Redigerer Triaksialkabel

'''Triaksialkabel''', ofte benevnt som '''Triax''', er en [[kabel]] med en indre ledere omringet av to leder adskilt med isolasjon.

Triax var fra starten av 1990-årene til ca. 2010 standarden for å forbinde systemkameraer med sine kamerakontrollenheter (CCU) i [[kringkasting|TV-produksjon]]. Kabelen kan forsyne kameraet med strøm, styringssignaler (KK), videosignal fra kameraet, lyd fra kameraet, to-veis kommunikasjon, returlyd, samt et returvideosignal.

I dag blir hybridfiberkabel med strøm (kjent som kamerafiber) brukt til samme formål. Det finnes konvertere mellom triax og kamerafiber, slik at ferdigkablet triax-infrastruktur på eksempelvis fotballstadion eller kulturanlegg fortsatt kan benyttes med moderne utstyr som bruker hybridfiber. Dette var mer vanlig å bruke i overgangsperioden mellom disse to teknologiene ca. 2012<ref>{{Kilde www|url=https://nrkbeta.no/2012/02/17/speilrefleks-wirecam-og-snowboard/|tittel=Speilrefleks, wirecam og snowboard|besøksdato=2021-01-30|forfattere=|dato=|verk=NRKbeta|forlag=|sitat=}}</ref>, men brukes fortsatt blant annet i [[Holmenkollen]] for å produsere vintersport, der det ligger triax ferdigkablet på arenaen.

Ettersom at triaksialkabel er kobber i motsetning til fiberoptisk som bruker lys, møter man raskere på begrensninger når det gjelder kabellengder. Dette avhenger av mengde data som baseres på oppløsningen kameraene er konfigurert til. I [[Standard-definition television|SD-oppløsning]] er det uproblematisk å ha kabelstrekk på 250–300 meter. I [[High-definition television|HD-oppløsning]] derimot, vil man oppnå signaltap ved kabelstrekk som overstiger ca. 125m. Til sammenligning kan moderne hybridfiber strekkes flere kilometer.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kabler]]