Redigerer
Tredemølle
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:En Trædemoelle.gif|thumb|Menneskedrevet tredemølle for å male korn.]] [[Fil:Batteuse 1881.jpg|thumb|left|Hestedrevet mølle for å male korn.]] En '''tredemølle''' var et [[redskap]] for å drive en [[mølle]] med [[muskelkraft]], enten det var mennesker eller dyr som holdt [[hjul]]et i gang for å trekke opp vann eller [[kvern]]e korn. I britiske fengsler ble fanger fra 1819 satt til å trå en tredemølle som drev en [[kvernstein]] eller en [[vevstol|vev]], først i [[fengsel]]et i [[Bury St Edmunds]] og i ''[[Surrey]] House of Correction'', i dag omdøpt til ''[[Brixton]] Prison. Rundt 1817 fikk [[ingeniør]]en William Cubitt (1785–1861)<ref>[https://www.bbc.co.uk/programmes/articles/4w8bVrKRqQDP4fKl0b8XzdW/the-dark-history-of-the-treadmill William Cubitt, portrett] i ''[[National Gallery]]</ref> i [[Ipswich]] i oppdrag av en [[magistrat]] i [[Suffolk]] å finne opp noe som kunne sysselsette fangene i Bury St Edmunds. Cubitt tok utgangspunkt i en gammel innretning, tredemøllen, som minnet om et gigantisk hamsterhjul, men Cubitt hadde vrengt det, slik at fangene befant seg <u>utenpå</u> hjulet, noe som gjorde arbeidet vesentlig tyngre for underernærte fanger. De pådro seg dermed ofte skader; [[amming|ammende]] kvinner mistet [[morsmelk|melken]], og flere tredemøller kollapset og forårsaket alvorlige skader og [[dødsfall]]. Bare det å tråkke feil, medførte risiko for tap av lemmer, eller døden. Like fullt var det i 1824 tredemøller i 54 fengsler i [[Storbritannia]], medregnet 3 i [[Wales]]. Også [[Irland]] og [[Australia]] kjøpte dem.<ref>[https://www.open.edu/openlearn/history-the-arts/history/the-legacy-the-victorian-prison-treadmill Rosalind Crone: ''The legacy of the Victorian prison treadmill]</ref> Noen, som tredemøllen i [[Coldbath fengsel]] i [[London]], hadde skillevegger, så fangene stod i hver sin bås, uten å kunne se annet enn veggen foran seg.<ref>[https://www.bbc.co.uk/programmes/articles/4w8bVrKRqQDP4fKl0b8XzdW/the-dark-history-of-the-treadmill ''The dark history of the treadmill'', BBC]</ref> Fangene fikk fem minutters pause etter ti minutters innsats, i åttetimers skift.<ref>[https://aml-group.com/our-world/1o1/ ''Fact 38''] om [[Clerkenwell]]</ref> I ett fengsel drev møllen en diger [[vifte]] som [[ventilasjon]], den «kvernet vind».<ref>[https://www.notechmagazine.com/2010/03/prison-treadwheels.html ''Grinding the Wind, notechmagazine.com]</ref> [[Oscar Wilde]] satt to år i fengsel som straff for å være [[homofili|homofil]]. I dikt beskrev han fangenes tilværelse:<ref>[https://medium.com/@PrismMedia/reckoning-with-darkness-the-treadmills-cruel-beginnings-innovation-and-oscar-wilde-s-suffering-da0ba3edbe62 James Michael Andrews: ''The Treadmill's Harsh Origins'' 8. august 2023]</ref> :''We banged the tins, and bawled the hymns, :''and sweated on the mill; :''but in the heart of every man :''terror was lying still.<ref>[https://www.nytimes.com/wirecutter/blog/history-of-the-treadmill/ Dan Koeppel: ''The Torturous History of the Treadmill,] [[New York Times]]'' 11. juli 2019</ref> Tredemølle som strafferedskap ble innført på [[USAs østkyst]] i årene 1822-24. Det eneste fengselet med en slik mølle i [[delstat]]en [[New York]] var Bellevue, der begge kjønn ble tvunget opp på hjulet for å kverne korn. Angivelig gjorde kvinner det noe bedre enn menn.<ref>[https://www.correctionhistory.org/html/chronicl/nycdoc/html/penitentiary2.html «Big Bellevue complex», ''Penitentiary Origins in the City of New York]</ref> Fangene tråkket i vei på møllen i ti timer daglig (med 20 minutters pause hver time), men ofte plaget av et flirende publikum fra spesielle tilskuerplasser.<ref>[https://www.notechmagazine.com/category/treadwheels-treadmills ''Treadwheels - treadmills, notechmagazine.com]</ref> I Bellevue-fengselet stod tredemøllen i en toetasjes bygg ved 26th Street, i nærheten av [[East River]], og var så beryktet at vokteren James Hardie skrev en bok om den. I ''The History of the Tread-Mill'' hevdet han at det ikke var det pinefulle i innretningen som virket så avskrekkende, men den monotone ustoppelighet den beveget seg med.<ref>[https://www.nytimes.com/wirecutter/blog/history-of-the-treadmill/ Dan Koeppel: ''The Torturous History of the Treadmill, New York Times'' 11. juli 2019]</ref> I England ble tredemøllen en straff heller enn et arbeid for fangene, og den skulle utmåles rettferdig. Dette var innviklet å regne ut, for fangenes slit var avhengig av hvor mange de var på tredemøllen. For å lette utregningen fikk inspektørene en spesiell [[regnestav]] til å utmåle straffen med.<ref>«Straffen ble utmålt i skritt», 'Illustrert vitenskap'' 13/2002</ref> Likevel levde tredemøllen videre til [[1898]] da den ble endelig avskaffet i ''the Prisons Act of 1898.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/transformingsociety/laworder/policeprisons/overview/modernpenalsystem/ ''Moves towards a modern penal system, UK Parliament]</ref> [[Fil:RIAN archive 555848 Testing on treadmill.jpg|thumb|left|En tredemølle til bruk for medisinske tester under [[sommer-OL 1980]].]] Amerikanske fengsler var derimot gått over til andre typer [[tvangsarbeid]], som [[bomull]]splukking, murerarbeid og [[steinbrudd|steinbryting]]. Først på 1960-tallet fikk legen [[Kenneth H. Cooper]] tanken om at innretningen kunne brukes til trening,<ref>[https://www.mentalfloss.com/article/12275/treadmill-originated-prisons ''The Treadmill Originated in Prisons'', januar 2014]</ref> men det er i dag helt omdannet til et belte i bevegelse som en person kan trene på, ved å gå, løpe eller jogge i motsatt retning. == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sportsutstyr]] [[Kategori:Gange]] [[Kategori:Mosjon]] [[fr:Ergomètre#Le tapis roulant d'exercice]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon