Redigerer Treungenbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Treungenbanen
| bilde = Bøilefos bro 2.jpg
| bildetekst = Bøylefoss bru
| land = Norge
| type = Jernbane
| system = 
| status = Nedlagt
| start = [[Arendal]]
| slutt = [[Treungen]]
| stasjoner = 17
| åpnet = 1908 (til Froland)<br />1913 (til Treungen)
| nedlagt = 1967
| eier = [[Bane NOR]] ([[Nelaug stasjon|Nelaug]]–[[Simonstad stasjon|Simonstad]])
| operatører = [[Norges Statsbaner|NSB]] (1908–1967)
| type trafikk = Passasjertog/Malmtog
| lok = 
| kjørestrøm = 15 [[Volt|kV]], 16 ⅔ [[Hertz|Hz]] <br />(Nelaug–Arendal (1996))
| sporvidde = 1435 mm
| lengde = 92 km
| lengde dobbeltspor = 
| minste kurveradius = 
| største stigning = 
| høydeforskjell = 
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
{{kart|lat=58.85|lon=8.57||zoom=8}}
'''Treungenbanen''' (opprinnelig '''Arendal–Åmlibanen''') er jernbanestrekningen mellom [[Arendal stasjon|Arendal]] i [[Aust-Agder]] og [[Treungen stasjon|Treungen]] i [[Nissedal]] kommune i [[Telemark]]. Den nedre del av banen er i drift som [[Sidelinje (tog)|sidebane]] til [[Sørlandsbanen]] og kalles i dag gjerne [[Arendalsbanen]]. Arendalsbanen er omtalt i en egen artikkel, mens denne artikkelen handler om banens første historie, som en selvstendig jernbane fra Arendal til Treungen, og om sidebanen fra Nelaug til Treungen som ble nedlagt i september [[1967]]. Banen ble opprinnelig åpnet som Arendal–Åmlibanen til [[Åmli stasjon|Åmli]] i 1910, men ble i 1913 forlenget til Treungen, og byttet etter hvert navn til Treungenbanen.

== Historie ==
[[Fil:Tveitsundbanen 2.jpg|thumb|Treungenbanen langs Nidelva. {{Byline|Anders B.Wilse/Norsk Folkemuseum}} ]]
[[Fil:Rutebok for Norge 1950 - en side.jpg|thumb|Ruteplan for Treungenbanen publisert i [[Rutebok for Norge]], desember 1950]]
Treungenbanen ble planlagt og bygd av [[Norges Statsbaner|NSB]] som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Agder)|Nidelva]]. Arendal–Åmlibanen ble vedtatt bygget til [[Åmli]] i [[1894]], og strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk for midlertidig trafikk i [[1908]]. I [[1910]] kunne banen åpnes til Åmli, og i [[1913]] var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen, og det var fra dette tidspunktet banen først fikk navnet ''Tveitsundbanen'', som etter kort tid ble endret til ''Treungenbanen''.  

[[Tunnel]]en ved [[Arendal stasjon]], [[Barbu]]tunnelen, samt to bruer over Nidelva var de største enkeltarbeidene på banen. Den ene brua ble oppført som en [[fagverksbru]] ved [[Froland kirke]], den andre brua er [[Bøylefoss bru]] en [[steinhvelvsbru]] ved [[Bøylefoss]].<ref>Bjerke og Tovås, s. 25</ref>

Mulighetene for forlengelse videre til [[Fyresdal]] ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra [[Rise i Arendal|Rise]] til [[Grimstad]]. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet [[Grimstadbanen]]. 

Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for [[smalspor]]et drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for [[normalspor]]. 

[[Sørlandsbanen]] nådde [[Nelaug stasjon|Nelaug]] i [[1935]], og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.

I [[1946]] ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. [[Søftestad gruver]] var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i [[Europa]], særlig til [[Tyskland]]. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i [[1965]] ble driften av Søftestad gruver innstilt. I [[1967]] vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. [[Riksvei 41]], som også kalles ''Telemarksvegen'', følger på strekningen fra Åmli til fylkesgrensa mot Telemark for en stor del den gamle jernbanetraseen. [[Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag]] startet sommeren 1967 opp rutebiltrafikken som skulle erstatte banen, og det ettefølgende selskapet [[Telemark Bilruter]] kjørte kombinertrute mellom Arendal og [[Vrådal]] fram til 1. januar 2017, da strekningen på grunn av anbud ble delt i flere delstrekninger med bussbytte i Åmli.<ref name="vtb2017-01-03" />

== Kulturminner ==
[[Fil:Rise stasjon.jpg |thumb|200px|[[Rise stasjon]]]]
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om [[kulturminne]]r.
 
På [[Rise stasjon]] er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. 

Den tidligere stasjonsbygningen på [[Åmli stasjon]] brukes som folkebibliotek.

[[Sandå stoppested]] på Treungenbanen ble fredet i 2002. [[Fredning]]en omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt [[Ivar Næss]] har tegnet bygningene som ble oppført i [[1913]]. Bygningene brukes i dag til boligformål.

[[Gaukås stasjon]] ble totalskadd av brann 1. august [[2008]]. Bygningen var fraflyttet på grunn av en konflikt mellom eierne og et nærliggende lokalt søppeldeponi.

== Linjekart ==
{{BS-tabell
|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier|start1=nei
|vis2=H|tekst2=historikk|start2=ja}}
}}
{{JBS|exKBHFa|''336,08 km''|''[[Treungen stasjon|Treungen]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Heimdalsvegen''|''(1941)''|vis=H}}
{{JBS|exBHF|''330,61 km''|''[[Tjønnefoss stasjon|Tjønnefoss]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Ilekleiv''|''(1930)''|vis=H}}
{{JBS|exhKRZWae||''[[Høgefoss]] bru''|''(41 m)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Lomsdalen''|''(1935)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Nes''|''(1935)''|vis=H}}
{{JBS|exTUNNEL2||''Espebu''|''(58 m)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''324,34 km''|''[[Gaukås stasjon|Gaukås]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Bjorevja''|''(1947)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''318,88 km''|''[[Øy stoppested|Øy]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Liskjeringa''|''(1949)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''313,42 km''|''[[Sandå stoppested|Sandå]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Bjørnebakk''|''(1936)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''308,93 km''|''[[Seljås stoppested|Seljås]]''|''(1913)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Epletveit''|''(1948)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Ferjesundet''|''(1952)''|vis=H}}
{{JBS|exBHF|''303,15 km''|''[[Åmli stasjon|Åmli]]''|''(1910)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''298,66 km''|''[[Vallekilen stoppested|Vallekilen]]''|''(1910)''|vis=H}}
{{JBS|exTUNNEL2||''Kløvfjell''|''(186 m)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Kløvfjell''|''(1955)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Kauneberget''|''(1911)''|vis=H}}
{{JBS|exHST||''Måmoen''|''(1928)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''292,89 km''|''Suplandsfoss''|''(1944)''|vis=H}}
{{JBS|exHST|''290,69 km''|''Simonstadhaugen''|''(1955)''|vis=H}}
{{JBS3|KDSTa|exSTR|||[[Bergene Holm|Nidarå Trelast]]|vis=H}}
{{JBS3|KDSTa||||[[Bergene Holm|Nidarå Trelast]]|altvis=h}}
{{JBS3|hKRZWae|ENDExa|||[[Nidelva (Agder)|Straumen]]|(ca. 40 m)|vis=H}}
{{JBS3|hKRZWae|ENDEa|||[[Nidelva (Agder)|Straumen]]|(ca. 40 m)|altvis=h}}
{{JBS3|STR|DST||289,69 km|[[Simonstad stasjon|Simonstad]]|(1910)}}
{{JBS3|STRl|ABZg+r}}
{{JBS|TUNNEL2||Fiskådal|(71 m)}}
{{JBS|eHST||''Øynes''|''(1949)''|vis=H}}
{{JBS|eDST|''282,50 km''|''Nelaug gamle stasjon''|''(1910)''|vis=H}}
{{Arendalsbanen}}
|}

* [[Treungen]] het Tveitsund til 1926
* [[Nelaug stasjon|Nelaug]] var stoppested til 1935

== Se også ==
* [[Arendal stasjon]]
* [[Sørlandsbanen]]
* [[Arendalsbanen]]
* [[Grimstadbanen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="vtb2017-01-03">{{Kilde avis |tittel=Siste tur til Sørlandet |avis=[[Vest-Telemark blad]] |dato=2017-01-03 |sider=10–11}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl
| utgivelsesår=2004
| tittel=Banedata 2004
| utgivelsessted=Oslo / Hamar
| forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb
| side=266–270
| isbn=82-90286-28-7
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010
}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bjerke, Thor og Ove Tovås | redaktør= | utgivelsesår= 1989 | artikkel= | tittel= Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen | bind= | utgave=  | utgivelsessted=Oslo | forlag=Norsk jernbaneklubb | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019061848001}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Frøstrup, Johan Christian og Asbjørn Dahl | redaktør=  | utgivelsesår= 2013 | tittel= På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= 9788291495484 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112048019}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jernbaneverket.no/jernbanenettet/stasjonsoversikt/Arendalsbanen/ Jernbaneverkets stasjonsliste]
* [http://www.varden.no/article/20080801/NYHET/851316842/1003/ Varden: Gaukås stasjon totalskadd av brann]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.info-iata.no/ Nettside om konflikten mellom eierne av Gaukås stasjon og Indre Agder og Telemark Avfallsselskap] {{Wayback|url=http://www.info-iata.no/ |date=20130422205645 }}
* [http://www.openstreetmap.org/browse/relation/1710495/ Treungenbanen i openstreetmap.org]

{{Norske jernbanestrekninger}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frolands historie]]
[[Kategori:Åmlis historie]]
[[Kategori:Samferdsel i Nissedal]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge kun brukt av godstog]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Arendalsbanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Telemark]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Agder]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1908]]
[[Kategori:1908 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1967]]
[[Kategori:Ivar Næss]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Arendal]]
[[Kategori:Byggverk i Nissedal]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Froland]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Åmli]]
[[Kategori:Telemarks samferdselshistorie]]
[[Kategori:Aust-Agders samferdselshistorie]]
[[Kategori:Nissedals historie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Agder]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Telemark]]

[[en:Treungen Line]]