?a=d&d=SLR19541029-01.2.110&e=-------en-20--1--txt-txIN-------- ''The St Louis Review'', 29. oktober 1954]</ref>

Ordfører Gianni Bartoli skrev etterpå en tresiders rapport til [[Forente Nasjoner]] om det som skjedde disse dagene «''som følge av USA og Storbritannias beslutning av 8. oktober om å trekke sine tropper ut av sone A og overlate denne til Italia''». 13. november ba Triestes bystyre FN om å gripe inn. 17. november 1953 protesterte Triestes bystyre mot «''metodene de allierte myndigheter og sivilt politi, under kommando av britiske offiserer, tok i bruk mot fredelige demonstranter''». En kopi ble sendt til norske kommuner, med oppfordring om at også de ville sende protest. Finansrådmann [[Olav Breck]] i [[Bergen]] konkluderte 20. januar 1954: «''I sirkulære fra borgermesteren i Trieste meddeles at bystyret besluttet å protestere ettertrykkelig mot de metoder de allierte myndigheter og det sivile politi hadde betjent seg av for å forhindre befolkningen fra å demonstrere...menneskeliv gikk tapt...Etter finansrådmannens mening vil det ikke høve å gi noen uttalelse som gir uttrykk for et standpunkt...En avgjørende innvending er at saksforholdet er framstilt bare fra én side. Subisidiært anbefales at saken sendes byforbundet med bemerkning om at en evt. meningstilkjennegivelse fra norsk side bør komme fra forbundet og ikke fra de enkelte byer.''»<ref>Mappe 3030/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> De falne i «Trieste-krisen» minnes årlig.<ref>[https://www.arcipelagoadriatico.it/ricordare-i-moti-del-novembre-1953-per-trieste-italiana/ Minnedager for «Trieste-krisen», 2023]</ref>

== Det frie området Trieste ==
{{Utdypende|Territorio libero di Trieste}}
I 1947 ble Trieste en uavhengig stat, ''[[Territorio libero di Trieste]]'', under administrasjon av den britiske generalløytnant Terence Airey. Denne statsdannelsen ble de facto oppløst i 1954 da byen ble overført til Italia, mens de sørlige territoriene ble overført til Jugoslavia.

Grensespørsmålene med [[Jugoslavia]] og minoritetenes status ble endelig regulert i [[Osimotraktaten]] fra 1975.

== Galleri ==
<gallery>
File:CastelloMiramare.jpg|Slottet Miramare
File:Trieste Canal-Grande.jpg|Kanal
File:San Giusto 09.jpg|Katedralen San Giusto
File:Stadtzentrum Triest.jpg|Byen
File:PiazzaUnità 1.jpg|Rådhuset
|Fyr
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Trieste}}
* [https://web.archive.org/web/20061205072446/http://www.navytrieste.com/ Velkommen til Trieste (italiensk-engelsk webside)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Friuli-Venezia Giulia]]
[[Kategori:Trieste| ]]
[[Kategori:Kommuner i provinsen Trieste]]