Redigerer Tregrense

[[Fil:Tree line.jpg|mini|Alpin tregrense i bakgrunnen. I områdene nærmest ser en overgangen mellom området hvor trær vokser og området hvor det ikke vokser trær. Veksten er hemmet, ensidig på grunn av kulde og vind.]]
'''Tregrense''' betegner grensen øverst mot høyfjellet eller ytterst mot kysten der enkeltvise trær naturlig kan vokse.<ref name="Aarnes (2013)"/> Den må ikke forveksles med [[skoggrense]]n, som gjerne ligger {{nowrap|20–30 meter}} lavere enn tregrensen og defineres som at høyden av trærne må være mer enn 2–3 meter og tettheten mellom trærne mindre enn 30 meter.<ref name="Aarnes (2013)"/> Det er i hovedsak klimatiske forhold, særlig temperatur og vind, som bestemmer tregrensen. Den stiger med fjellmassivenes høyde og mot kontinentale strøk, og synker med høyere [[breddegrad]] og mot kysten.

Tregrensen og skoggrensen er noen av de skarpeste vegetasjonsgrensene i naturen.

== Tregrense i Norge ==
I [[Norge]] ligger tregrensen høyest i [[Jotunheimen]], for eksempel i [[Utladalen]], på 1200 m over havet, mens den bare er et par hundre meter ut mot kysten på [[Vestlandet]]. I [[Nord-Norge]] er det mange steder ikke vekstgrunnlag for trær (tregrensen er 0 m).<ref name="Hvidsten (2018)"/>

== Arktisk tregrense ==
Den arktiske tregrensen er grensen for trær mot [[Arktis]]. I [[Alaska]] og [[Canada]] har [[kvitgran]] og [[svartgran]] omtrent samme nordgrense, men de to treslagene har ulike økologiske krav. Enkelttrær av [[amerikalerk]] vokser noen steder like langt nord, men danner ikke bestander. Noen få steder i østlige Canada danner [[balsamedelgran]] skoggrensen. [[Furuslekten|Furuarter]] danner aldri den arktiske skoggrensen i [[Nord-Amerika]].<ref name="tuk" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Sakari Tuhkanen
| tittel=Trädgränsen och klimatet
| publikasjon=Naturen
| utgivelsesår=1982
| bind=106
| side=85–94
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381014_001
| issn=0028-0887}}</ref>

Lengst øst i [[Sibir]] mot [[Beringhavet]] danner [[sibirsk dvergfuru]] tregrensen, selv om den sjelden har treform. [[Mongollerk]] dekker store områder i sentrale og østlige Sibir. I Vest-Sibir og [[europeisk Russland]] overtar [[sibirlerk]]. Den vokser ikke helt nord til tregrensen som i dette området dannes av [[gran]] og [[furu]]. I [[Fennoskandia]] danner [[fjellbjørk]] og [[osp]] skoggrensen ettersom bartrær ikke trives i det fuktige klimaet med kjølige somre. Fjellbjørk vokser også i nordlige og sentrale deler av [[Uralfjellene]], i munningen til [[Ob]], på [[Island]] og sørvestlige [[Grønland]] og i [[Skottland]].<ref name="tuk" />

[[Kamtsjatkabjørk]] vokser i store bestander og danner tre- og skoggrensen i fjellene mot [[Stillehavet]] på [[Kamtsjatka]], [[Kurilene]], [[Sakhalin]] og [[Hokkaido]]. I fjellene i sørlige Alaska vokser [[grønnor]] (subsp. ''crispa'') i et belte over bartrærne [[sitkagran]] og [[fjellhemlokk]]. Lengst øst i Sibir danner ''[[Salix arbutifolia]]'' tregrensen, og ''[[Populus suaveolens]]'' vokser nesten like langt nord. I Nord-Amerika vokser [[amerikaosp]], [[balsampoppel]] og noen [[Bjørkeslekten|bjørkearter]] nesten like langt nord som bartrærne, og i Alaska finnes det bestander av balsampoppel nord for bartrærne.<ref name="tuk" />

== Se også ==
* [[Skoggrense]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hvidsten (2018)">{{Kilde avis|tittel=Fakta om tregrensa|url=https://www.vestviken24.no/fakta-om-tregrensa/x/5-83-93517|avis=[[Tønsbergs Blad]] ([[Vestviken 24]])|dato=2018-01-16|besøksdato=2019-04-23|etternavn=Hvidsten|fornavn=Jan Erik}}</ref>

<ref name="Aarnes (2013)">Halvor Aarnes (2013) [https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/t/tregrense.html Tregrense]. ''Botanisk- og plantefysiologisk leksikon''. Institutt for biovitenskap, UiO, 28. okt. 2013. Besøkt 2019-12-19.</ref>
</references>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Botanikk]]