Redigerer Tredreiing

[[Fil:Wood Turning, Gujarat.jpg|miniatyr|Tredreiing på buebenk i Gurajat, India]]

'''Tredreiing''', eller '''svarving''', er et [[håndverk]] som går ut på å forme et roterende emne (også kalt [[arbeidsstykke]]) av tre ved avsponing<ref>{{Kilde www | url = https://snl.no/dreiing|tittel = dreiing|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = SNL|dato = }}</ref> på en [[dreiebenk]] av forskjellig type, ved hjelp av ulike typer håndholdte eller fastmonterte eggverktøy. Håndverkeren kan være en [[tredreier]], en [[blokkmaker]], [[hjulmaker]] eller [[møbelsnekker]], eller ha et annet primæryrke med videre. Det ferdige produktet er som regel, men ikke alltid, rundt.
 
Tredreiing er brukt til å lage alt fra boller og skåler, hjulnav, rokker og blokker til møbeldeler og arkitektoniske detaljer. Dreiebenkene kan være av forskjellige typer og av varierende størrelse. Dreiing kan foregå ved ''diskontinuerlig rotasjon'', hvor det kun skjer avsponing når emnet dreies i én retning, eller ved ''kontinuerlig rotasjon''. Der dreiingen har etterlatt seg spor, kan vi se om en gjenstand er dreid ved den ene eller andre metoden.<ref>Morris 2000</ref> Tredreiing som metode er kjent i [[Europa|Euro]]-[[Asia]] og [[Nord-Afrika]] tilbake til eldre jernalder, og fra [[tidlig nytid|tidligmoderne]] tid i [[Afrika]] sør for Sahara og i [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Nord-Amerika]]. 

==Diskontinuerlig rotasjon==
[[Fil:Drehbank Petosiris.png|miniatyr|Den eldste kjente avbildningen av tredreiing. Petosiris' gravkammer, Tuna el-Gebel, Egypt, første tredjedel av 300-tallet f.kr.]]
[[Fil:Drehbank 13.Jh.png|miniatyr|Tredreiing på vippebenk, Frankrike ca. 1230.]]
Dreiing ved diskontinuerlig rotasjon<ref>{{Kilde www  |url = http://stuartking.co.uk/history-of-the-lathe-part-one-reciprocal-motion/|tittel = History of the Lathe|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = Stuart King|dato = }}</ref> kan utføres på hånddrevne buebenker og stroppebenker, og på fotdrevne vippebenker. Østasiatiske hånd- eller fotdrevne drivaksel-stroppebenker (''Shaft-type strap-lathe''), utgjør en separat tradisjon.<ref>{{Kilde www  |url = https://www.woodspirithandcraft.com/blog/japanese-woodturning-part-one| forfatter = Jarrod Dahl | tittel = Japanese Woodturning - Part One|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = WOODSPIRIT HANDCRAFT
|dato = }}</ref>

=== Buebenk ===
Under dreiing på buebenken skjer rotasjonen ved at en drar en snor festet både rundt arbeidsstykket og til begge ender av en pinne fram og tilbake. 

=== Stroppebenk ===
Stroppebenken, kjennetegnet ved at en hjelper drar en snor surret rundt arbeidsstykket fram og tilbake, finner vi avbildet i et [[egyptisk]] [[hellenistisk]] gravkammer fra kort etter 332 f.kr. Den viser to menn som dreier en møbel-del mens en tredje fullfører en liknende del, trolig med en tverrøks.<ref>Venit 2015: 24.</ref> En beskrivelse av [[Theophilus Presbyter]] fra første fjerdedel av 1100-tallet beskriver et tilsvarende oppsett.<ref>Hawthorne, John G. og Smith, Cyril Stanley (1979). ''Theophilus. On Divers Arts''. Dover Publications.</ref> Dreiing på stroppebenk er demonstrert som tradisjonshåndverk i Nord-Afrika inn i vår tid.

=== Vippebenk ===
Dreiing på vippebenk – en fotdrevet svarvestol med fotbrett og en fjærende stokk forbundet med et snøre eller rem – kan føres tilbake til 1200-tallet. Den eldste kjente illustrasjonen er en fransk illuminasjon fra 1200-tallet. Blant europeiske land var typen i bruk i Norge til inn på 1900-tallet, på Irland var den siste dreieren aktiv inn på 1960-tallet<ref>Morris 2000</ref> og i Romania er den dokumentert på 1990-tallet. Vippebenken har i løpet av den siste generasjonen fått en renessanse. Arbeidsstykket roterer diskontinuerlig: Svarveren setter jernet til emnet når han legger press på fotbrettet og når han slipper opp roterer det motsatt vei. Emnet ble holdt fast mellom faste jernspisser festet i to vanger, hvorav den ene var flyttbar. Om emnet var langt ble snøret slått et par tre ganger rundt selve emnet, men kortere emner ble forbundet med en spindel som snøret ble slått rundt.<ref>Norman 1961: 53</ref>

==Kontinuerlig rotasjon==
I tidligmoderne tid kom det benker der hånd- eller fotkraft ble omsatt til en sirkelbevegelse via en [[krank]], eller ved at en hjelper sveivet et svinghjul som var koblet til arbeidsstykket via belter. Vannkraft, og seinere andre kraftkilder, var godt egnet når man skulle utføre dreiing ved kontinuerlig rotasjon.

== Norge ==
I Norge har dreierfaget vært et beskyttet håndverksfag med mulighet til å være lærling, ta [[svennebrev]] og deretter [[mesterbrev]]. I 1958 var det registrert 12&nbsp;personer som hadde mesterbrev i dreiing og kunne kalle seg dreiermestere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101908148|tittel=Norges håndverksmestere|forlag=Dreyers forl|utgivelsessted=no|side=|sider=1184-1185|kapittel=Dreierfaget|utgivelsesår=1958}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ljungberg, Gert. ''Forme og dreie i norske treslag''. Utg. Landbruksforl.. xx#. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031006125}}.
* Flatum, Ivar. ''Tredreiing : noen praktiske råd om: verktøy, verktøybruk, muligheter, metoder''. Utg. Univ.forl.. no#. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062005132}}.
* Stana, Lars. ''Norsk tredreiing''. Utg. Allehånde. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010021803007}}.
* Rieber, Johannes. ''Tredreiing''. Utg. Universitetsforl.. no. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018110607096}}.
* Enget, Stein Arild. ''Tredreiing som hobby''. Utg. Landbruksforl.. no#. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090100136}}.
* {{Kilde www  | forfatter = King, Stuart | url = http://stuartking.co.uk/history-of-the-lathe-part-one-reciprocal-motion/|tittel = History of the Lathe|besøksdato = 2023-09-29 |utgiver = Stuart King|dato = }}
* {{Kilde artikkel | forfattere = Granlund, John, Helge Søgaard, Hilmar Stigum og Kustaa Vilkuna | tittel = Svarvare| publikasjon = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 17 | år = 1972 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808039 | side = 470-74}}
* {{Kilde bok  | forfatter= Venit, Marjorie Susan  | utgivelsesår= 2015  | tittel= Visualizing the Afterlife in the Tombs of Graeco-Roman Egypt  | forlag=Cambridge University Press | url=https://books.google.no/books?id=SsvZCgAAQBAJ&hl=no&source=gbs_navlinks_s
 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Morris, Carole A. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Wood and Woodworking in AngloScandinavian and medieval York | isbn = | forlag = The Archaeology of York | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110607096 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Rieber, Johannes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tredreiing | isbn = 8200428591 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018110607096 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Böckelmann, Gottfried | utgivelsesår = 2000 | tittel = Håndbok i tredreiing | isbn = 8251205867 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111300018 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Gustafsson, B. Arne | utgivelsesår = 1991 | tittel = Sponfraskillende bearbeiding | isbn = 8256227443 | forlag = NKI | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082001080 | side = }}
* {{Kilde artikkel | forfattere = Norman, G.A. | tittel = Tredreiere og dreiebenker | publikasjon = Årbok for Maihaugen 1957-60 | år = 1961 | sider = 51-80 | utgivelsessted = Lillehammer  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060506029}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
[[Kategori:Teknikk]]
[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]