Redigerer Trøys

[[Fil:Trøys_fra_Suherad_i_Telemark._Norsk_Folkemuseum_NF.1906-0444.jpg‎|mini|Trøys dekorert med [[karveskurd]] fra [[Sauherad]] i [[Telemark]], datert [[1754]]. Innskrift: "JEG HOLDER MIG BRA UTI GISTBAA.<ref>gjestebud</ref>/ ION BIØRN SØN HAVER IORT DENNE TRØS DEN 14 MARTS I ANO 1754". Lengde 62 cm. [[Norsk Folkemuseum]]. NF.1906-0444.]]
[[Fil:Trøys_fra_Hægebostad_i_Vest-Agder,_Norsk_Folkemuseum_NF.1898-0617.jpg‎|mini|Trøys med brudefølge malt av [[Guttorm Person Eftestøl]] i [[1832]]. Vi ser [[brud]]en til hest midt på bildet. Trøysen kommer fra [[Hægebostad]], [[Eiken]] i [[Vest-Agder]] og er nå på [[Norsk Folkemuseum]], NF.1898-0617.]]
[[Fil:Trøys, foto Norsk Folkemuseum_NF.1897-0185.jpg|mini|Kobbertrøys datert [[1777]] fra [[Fåberg]] i [[Oppland]]. Innskrift ”IOS [[1777]]”. Trøysen er nå på [[Norsk Folkemuseum]]. NF.1897-0185.]]

'''Trøys''' er et kar som først og fremst er brukt til servering av [[øl]],<ref>{{kilde www |url=http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?soek=tr%C3%B8ys |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131203002436/http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?soek=tr%C3%B8ys |arkivdato=2013-12-03 }} Definisjon fra Norsk Ordbok. Hentet 26. november 2013</ref> men det forekommer også opplysninger om at trøyser er brukt til [[melk]].  De fleste bevarte trøyser er fra [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], Trøyser har form som boller, skåler eller [[trau]] med tut eller nebb til å helle av på en side og ofte et øre eller håndtak på den andre.

Ordet trøys er beslektet med det gammelnorske ordet "trog" og det engelske "through". Dette kan tyde på at trøys opprinnelig er utviklet fra et traulignende kar.<ref>Gjærder (1975) s. 311</ref>  Andre betegnelser som er brukt for denne gjenstandtypen er koks, nebb, skåltrøys, trøs, tuteskål, ølbekar (om oval trøys med værhode) og øltrøys. Det forekommer også drikkekar i fugleform med nebb eller tut, men om dem brukes helst betegnelsen [[ølfugl]].

De fleste trøyser er dreiet eller skåret i tre, og et tilsvarende lagget kar kalles [[trøysask]]. Det er også bevart en gruppe trøyser laget av [[kobber]]. Kobbertrøysene er runde i formen, og de har gjerne et fast deksel over halve åpningen. Denne typen var lite brukt i Norge, og en del kobbertrøysene kan ha kommet hit i nyere tid gjennom antikvitetshandel fra Sverige, der denne typen var mer brukt.

Ølet ble gjerne oppbevart i tønner i kjelleren. Trøyser ble brukt i bygdemiljøer til å hente øl fra tønna, og fra trøysen ble ølet helt over i [[ølbolle]]r eller andre drikkekar. Ifølge tradisjonen har det også blitt drukket fra tuten på mindre trøyser.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gjærder, Per (1975): ''Norsk drikkekar av tre''. Bergen – Oslo – Tromsø
* Østby, Jon Birger (1998): ''Gammelt kobber''. Oslo. ISBN 82-7003-186-0
* Østby, Jon Birger (1983): ''Nomenklatur for drikkestell'', med tegninger av Torill Sand. Oslo

==Eksterne lenker==
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&view=images&new_query=0&q=tr%C3%B8ys&commit=S%C3%B8k Trøyser på DigitaltMuseum]
* [https://kulturnav.org/ff080e49-3fa2-4308-a6d8-704d12c9b2f4 Nomenklatur for drikkestell] {{Wayback|url=https://kulturnav.org/ff080e49-3fa2-4308-a6d8-704d12c9b2f4 |date=20230605094048 }}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401116 Østby, Jon Birger: Gammelt kobber]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Øl]]