Redigerer Trell

[[Fil:Stories of Beowulf slave stealing golden cup.jpg|thumb|[[Beowulf]]s trell stjeler et beger fra den sovende [[drage]]n, som dermed hevner seg på omgivelsene inntil Beowulf og Wiglaf lykkes i å drepe den. [[1908]].]]
En '''trell''' ([[norrøn]]: ''þræll'')<ref name="vikings">{{cite book|author=Junius P Rodriguez, Ph.D.|title=The Historical Encyclopedia of World Slavery. vol 1. A - K|url=http://books.google.com/books?id=ATq5_6h2AT0C&pg=PA674|year=1997|publisher=ABC-CLIO|page=674}}</ref> var norrøn betegnelse på [[slave]]<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/thrall%27s?r=14 ''Thrall'' Random House Unabridged Dictionary, 2009]</ref> eller [[livegne]] i [[Skandinavia|skandinaviske land]] i [[vikingtiden]]. Norrøne og [[viking]]er plyndret og reiste på tvers av [[Europa]]; de fanget ofte mennesker fra militært underlegne folkeslag, men tok flest treller i plyndringstokt på [[De britiske øyer]]. Trellene var hovedsakelig fra [[Vest-Europa]], derav mange [[frankere]], [[angelsaksere]] og [[keltere]]. Mange [[Irland|irer]] og [[skotter]]<ref>The Other Inside: Icelandic Identity and Foreigners in the "Ilendingasogur" p154 discusses Scottish slaves in Iceland. ProQuest 2008</ref> ble brukt i ekspedisjoner for å befolke [[Island]].<ref>See [http://www.mnh.si.edu/vikings/voyage/subset/iceland/history.html Iceland History]</ref><ref>Historical Dictionary of the Vikings By Katherine Holman p252 scarecrow press 2003 discusses that both Scottish and Irish slaves were in Iceland</ref> Norrøne tok også [[Tyskere|tyske]], [[Baltere|baltiske]], [[Slavere|slaviske]] og [[latin]]ske slaver.

Vikinger holdt noen treller som tjenere, og solgte flest slaver i de [[Østromerriket|bysantinske]] og [[Den arabiske verden|islamske]] markeder.<ref>{{cite book|author=McCormick (Michael)|title=New Light on the 'Dark Ages', How the Slave Trade Fuelled the Carolingian Economy|year= 2002|publisher=Oxford University Press, on behalf of Past & Present|page=17–54}}</ref><ref>{{cite book|author=Valante (Mary A.)|title=The Vikings in Ireland: Settlement, Trade and Urbanisation|year= 2008|publisher=Four Courts Press, Dublin|page=58-59}}</ref>

Treller var en av de [[Sosial lagdeling|laveste samfunnslagene]] i skandinaviske samfunn, og drev oftest med ufaglært arbeid. Vikingslavehandelen forsvant gradvis på [[1000-tallet]], da vikingene bosatte seg i europeiske områder de en gang plyndret. De konverterte livegner til kristendom, og ble en del av den lokale befolkningen.<ref name="vikings" /> Trellsystemet ble avskaffet midt på [[1300-tallet]] i Skandinavia.<ref>Niels Skyum-Nielsen, "Nordic Slavery in an International Context," ''Medieval Scandinavia'' 11 (1978–79) 126-48</ref>

==Etymologi==
Trell kommer fra norrøn ''þræll'', som betyr «ufri person i en annens tjeneste».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=trell&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Trell»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. [[UiB]].</ref> Norrønt ''þræll'' er avledet av germansk ''*þrahila-'', «løper»,<ref>de Caprona, Yann: ''Norsk etymologisk ordbok''. 5. opplag, [[Kagge Forlag]] (2014). s. 1223</ref> av den [[urgermansk]]e roten *''þreh-'', som betyr «å løpe». [[Gammelhøytysk]] hadde et [[Kognat (lingvistikk)|kognat]], ''dregil'', med samme betydning (av [[gotisk (språk)|gotisk]] ''þragjan'' - «å løpe»).<ref>https://www.etymonline.com/word/thrall</ref>

==I skandinaviske samfunn==
=== Hedensk tid ===
Trellene var det laveste arbeiderlaget i skandinavisk samfunn. De var opprinnelig nordeuropeere som ble ført i trelldom på grunn av [[gjeld]], som tapende part i [[krig]], eller som barn av tidligere treller. Treller i Skandinavia hadde ingen rettigheter, og deres leveforhold varierte utfra deres eier. Trellehandel som krigsbytte var en viktig del av vikingøkonomien. Vikingene førte slaver fra [[Baltikum]] til [[Konstantinopel]], og de tok slaver på [[Irland (øy)|Irland]] og førte dem til arabiske land, hvor hvite treller var en svært populær handelsvare. 

Om en manns nærmeste kvinnelige slektninger hadde noen form for ulovlig samliv, hadde mennene rett til hevn, enten samværet hadde skjedd med hennes samtykke eller ei. Tatt på fersk gjerning, kunne den skyldige drepes uten at [[frende]]nes hans hadde rett til bøter («han lå ugild»). Men mens en fri mann hadde rett til å hevne sine tretten nærmeste kvinnelige slektninger (dvs. de kvinnene han hadde [[arverett]] etter), hadde en trell drapsrett kun for krenkelse av sin kone og datter. Og om en fri kvinne hadde ligget med en trell, skulle hun gå i [[kongsgård|kongens gård]] som trellkvinne, og kjøpe seg fri med tre mark. Hvis en kvinne som fikk barn utenfor ekteskap, ikke ville oppgi faren, ble det antatt at han var trell. Da måtte hun gå i kongsgård og kjøpe seg fri, men «det barn behøver ingen frihet», det ble født som trell.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 300), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref>

Trellen var en ting mer enn en person. Selgeren skulle garantere tre ting: At trellen ikke led av smittsom sykdom, ikke stjal av melken, og holdt seg ren i klærne. Eieren stod ansvarlig for trellens  handlinger. Gjorde en trell seg skyldig i en misgjerning, skulle han utleveres til offentlig pisking, om eieren da ikke betalte boten for ham. Trellen skulle ikke straffes slik at han satte livet til, men skjedde det, skulle alle trelleeierne i bygden være med på å dekke tapet. En trell som stjal, skulle [[Halshugning|halshugges]] om han var nordmann, men piskes i hjel om han var utlending. Trellkvinner ble mildere behandlet. For første gang [[tyveri]] ble det ene øret skåret av, neste gang det andre øret, og tredje gang nesen. «''Da heter hun stuve og nuve og kan stjele så mye hun vil.''» Ingen fri nordmann kunne gjøres til trell i Norge, medmindre han ikke kunne betale sin gjeld, og ætten nektet å hjelpe. Da kunne en mann tvinges i trelldom til gjelden var betalt. En gjeldstrell kunne ikke selges videre, og en kvinne kunne ikke gjøres til gjeldstrell uten sin families samtykke.<ref>Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 301)</ref>
 
[[Høvding]]er på [[Island]] røvet iblant hverandres kvinner for å øve press på motstanderen. Man vet også at kvinner kunne være med på å planlegge sine egne [[bortføring]]er. Så sent som i 1170-årene utstedte erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] et brev der han lyste i [[bann]] alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, men også refset de kvinner som lokket til seg medsøstre for å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs mot [[Island]], der det var underskudd på kvinner. Kvinnerov må ha vært et merkbart problem også i Norge, ettersom erkebiskopen engasjerte seg i det.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>

Trelleholdet i Norge var trolig på sitt høyeste ca. år [[1000]]. Hvor stort omfang det hadde, er umulig å si med sikkerhet. Selv om det finnes estimater om så mange som tredve slaver per hushold, eide de fleste familien kun én til to slaver.<ref>{{cite book| author = P.H. Sawyer| title = Kings and Vikings: Scandinavia and Europe AD 700–1100| url = https://archive.org/details/kingsvikingsscan00sawy| year = 2002| publisher = Routledge| isbn = 978-0-203-40782-0| page = [https://archive.org/details/kingsvikingsscan00sawy/page/39 39] }}</ref> Den [[England|engelsk]]e ''[[Domesday Book]]'' fra [[1086]] oppgir at 9% av den totale engelske befolkningen var slaver, men dette trenger ikke å si så mye om norske forhold. I tidlig [[middelalder]] ble [[prest]]ene ofte rekruttert blant trellene. [[Gulatingsloven]] fra første halvdel av 1100-tallet sier at hvis prestene bryter biskopenes påbud, skal de bøte for det, for «''prestane skal styrast med hogg''», en formulering som oftest ble brukt om treller. Men i løpet av det første århundret etter kristningen av Norge gikk prestene gradvis over til å bli respekterte samfunnsmedlemmer som også kunne gifte seg inn i etablerte familier.<ref>[[Sverre Bagge]]: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 84), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

[[Tormod Kark]] er en av de få treller vi kjenner navnet på. Hans eier var [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] som ble forfulgt av Olav Trygvasson og denne utlovte belønning til den som tok livet av Håkon. Håkon jarl forutså hva som kunne skje, og advarte Kark som likevel drepte Håkon jarl. Men han fikk ingen annen belønning enn at han selv ble drept.<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_Trygveson ''Olav Tryggvasons saga'', 48-50]</ref> Men historien om drapet på Kark inngår trolig i rekken av [[Bibelen|bibelske]] tilpasninger,<ref>[http://bora.uib.no/handle/1956/647?locale-attribute=no Sverre Bagge: «Helgen, helt og statsbygger - Olav Tryggvason» (s. 23)]</ref> påvirket av at [[kong David]] lot amalekitten drepe fordi denne hadde drept kong [[Saul]] - selv om Saul var Davids verste fiende og attpåtil så hardt såret at han selv hadde bedt amalekitten om å få slippe å seigpines mer.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?query=ORbIqHmcj1JetNxN5t7D2aq59TMTVNpzigvdU9XP1FjA9TyePW+/zw==] «Da sa han: Still deg over meg og gi meg dødsstøtet! For jeg er i dødskrampe, men fortsatt i live.» i [[2. Samuelsbok]] 1,9</ref>

Trellene selv stod ikke under kongens lov. Da stormannen [[Asbjørn Sigurdsson Selsbane]] dro sørover for å kjøpe ekstra korn av sin morbror [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]] i et uår, fikk han først avslag fordi kong [[Olav den hellige]] hadde innført forbud mot korneksport fra [[Vestlandet]] på grunn av den dårlige høsten. Men så omgikk Erling forbudet ved å la nevøen kjøpe korn som Erlings treller hadde dyrket. Treller hadde lov å skaffe seg egen inntekt på denne måten, og et forbud rettet mot frie bønder, omfattet ikke dem.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 36), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

På tross av samfunnslagsystemet kunne treller oppleve en større grad av sosial mobilitet. Når en fri person ble gjort til slave, ble vedkommende snauklipt, fikk nytt navn og ofte en ring rundt [[hals]]en. Når en trell ble frigjort, ble halsringen fjernet, derav ordet «frihals», som i kristen [[terminologi]] ble til «[[frelse]]». Vedkommende skulle feire med et frelses[[øl]]. Treller kunne bli frigjort av sin overherre når som helst, bli frigjort i et [[testament]], eller til og med kjøpe sin egen frihet. Med en gang en trell ble frigjort ble han en «[[løysing]]» – et medlem av et mellomledd mellom slaver og frimenn. Som løysing var han og hans barn like fullt nokså avhengige av sin tidligere eier. Avhengighetsforholdet ble kalt «[[tyrmsel]]» (''þyrmsl''). Blant annet fikk de ikke motarbeide vedkommende; i så fall risikerte de å bli slaver igjen.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 20)</ref> Hvis en løysing ikke hadde noen etterfølgere, ville hans tidligere overherre arve hans land og eiendom.<ref>''[[Eyrbyggja Saga]]'', kapittel 37</ref>

Loven slo fast at treller ikke rår for noe kjøp, uten [[kniv]]en sin. Det ble likevel forutsatt at han kunne legge seg opp penger og kjøpe seg fri. Da holdt han løsningsgilde som markering av sin frihet. Etter det var han løysing, men fikk ikke vende seg mot sin tidligere herre på noe vis. I så fall mistet han sin frihet og sin eiendom. Løysingens sønner var også bundet av slik [[lojalitet]], og først løysingens sønnesønn var fullt ut fri mann.<ref>Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 302)</ref> 

Før [[Alltinget]] på Island var opprettet i [[930]], ble bonden på gården Blåskog øst for [[ting (forsamling)|ting]]et på Kjalarnes, dømt [[fredløshet|fredløs]] for drapet på en annen bondes trell eller løysing. Jorden hans ble konfiskert og gjort til [[tingsted]] for hele Island.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 60-61)</ref>

Selv om treller og frigjorte menn ikke hadde stor økonomisk eller politisk makt i Skandinavia, hadde de fortsatt en [[mannebot]], som betyr at det var en bot for å drepe en trell ulovlig.<ref>{{cite book| author = P.H. Sawyer| title = Kings and Vikings: Scandinavia and Europe AD 700–1100| url = https://archive.org/details/kingsvikingsscan00sawy| year = 2002| publisher = Routledge| isbn = 978-0-203-40782-0| page = [https://archive.org/details/kingsvikingsscan00sawy/page/43 43] }}</ref>

=== Etter kristendommens innførelse ===
Trellehandelen ble endret med [[kristendommen]]s ankomst til Skandinavia. Selv om [[Hedenskap|hedenske]] slaver var godkjent av [[den katolske kirke]], var det å gjøre kristne til slaver ansett som en [[synd]]; dermed førte [[kristningen av Norge|kristningen av Skandinavia]] til at behovet endret seg til ikkekristne treller. Innen vikingtidens slutt i [[1066]] bestod trellebefolkningen av få kristne, men heller slaviske og skandinaviske hedninger. Kristne skandinaver hadde ''de facto'' [[monopol]] på trellehandelen, siden [[Skandinavia]] fortsatte å ha en stor hedensk befolkning. I Skandinavia forsvant slaveriet i løpet av 1100-tallet, men trellenes frigjøring var ingen kampsak for kirken.

Klarte en løysing ikke sine forpliktelser, skulle man grave en grav på [[kirkegård]]en og sette ham og hans kone i den. Den tidligere eieren skulle ta opp igjen den lengstlevende og fø ham eller henne siden.<ref>Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 302)</ref> 

I [[1043]] ble [[Hallvard Vebjørnsson]], sønnen til en lokal adelsmann i distriktet [[Lier]], drept mens han forsøkte å beskytte en trellkvinne fra menn som beskyldte henne for tyveri. Kirken støttet hans handling sterkt, og anerkjente han som martyr. Han ble kanonisert som [[Sankt Hallvard]], [[Oslo]]s [[skytshelgen]].<ref>[http://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=658 ''St.&nbsp;Hallvard'' in Catholic Online. (2009)]</ref>

I løpet av tidlig [[middelalder]] ble trellehold gradvis avviklet. I [[biskop]] [[Absalon]]s testament fra [[1201]] hører vi at han satte trellene sine fri: «''Eskil badesvein skjenket han friheten. Likeså de kvinnene som Niels staller har tatt inn fra frihet til trelldom, skal, hvor de enn finnes, skjenkes friheten sammen med sine barn. Den kvinnen som ble tatt inn fra Bjäre [[herred]] i [[Skåne]], ga han friheten tilbake tillike med hendes barn.''»<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Absalon/testamente.htm Biskop Absalons testament]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Slaveri]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/mennesker/0801-treller-bonder-og-elite.html Treller, bønder og elite], artikkel om lagdelingen i vikingtidssamfunnet i Skandinavia hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Slaveri]]