Redigerer Treuhandanstalt

[[Fil:Berlin Alexanderplatz - Haus der Elektroindustrie.jpg|thumb|Treuhandanstalt hadde sine kontorer i Haus der Elektroindustrie på [[Alexanderplatz]] i [[Berlin]].]]'''Treuhandanstalt''', kort '''Treuhand''', var en føderal institusjon i [[Tyskland]], underlagt det føderale finansministeriet, som hadde som oppgave å privatisere eller avvikle tidligere [[Volkseigentum]] (folkeeiendom) på territoriet til det tidligere [[DDR]]. Treuhandanstalt arbeidet fra 1990 til 1994.

==Historie==
Organisasjonen ble grunnlagt i mars [[1990]], før gjenforeningen. Initiativet til etablering av et holdingselskap («Treuhandgesellschaft») for alle folkeeide bedrifter kom fra borgerbevegelsen [[Demokratie Jetzt]] som hadde til mål å sikre DDRs folkeeid formue til befolkningen. Under [[regjeringen de Maizière]] fikk Treuhnadanstalt oppgaven å privatisere, sanere eller nedlegge bedriftene. På 1. juli 1990 var 8500 bedrifter med mer enn fire millioner arbeidsplasser underlagt Treuhandanstalt. Etter Tysklands gjenforeningen ble bedriftene privatisert eller avviklet. Salgene skjedde vanligvis under verdi. 

I [[1991]] ble presidenten for Treuhandanstalt, [[Detlev Karsten Rohwedder]], myrdet i et attentat av den venstreekstreme terrororganisasjonen [[Rote Armee Fraktion|RAF]]. CDU-politikeren [[Birgit Breuel]] ble ny president. [[31. desember]] [[1994]] ble Treuhandanstalt oppløst.

==Eksempler på privatisering==
===Kaligruven i Bischofferode===
''Mitteldeutsche Kali AG'' eide gruven i [[Bischofferode]] og var i 1993 underlagt ''Treuhandanstalt''. [[Kaliumklorid|Kalisaltet]] som ble utvunnet i gruven i Bischofferode hadde høy kvalitet og ble eksportert til [[kunstgjødsel]]produsenter i flere vestlige land som [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Finland]], [[Danmark]], [[Østerrike]] og [[Norge]]. Og prosessene til disse gjødselprodusentene krevet denne typen kalisalt fra Bischofferode. Gruven i Bischofferode hadde ihvertfall ikke noe avsetningsproblem. 

For å overta og nedlegge gruven i Bischofferrode ble en «fusjon» mellom den vesttyske ''Kali+Salz AG'' og den østtyske ''Mitteldeutsche Kali AG'' organisert som førte til en av de største [[arbeidskamp]]ene i Tyskland. 

I beynnelsen ble fusjonskontrakten hold hemmlig. Etter protester fra Bischofferodes gruvearbeiderne som delvis gikk i [[sultestreik]] ble det lovet at en advokat til gruvearbeiderne får se kontrakten. Arbeiderne nominerte advokaten og politikeren [[Gregor Gysi]] hvoretter næringsministeren [[Günther Rexrodt]] tok løftet tilbake. Men etter en stund ble innholdet til kontrakten likevel kjent:
''Kali+Salz AG'' blir formell en del av ''Mitteldeutsche Kali AG'' slik at den kan nyte subvensjonenen for Øst-Tyskland. Men ''Kali+Salz AG'' beholder likevel 51% av aksjene og ''Treuhandanstalt'' beholder 49%. I tillegg forplikter seg ''Treuhandanstalt'' å erstatte de første tre år 90% av mulige defisiter, det fjerde året 85% osv.

Den 31. desember 1993 ble gruven lagt ned.

===Salg av GRW Teltow===

I 1990 solgte ''Treuhandanstalt'' bedriften GRW (''Geräte- und Reglerwerk'') i [[Teltow]]  for èn [[Tysk mark|DM]]. Mens revisorer bedømte bedriftens verdi på 73 million DM hvorav verdien til grunnstykket ble bedømt på 53 million DM. Bedriften var gjeldfri. Bedriften ble stengt for å selge til syvende og sist grunnstykke videre. 

==Litteratur==
* Klaus Boers, Ursula Nelles, Hans Theile, ''Wirtschaftskriminalität und die Privatisierung der DDR-Betriebe,'' Baden-Baden, 2010, ISBN 978-3-8329-5600-4.
* Klaus Huhn, ''Raubzug Ost: Wie die Treuhand die DDR plünderte,'' Berlin 2010, ISBN 978-3-360-01808-3.
* [[Christa Luft]], ''Die Lust am Eigentum: Auf den Spuren der deutschen Treuhand,'' Zürich, 1996, ISBN 3-28002-308-4.
* Siegfried Wenzel, ''Was war die DDR wert? Versuch einer Abschlussbilanz,'' Berlin 2009, ISBN 978-3-360-00940-1.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske organisasjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1990]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]