Redigerer
Traké
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Osmoderma eremita stigma.jpg|thumb|right|250px|Åpningen i hudskjelettet, til ''trake-systemet'' omtales som [[Stigma (zoologi)|stigma]], slik som hos denne [[Skarabider|skarabiden]], ''[[Osmoderma eremita]]''.]] '''Traké''' eller '''trakéer''' er et nett av tynne rør, såkalte trakérør, og er en del av [[åndedrett]]et til en rekke laverestående dyr. Trakéer finnes hos laverestående dyr, som blant annet [[insekter]] og enkelte [[edderkoppdyr]]. Felles for dyr som har trakéer er at de ikke har en [[lunge]] eller [[gjeller]], hvor kroppen kan ta opp [[oksygen]]. Trakéene forsørger alle kroppens [[celle]]r direkte med atmosfærens oksygen. De større åpningene i [[hudskjelett]]et, til traké-systemet omtales som ''stigmata'' (entall ''stigma'') eller [[spirakler]]. Åpningene finnes vanligvis på alle [[bakkropp]]ens segmenter (ledd). Voksne individer har vanligvis omtrent 10 slike åpninger, eller færre. De ligger vanligvis i overgangen mellom leddene i bakkroppen. Unge larver har, eller har en begynnelse til, 12 par trakéåpninger (spirakler). Fra de større trakérørene forgreiner traké-systemet seg som «dusker», i stadig finere og tynnere greiner, ut til alle kroppens celler. Ut ifra antall trakéåpninger kan en forstå hvordan utviklingen av trakésystemet har vært. Insektenes trakéer oppstod uavhengig av [[Mangefotinger|mangefotingenes]] og [[fløyelsdyr]]enes trakéer, som [[åndedrett]]ets [[Tilpasning (biologi)|tilpasning]] til livet på land. Alle landlevende insekter puster med trakéer, men flere insekter lever i [[vann]] også i sitt voksne stadium, slik som [[vannkalver]]. Disse må opp til vannoverflaten med jevne mellomrom for å hente luft. Noen insekter som har [[Nymfe (zoologi)|larvestadiene]] i vann puster ofte med [[trakégjelle]]r (bladgjeller), blant annet som hos [[vannymfer]], [[døgnfluer]] og [[steinfluer]]. Trakégjeller er ikke lik gjellene hos [[fisk]], men er vanligvis bladformet, tynne, ofte med et lett synlig trakésystem (årenett). {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Entomologi]] [[Kategori:Dyreanatomi]] [[Kategori:Åndedrettssystemet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon