Redigerer
Transatlantisk tunnel
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{fremtid|et|prosjekt}} {{referanseløs}} En '''transatlantisk tunnel''' er en teoretisk jernbanetunnel mellom [[Europa]] og [[Nord-Amerika]], foreslått blant andre av [[ingeniør]]ene bak [[Kanaltunnelen|tunnel]]en under [[Den engelske kanal]]. Hvis tunnelen blir bygget vil den enten gå direkte {{formatnum:5000}} km fra [[New York]] i [[USA]] til [[Storbritannia]], eller gå via [[Newfoundland]], [[Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]] og [[Shetlandsøyene]] til [[Storbritannia]] og [[Norge]]. Den vil ikke ligge under havbunnen som vanlige undersjøiske tunneler, men er tenkt som et [[vakuum]]rør som vil flyte ca. 50 meter under havoverflaten. Tunnelen vil bli trafikkert av [[maglev]]tog som kan bevege seg i hastigheter inntil 600 km/t, og turen ''under'' Atlanterhavet vil ta om lag en time. På maks fart vil togene bevege seg raskere enn en kule avfyrt av en pistol. Togene vil kunne nå disse hastighetene på grunn av maglev-teknologien, som eliminerer friksjon, og at rørene toget går gjennom er helt vakuum, noe som fjerner all luftmotstand. For å kunne lage et slikt rør må {{formatnum:54000}} forhåndslagde seksjoner kobles sammen under vann, så tett at røret blir både vann- og vakuumtett. Utsiden av røret må være av [[rustfritt stål]]. Deretter må hver seksjon ankres opp slik at de ligger 150 meter under havoverflaten, som er en ideell høyde for både å unngå båttrafikk og for å få minst mulig trykk. {{formatnum:100000}} slike anker vil være nødvendig. På innsiden av tunnelen vil det gå tre spor. Ett for trafikk mot USA, ett for trafikk mot England og et nødspor. Togene vil ikke ha kontakt med sporene, men sveve over dem ved hjelp av [[magnetisk levitasjon]]. Store vakuumpumper må også monteres slik at det i rørene blir et stabilt vakuum. Et annet problem ingeniørene må ta hensyn til hvis en slik jernbane skal bygges er [[G-kraft|G-kreftene]]. I slike høye hastigheter vil passasjerene oppleve en aksellerasjon på flere G, noe som blir svært ubehagelig. En løsning på dette problemet er at hver passasjer plasseres på roterende seter, og hver togvogn blir som sitt eget lukkede romskip. ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20110927014656/http://dsc.discovery.com/convergence/engineering/transatlantictunnel/interactive/interactive.html Discovery Channel] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jernbanetunneler]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fremtid
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon