Redigerer
Trekantfart
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Triangular_trade.png|miniatyr|Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt.]] '''Trekantfart''', '''trekanthandel''' eller '''triangelfart''' betyr at skip trafikkerer en trekantrute, men begrepet brukes som regel om en bestemt trekantrute i [[Atlanterhavet]], [[1700-tallet]]s fart mellom [[Europa]], [[Afrika]]s vestkyst og [[Karibia]]. Denne type [[skipsfart]] og [[handel]] ble drevet av de fleste europeiske sjøfartsnasjoner. Mer konkret gikk denne farten ut på å transportere varer fra Europa til Vest-Afrika for salg der, kjøpe [[slaver]] som ble transportert over Atlanterhavet til Karibia eller andre steder i [[Sør-Amerika|Sør]]- eller [[Nord-Amerika]] (se [[den transatlantiske slavehandelen]]), og så transportere [[sukker]], [[bomull]], [[tobakk]], fargetre, [[mahogny]] m.m. hjem til Europa. == Bakgrunn == For skipene hadde denne farten to fordeler. Det ene var at man seilte med naturkreftene vind og strøm hele veien rundt, [[passatvind]]en mot Afrika, med [[den ekvatoriale strøm]] vestover mot Amerika og med vestavinden og [[Golfstrømmen]] tilbake til Europa. Den andre fordelen var at man hadde last hele den lange veien rundt i trekanten, det ga fortjeneste og man slapp å ta om bord ballast av sand og jord. Det var imidlertid også en mengde skip i dette handelssystemet som spesialiserte seg på enkelte ruter; særlig kunne dette være aktuelt for skip som ble brukt i transatlantisk slavehandel. Enkelte av disse skipene ble så «ødelagt» av slavenes etterlatenskaper (o.a.) under transporten at de knapt var brukbare til annet. Et viktig poeng var også at slike skip fikk et negativt rykte etter hvert som motstanden mot slavehandelen begynte å spre seg på slutten av 1700-tallet. Trekanthandelen var ifølge professor [[Rolf Hobson]] ekstremt lukrativ.<ref>Hobson 2015, s. 106</ref> Av europeiske byer som særlig er forbundet med trekantfarten er [[Liverpool]] den viktigste. [[Danmark-Norge]] gjorde seg også gjeldende i denne farten, med [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] i [[København]], handelsfort på [[Gullkysten]] og [[kolonier]] med sukkerplantasjer i Karibia, [[Saint Croix]], [[Saint Thomas]] og [[Saint John]]. Det danske slaveskipet [[SS «Fredensborg»|«Fredensborg»]] forliste [[1. desember]] [[1768]] ved [[Tromøy]] utenfor [[Arendal]] etter å ha gjennomført nesten en hel runde i trekantfarten. Vraket ble funnet av dykkere i [[1974]]. En av dykkerne, [[Leif Svalesen]] har seinere arbeidet med å dokumentere skipets virksomhet og sammenhengen det inngikk i. Trekanthandelen over Atlanterhavet illustrerer hvordan Europa, Afrika og Amerika ble vevd tett sammen i et økonomisk verdenssystem. Men den atlantiske trekanthandelen hadde også sine forbindelser til [[Asia]]. Fra [[India]] hentet britiske skip bomullstøyer for videre salg i Afrika, ettersom det ikke var noe annet sted i verden hvor det det ble lagd så gode og billige stoffer. Og uten [[sølv]] fra [[Mexico]] og [[Bolivia]] ville ikke europeiske land hatt penger til å kjøpe varer for i [[Kina]]. == Se også == * [[Det brandenburgske afrikanske kompani]] * [[Dansk-norsk slavehandel]] * [[Svensk slavehandel]] * [[SS «Fredensborg»]] == Referanser == <references /> == Litteratur == * Eliassen m.fl.: ''Tidslinjer 1'', Aschehoug, 2007, s. 243. * [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6 * Johan Kloster: ''Tekster til utstillingen «Med slaver, elfenben og gull», som vises på [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]]''. * [[Leif Svalesen]]: ''Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av [[Johan Kloster]].'' 240s. J.W.Cappelens forlag 1996. ISBN 8202154812 / 82-02-15481-2 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.slavevoyages.org The Transatlantic Slave Trade Database], en portal til data om trekantfartens og den transatlantiske slavefartens historie (engelsk)]. * [http://www.brown.edu/Research/Slavery_Justice/documents/SlaveryAndJustice.pdf Report of the Brown University Steering Committee on Slavery and Justice] * [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1322-slavehandelen-og-slaveriet.html Slaveri hjemme og ute], om [[dansk-norsk slavehandel]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Internasjonal handel]] [[Kategori:Handelsruter]] [[Kategori:Skipsleder]] [[Kategori:Afrika]] [[Kategori:Amerika]] [[Kategori:Slavehandel]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon