Redigerer Tresnitt

[[File:Hnizdovsky printing demonstration.jpg|thumb|300px|Den ukrainsk-amerikanske billedkunstneren [[Jacques Hnizdovsky]] (1915–1985) viser tresnitteknikken i form av en utskåret trykkplate og ferdig trykk på papir. Foto fra Canada på 1960-tallet.]]
[[Fil:Durer Revelation Four Riders.jpg|thumb|''[[Apokalypsens fire ryttere]]'' av [[Albrecht Dürer]] fra [[1498]] er et detaljert tresnitt i ca. [[A3-papir|A3]]-størrelse. Tresnitt-teknikken hadde sin storhetstid i [[middelalderen]] og  en av de fremste ]]
[[File:The_Great_Wave_off_Kanagawa.jpg|thumb|«Den store bølgen ved Kanagawa» (fra serien ''De 36 Fuji-prospekter'') av den japanske tresnittmesteren [[Katsushika Hokusai]] (1760–1849). Fargetresnitt i [[ukiyo-e]]-sjangeren. Original i [[Metropolitan Museum of Art]], New York]]
[[File:Kirchner - Bildnis Otto Mueller.jpg|thumb|[[Ernst Ludwig Kirchner]]s «Portrett av [[Otto Mueller]]» fra [[1915]]]]

[[File:N Astrup-St. Hans-bål.jpg|thumb|[[Nikolai Astrup]]s »[[Sankthansbål]]» er et tresnitt med [[lavering]], det vil si trykk påført et gjennomsiktig lag av fortynnet tusj eller akvarell.]]
'''Tresnitt''' er en av de eldste [[grafikk|grafiske]] trykkteknikkene for [[bilde]]r. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av [[tre]]. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir laget ved hjelp av denne teknikken. 

Tresnitt-metoden hadde en storhetstid som kunstform og reproduksjonsteknikk i [[middelalderen]] og [[tidlig moderne tid]] i Europa, det vil si fra [[1400-tallet]] til [[den industrielle revolusjonen]]. Teknikken ble særlig brukt for å lage [[illustrasjon]]er i bøker og ettbladstrykk. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet. 

[[Xylografi]], også kalt trestikk, er tresnitt skåret ut i tett, hard endeved som gir finere linjer og detaljer. Teknikken var vanlig for bilder i bøker og blader på 1800-tallet.

== Teknikk og typer ==
{|
|[[File:Hnizdovsky cutting CopperBeech.jpg|thumb|170px|left|Hnizdovsky lager tresnittet «Copper Beech» («Blodbøken») 1985. Lysbrune områder på treplata viser det som allerede er skåret bort, de mørkbrune det som gjenstår. Felt med svart trykkfarge blir stående urørt og dermed opphevet som på et trykkstempel.]]

Tresnitt er et [[Høytrykk (grafikk)|høytrykk]], det vil si at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til [[dyptrykk]], hvor de innrissede linjene gir avtrykket. Motivet i bildet skjæres derfor ut på en planslipt treplate. Alt som skal være hvitt, skjæres bort med kniv eller [[huljern]], og motivet blir stående igjen i opphøyet [[relieff]]. Trykksverte påføres treplaten med [[valse]]r, og ved trykking overføres trykksverte fra treplatens opphøyde partier til [[papir]]et. 

=== Xylografi ===
:''Se egen artikkel for [[xylografi]]''
Xylografiet eller trestikket er i prinsippet det samme som tresnitt, men fordi treet i trykkplaten er hard endeved, blir detaljene i bildet mye finere. Xylografi ble særlig populært som trykkteknikk for billig massetrykk på [[1800-tallet]] og la grunnlaget for den moderne kulørte presse.

=== Fargetresnitt ===
Ved [[fargetresnitt]] skjæres det gjerne ut en trykkplate for hver eneste farge. [[Edvard Munch]] lagde imidlertid fargetresnitt ved å skjære opp motivet og trykkplata i grove biter, valse delene inn i forskjellige farger og sette bitene sammen som i et puslespill før han trykte bildet. Fargetresnitt ble en populær uttrykksform i Norge i tiåret etter andre verdenskrig, og man snakker gjerne om [[Den norske fargetresnittskolen|en norsk fargetresnittskole]].
|}
== Historikk ==
{|
|[[File:Woodcut, early demo.jpg|thumb|left|Tysk tresnitt av [[Jost Amman]] [[1568]] som forenklet viser hvordan en grafiker skjærer motivet i en trykkplate og en annen påfører det trykksverte og [[Håndkolorering|farger]].]]

Tresnitt ble vanlig sist på 1300-tallet for å lage [[spillekort]] og [[blokkbøker]]. Omkring midten av 1400-tallet hadde teknikken blitt et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel, en utvikling som toppet seg med den tyske kunstneren [[Albrecht Dürer]]s verk på 1500-tallet. Det eldste bevarte daterte tresnittet ble utført i 1423 av en ''S&nbsp;Kristoffer'' og oppbevares i Manchester i England. Like før 1450 utviklet [[Johannes Gutenberg]] [[boktrykkerkunsten]] i Europa. Han benyttet løse, enkeltstående bokstavtyper i metall istedenfor å skjære ut hver hele bokside i én trykkplate. Dermed ble det mye enklere å bygge opp ord og tekster i ulike bøker. Oppfinnelsen ble et verktøy som revolusjonerte trykking av bøker og dermed spredning av informasjon. Fra da av ble tresnitt brukt til [[illustrasjon]]er i bibler og andre bøker.

Tresnittet fikk imidlertid konkurranse fra [[kobberstikk]]et allerede på 1400-tallet. Det var en grafisk [[dyptrykk]]steknikk der man risset fine linjer i en kobberplate og oppnådde større detaljer og [[skravering|skraverte]] gråtoner. Tresnittet ble fra da av gradvis den billigste og enkelste illustrasjonsmetoden. Den ble brukt blant annet i [[folkebøker]] og andre populære trykk. På 1700- och 1800-tallet var tresnitt den vanligste trykkteknikken for håndkolorerte [[kistebrev]], billige ettbladstrykk med enkelt utførte illustrasjoner og korte tekster laget for folk flest. De nye illustrasjonsteknikkene xylografi og [[litografi]] overtok tidlig på 1800-tallet nesten helt for tresnittet. Teknikken opplevde en oppblomstring på 1800-tallet gjennom den engelske kunsthåndverkeren [[William Morris]] og andre. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet. Særlig tyske [[ekspresjonisme|ekspresjonister]] som [[Ernst Ludwig Kirchner]] og [[Erich Heckel]] skapte verk med en kraft og originalitet mange mener ikke hadde blitt oppnåd siden Dürers tid.

I [[Kina]] og [[Japan]], særlig gjennom den populære sjangeren [[ukiyo-e]], har tresnittkunsten lenge holdt et spesielt  høyt nivå i forfinede fargetresnitt. Blant annet [[Vincent van Gogh]] lot seg inspirere av japanske fargetresnitt.

=== I Norge ===
Flere store norske kunstnere har arbeidet med tresnitt ved siden av [[malerkunst|maleri]] og andre teknikker. Det gjelder både [[Nikolai Astrup]],  [[Gustav Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. [[Same|Samiske]] [[John Savio]] arbeidet vesentlig med tresnitt. 
|}

== Se også ==
* [[Xylografi]], tresnitt med finere linjer skåret ut i en trykkplate av hard endeved
* [[Blokktrykk]] (ettbladstrykk), enkel metode for å trykke bilder på papir eller tekstil, tilsvarer tresnitt
* [[Linoleumssnitt]], høytrykk med trykkplate av linoleum
* [[Høytrykk (grafikk)|Høytrykk]], grafisk trykkemetode der de fargede partier i et motiv er skåret som et opphevet relieff på trykkplaten
* [[Den norske fargetresnittskolen]], norsk billedkunstretning 1935-1965

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grafikk]]
[[Kategori:Kunsthåndverk]]




[[fi:Taidegrafiikka#Puupiirros]]