Redigerer Trefningen på Midtskogen

{{koord|60|52|35.8|N|11|28|4.6|E|type:city_region:NO-15|vis=tittel}}
{{Infoboks slag
|navn = Trefningen ved Midtskogen 
|bilde= Map over Midtskogen.jpg
|konflikt = [[Andre verdenskrig]] 
|dato = [[10. april]] [[1940]] 
|sted = Gården Midtskogen i [[Elverum]] 
|resultat = [[Norge|norsk]] seier 
|part1 = {{flagg|Norge}} [[Norge]] 
|kommandant1 = [[Olaf Helset]] 
|styrke1 = 90 soldater,<br /> 2 Colt M/29-mitraljøser 
|tap1 = 3 skadet{{Sfn|KHist|1953|s=38}} 
|part2 = {{flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]
|kommandant2 = [[Eberhard Spiller]] † 
|styrke2 = Ca. 100 fallskjermjegere 
|tap2 = 2-6 drepte,{{Sfn|KHist|1953|s=38}}{{Sfn|Hauge|1978|s=46}} ukjent antall skadet 
| lat = 60.8766
| long = 11.4679
| kart_navn = Hedmark
| kart_stedsnavn = Midtskogen
}}
'''Kampene på Midtskogen''' var en trefning mellom [[Norge|norske]] og [[Tysklands historie (1933-1945)|tyske]] styrker under [[angrepet på Norge i 1940]], [[10. april]] [[1940]]. Den tyske styrken var samlet av [[Attaché|flyattachéen]] Spiller, målet var å ta kong [[Haakon VII]] og norske politikere til fange. Kampene skjedde ved gården Midtskogen, som da lå ved hovedveien mellom [[Hamar]] og Elverum (nåværende [[fylkesvei 1809]]), omtrent fem kilometer vest for [[Elverum (tettsted)|Elverum sentrum]]. Trefningen endte med at de tyske styrkene trakk seg tilbake etter å ha tapt 2–6 mann og med et ukjent antall sårede. De norske styrkenes seier i trefningen bidro til at konge og regjering slapp unna de tyske styrkene.

== Opptakten til trefningen ==
{{se også|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
På grunn av [[senkingen av «Blücher»]] hadde kongen og [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] sluppet unna tyskernes opprinnelige plan om å ta dem til fange i morgentimene [[9. april]] 1940. De hadde [[Flukten fra Oslo etter 9. april 1940|flyktet]] sammen med [[Stortinget]] til [[Hamar]]. Dette var en strek i tyskernes planer, og det forhindret at den norske motstanden mot okkupasjonsmakten endte slik den gjorde i [[Danmark]], der konge og regjering tidlig ble satt ut av spill.{{Sfn|Hauge|1978|s=39}}

Ved 1700-tiden 9. april startet den tyske [[hauptmann]] (kaptein) og [[Attaché|luftattaché]] [[Eberhard Spiller]] sammen med ca. 100 fallskjermjegere som hadde landet på Fornebu tidligere på dagen, nordover mot Hamar på jakt etter kong Haakon, statsminister [[Johan Nygaardsvold]], stortingspresident [[C.J. Hambro]] og Bondepartiets [[Jon Sundby]].{{Sfn|Thomassen|2023|s=94 og 95}} De kjørte i Spillers legasjonsbil, en privat bil, en norsk militærlastebil og to busser.{{Sfn|KHist|1953|s=24 og 25}} Ved [[Sinsen]] kapret de to busser, og de tyske soldatene ble da fordelt på de fire bussene.{{Sfn|KHist|1953|s=24 og 25}} I hver av bussene var det mellom to og fire mitraljøser. Ved [[Kalbakken]] stoppet de i tjue minutter og kontrollerte sivile kjøretøyer. Her ble den norske kapteinen Øyvind Øy skutt og drept da han grep etter sin pistol.{{Sfn|KHist|1953|s=24 og 25}}

Tyskene ble obervert da de passerte [[Kløfta]], og general [[Jacob Hvinden Haug]] varslet Hærens overkommando som holdt til på [[Eidsvoll landsgymnas]]. Beskjeden ble gitt videre til Hamar, og kongen, regjeringen og Stortinget forflyttet seg videre til [[Elverum]]. Senere på kvelden avholdt Stortinget møte på [[Elverum folkehøgskule]] der [[Elverumsfullmakten]] ble formulert. 

På ordre fra generalstabssjef [[Rasmus Hatledal]] ble det forberedt sprenging for blokkering av veien langs Mjøsa sør for [[Tangen stasjon]].{{Sfn|KHist|1953|s=24 og 25}} Tyskerne rakk å passere før sprengningen kunne utføres. Det ble også satt opp veisperring sør for Hamar, men nordmennene trakk seg tilbake før det ble større kamp.{{Sfn|KHist|1953|s=27}}{{Sfn|Thomassen|2023|s=96}}

Da tyskerne skjønte at kongen og regjeringen hadde reist videre, fortsatte de mot Elverum ved 01-tiden om natta.{{Sfn|Thomassen|2023|s=96}} Ved Midtskogen kom det til kamp. Der lå styrker fra [[Terningmoen]], herunder et rekruttkompani fra [[Hans Majestet Kongens Garde]], i tillegg til en del lokale skytterlagsfolk, i stilling. I alt ca. 90 mann. De norske styrkene ble ledet av [[major]] [[Olaf Helset]] som da var fungerende sjef ved [[Skyte- og vinterskolen for infanteriet]]. [[Oberst]] [[Otto Ruge]], som da var generalinspektør for infanteriet og som neste dag ble utnevnt til kommanderende general, var også til stede på Terningmoen.{{Sfn|Hauge|1978|s=42}}

== Selve trefningen ==
Sjefen for Østoppland Infanteriregiment nr. 5, Hans Sommerfeldt Hiorth, beordret på eget initativ sperringer ved Midtskogen og Sagstua som ligger med to-tre kilometers mellomrom vest for Terningmoen.{{Sfn|KHist|1953|s=22}} Begge steder er det bruer over elva Terninga. Styrker fra gardekompaniet var på plass med 25–30 mann begge steder ved 20-tiden om kvelden. Etter midnatt kom det i tillegg en improvisert avdeling på rundt 60 mann fra Terningmoen. Ved Midtskogen var styrkene utstyrt med to [[Colt’s Manufacturing Company|Colt]]-[[mitraljøse]]r og [[Krag-Jørgensen]]-geværer. Det var klarvær, kuldegrader og over en halv meter snø.<ref name="midtskogen1978">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Midtskogen 9.april 1940: utgitt til minnehøytidelighetene Midtskogen-Elverum 9. april 1978 : [i anledning av] Hærjubileet 1978 | utgivelsessted = Elverum | forlag = [Østoppland forsvarsdistrikt, Østoppland infanteriregiment nr. 5] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448112 | side = }}</ref> 

Formålet med sperringen ved Midtskogen var å stoppe bilene og tvinge tyskerne til fots ut i den dype snøen, hvorpå de kunne bli stoppet ved Sagstua. Mitraljøsene skulle skyte mot sperringen, mens geværene skulle brukes til å gi ild fra flankene.{{Sfn|KHist|1953|s=22}}

Sperringen ved Midtskogen ble laget med tømmerstokker på brua over Terninga, to militære lastebiler i snøkanten på hver side av veien like vest for brua og to andre lastebiler kilt mellom disse. Trafikken var så stor på Hamarvegen den natta at det ble en flere hundre meter lang kø med biler, og tyskerne ble stoppet lenger vest enn planlagt da de kom ved halv to-tiden.{{Sfn|Hauge|1978|s=42}}

Den tyske styrken forlot Hamar kl 1:00 natt til 10. april, og de nådde Midtskogen mellom 1:30 og 2:00. De norske styrkene åpnet ild da tyskernes biler stanset. Tyske soldater forsøkte å ta seg frem til Midtskogen gård der det ble kraftig skuddveksling. Tyskerne kom til Midtskogen gård rundt klokken 3:00.<ref name="midtskogen1978" />

Dermed ble ikke den opprinnelige planen effektiv, og fløytroppene måtte forflyttes. Mens dette foregikk åpnet tyskere kraftig ild. [[Sporlys]]granater satte låven i brann og lyste opp de norske styrkene som lå omkring gården. Én hest og fem kyr brant inne. Det ble skuddveksling mellom fløytroppene og tyskerne, som var for langt unna til å kunne beskytes med mitraljøsene som var ved stallen på gården. Men snart kunne man se tyskere rykke fram langs bilkolonnen foran sperringen, men mitraljøsene virket ikke i den sterke kulda. Etter febrilsk innsats klarte mannskapet få igang den ene så den kunne bestryke området ved alléen der tyske styrker rykket fram. Andre tyskere snek seg fram til gården fra nordsiden. De kastet håndgranater, men de gjorde ikke stor skade i den dype snøen.

Mannskapet ved mitraljøsen gjorde en heroisk innsats, men fikk til slutt ordre om å trekke seg tilbake til Sagstua sammen med de resterende norske styrkene.{{Sfn|Hauge|1978|s=46}} Der samlet styrken seg, og forsterket med mannskap fra [[Krigsskolen]] rykket de fram til Midtskogen igjen. Tyskerne hadde imidlertid da forlatt åstedet og kjørt mot Hamar igjen.{{Sfn|KHist|1953|s=37}}

De norske soldatene fikk kun lette skader i trefningen mens 3&ndash;4 tyske soldater ble drept. Eberhard Spiller ble alvorlig såret i trefningen og døde senere på [[Hamar sykehus]]{{Sfn|KHist|1953|s=37}} under operasjon.
[[Fil:Memorial stone at Midtskogen.jpg|thumb|Minnestein oppført ved Midtskogen.{{byline|Cato Edvardsen}}]]

== Etter trefningen ==
De norske styrkenes seier bidro til at kongen og regjeringen slapp unna de tyske styrkene.{{Sfn|Skodvin|1990|s=52-53}}{{Sfn|Hauge|1978|s=39}} Trefningen viste at det norske forsvaret kunne møte de angripende styrkene på noenlunde like vilkår siden tyskerne ikke kunne dra nytte av sitt moderne overtak med fly og panservogner.

Den tyske retretten fra Midtskogen er ofte blitt beskrevet som en svært negativ hendelse for den norske hæren. Ved bruk av norske soldater som menneskelige skjold (i tillegg til å spille på den ekstremt forvirrede politiske situasjonen landet var i) fikk tyskerne avdeling etter avdeling til å overgi seg og legge ned våpnene. Dette var et stort slag mot den norske hæren som var i ferd med å mobiliseres i det indre Østlandet.{{Sfn|Kristiansen|1990|s=31-37}}{{Sfn|Hauge|1978|s=227-229}}

[[Fil:Krigsherjet buss.jpg|miniatyr|En av aluminiumsbussene fra Oslo Sporveier beslaglagt av tyskerne for raidet mot Midtskogen. Her forlatt istykkerskutt i Nittedal, etter et sammenstøt mellom tyske og norske styrker.]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
''Oppgitt kronologisk etter utgivelsesår.''
*{{Kilde bok 
| ref={{SfnRef|KHist}} 
| redaktør=Den krigshistoriske avdeling 
| utgivelsesår= 1953 
| tittel= Krigen i Norge : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen 
| bind= 3 
| utgivelsessted= Oslo 
| forlag=Gyldendal 
| språk=Norsk 
| kommentar= 
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808004 }}
*{{Kilde bok 
| ref={{SfnRef|Hauge}} 
| forfatter=[[Andreas Hauge (forfatter)|Andreas Hauge]] 
| utgivelsesår= 1978 
| tittel= Kampene i Norge 1940
| bind= 2 
| utgivelsessted= Oslo 
| forlag=Dreyer 
| språk=Norsk 
| isbn=82-09-01636-9
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110408005 }}
*{{Kilde bok 
| ref={{SfnRef|Kristiansen}} 
| forfatter= Egil M. Kristiansen
| utgivelsesår= 1990 
| tittel= Da tyskera kom
| utgivelsessted= Stange 
| forlag=Stange historielag 
| språk=Norsk 
| isbn=82-90139-46-2
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081908073 }}
*{{Kilde bok 
| ref={{SfnRef|KHist}} 
| redaktør=[[Magne Skodvin]]
| utgivelsesår= 1990
| tittel= Krig og okkupasjon 1939–1945 
| bind=  
| utgivelsessted= Oslo 
| forlag=Det Norske Samlaget
| språk=Norsk 
| kommentar= 
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082401002#3 }}
*{{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= [[Alf R. Jacobsen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2011
  | artikkel=
  | tittel= Kongens nei
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Vega Forlag]]
  | side=
  | isbn=9788282111591
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
*{{Kilde bok|ref={{SfnRef|Thomassen}}|forfatter=[[Erik Thomassen]] |utgivelsesår=2023 |tittel=Tre desperate uker : Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940|forlag=[[Vigmostad & Bjørke]]|isbn=9788241958854}}

{{Felttoget i Norge i 1940}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Slag under felttoget i Norge|Midtskogen gård]]
[[Kategori:Slag i Norge|Midtskogen gård]]
[[Kategori:Elverums historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1940]]
[[Kategori:1940 i Norge]]