Redigerer Trøndersk

[[Fil:Norwegian dialects.PNG|right|thumb|Norge inndelt etter utbredelsen av fire dialektgrupper.{{tvilsomt}} {{legend|#FF8C00|[[Vestlandsk]]}}{{legend|#00FFFF|[[Østlandsk]]}}{{legend|#0000FF|Trøndersk}}{{legend|#FFFF00|[[Nordnorsk]]}}]]
[[Fil:Kløyvd_infinitiv_in_Norwegian_Dialects.PNG|right|thumb|Kartet viser hvilke [[norske dialekter]] som har blitt påvirka av [[jamvekt]]sloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord [[apokope]], mens det er utstrakt bruk av [[jamning]] i jamvektsord.]]
'''Trøndersk''', eller '''trøndsk''',<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/tr%C3%B8ndersk_1|tittel=trøndersk|verk=Det Norske Akademis ordbok|utgiver=naob.no|besøksdato=8. oktober 2020}}</ref> er benevnelsen på talemålet i [[Trøndelag]]. Inkludert i dialektområdet eller nært beslektet er også talemålet på [[Nordmøre]], i [[Bindal]] i [[Nordland]], i [[Frostviken]] i [[Sverige]] og på [[Kvikne]] og i [[Elgå]] i [[Hedmark]].<ref name="Dialektboka 119" /> Trøndersk tilhører [[Østnorsk (dialektgruppe)|den østnorske dialektgruppen]]. Noen fellestrekk med andre østnorske dialekter er [[jamning]], lavtone-setningsmelodi og [[retrofleks]]e konsonanter. Andre trekk som [[palatalisering]] og [[apokope]] er felles med nordnorsk. Den svenske nabodialekten [[jemtsk]] er også nært beslektet med trøndersk.<ref name="Jemtsk" />

Fordi de trønderske dialektene dekker et forholdsvis stort geografisk område, finnes det også tilsvarende store forskjeller dialektene imellom. Bymålet i [[Trondheim]] har en mer normert grammatisk struktur enn bygdedialektene, etter påvirkning fra det dansk-norske skriftspråket og «den dannede dagligtale».<ref name="Fintrøndersk" /><ref name="Bone og fintrønder" /> Trondheimsmålet påvirker nabodialektene gjennom [[regionalisering]].

== Særegenheter ==
Trøndersk er lett å kjenne igjen grunnet flere språklige trekk, slik som [[apokope]] (bortfall av siste vokal som ''å kast'' i stedet for ''å kaste''), [[jamvekt]] med utstrakt bruk av jamning, [[kløyvd infinitiv]], palatalisering, [[retrofleks flapp]] og førstestavelsestrykk i lånord (som {{IPA|['banan]}}, ikke {{IPA|[bana:n]}}). Dessuten er det personlige pronomenet (første person, subjektsform) ''æ'' svært utbredt, i tillegg til nektingsadverbet ''itj''. Undersøkelser i Trondheim viser at stadig flere ungdommer i byen erstatter ''itj'' med ''ikke'' som nektingsadverb, på tross av at ordene ''ikke'' og ''itj'' tradisjonelt har hatt ulike betydninger i byen.<ref name="Fintrøndersk" /><ref name="Ikke og itj" /> Forskning publisert i 2010 viste at det blant unge i Trondheim var mindre forskjell på «fintrøndersk» og «gatespråk». Noen typiske trønderske trekk (blant annet [[palatalisering]]) hadde blitt mindre utbredt i byen til fordel for østnorske former.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/821220|tittel=Slepent gatemål danker ut fintrøndersk|besøksdato=2021-10-31|dato=2010-10-08|fornavn=Asle Rønning|etternavn=journalist|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref>

== Variasjoner ==
[[Fil:Overview of Trondheim 2008 03.jpg|thumb|Trondheim sett fra luften. Bymålet i Trondheim er i dag toneangivende for utviklingen av de øvrige trønderske dialektene. {{byline|Åge Hojem/Trondheim havn}}]]

Det er til dels store forskjeller mellom de trønderske dialektene. Tradisjonelt har man pleid å skille mellom inntrøndersk og uttrøndersk, hvor gjennomføringen av jamningen definerer skillet.<ref name="SNL norsk" /> Typiske inntrønderske former er ''våttå'' (eller ''vatta'' i Namdalen) («vite») og ''vukku'' («uke»), mot uttrøndersk ''vætta'' og ''vækka''.<ref name="SNL norsk" /> I tillegg til Namdalen vil altså dialektene på [[Innherred]] og i [[Stjørdalen]] være inntrøndersk. Til Trondheim hører også formene ''vær'' og ''værra'', hvor førstnevnte er lånt fra bokmål (med bortfall av endevokal), mens sistnevnte er en mer typisk uttrøndersk form.

Bymålet i Trondheim varierer mellom ytterpunkter som «fintrøndersk» eller «pentrøndersk» – opprinnelig [[sosiolekt]]en hos byborgerskapet, et talt riksmål med pronomenet ''jei'' og et trøndersk tonefall som typiske kjennetegn – og talemål som ligger tettere opp til bygdemålene.<ref name="Fintrøndersk" /><ref name="Bone og fintrønder" /><ref name="Ikke og itj" />

Også i [[ordforråd|ordtilfanget]] finner en til dels store forskjeller, hvor de tradisjonelle dialektordene som et kompromiss ofte blir erstattet med en dialektal uttale av ordet som brukes i [[bokmål]]:
{| class="wikitable"
|-
! Bokmål
! Bokmålspreget <span class="unicode audiolink">[[:Fil:Fintrondersk - jente, sulten, smor, dor, bestikk.ogg|&nbsp;]]</span>
! Tradisjonell <span class="unicode audiolink">[[:Fil:Bredtrondersk - jente, sulten, smor, dor, bestikk.ogg|&nbsp;]]</span>
|-
| jente
| {{IPA|[jeɲce]}}
| {{IPA|[veic]}}
|-
| sulten
| {{IPA|[sʉilcn]}}
| {{IPA|[su:piɲ]}}
|-
| smør
| {{IPA|[smør]}}
| {{IPA|[smæ:r]}}
|-
| dør
| {{IPA|[dø:r]}}
| {{IPA|[dæ:r]}}
|-
| bestikk
| {{IPA|[bestikk]}}
| {{IPA|[haɲfeɲ]}}
|}

Et annet eksempel på variasjoner er variantene av ordet «gulv», som heter ''gålv'' eller ''gulv'' i Trondheim, ''gælv'' eller ''gølv'' i [[Inntrøndelag]], og konsekvent ''gølv'' på [[Frosta]].

Bymålet i [[Trondheim]] påvirker dialekten i de mindre byene/tettstedene i Trøndelag, som f.eks. [[Orkdal]], [[Verdal]], [[Levanger]], [[Namsos]] og [[Stjørdal]], og dialekten i disse tettstedene påvirker igjen dialektene i nærliggende bygder. En dialekt som derimot har holdt seg ganske godt, når man ser på avstandene til større steder, er [[tydalsdialekt]]en. Og kystkommunene Hitra og Frøya. Blant annet er [[dativ]] ofte beholdt, et trekk som er i ferd med å forsvinne fra de fleste dialekter, og preposisjonen «hos» heter som regel ''me'', mens den i øvrig trøndersk vanligvis heter ''åt'' og ''te''. Eksempelvis betyr «å gå i skoja oppi me ås» det samme som «å gå i skogen oppe hos oss». Legg også merke til formen ''skoja'', som er en dativform av ''skojen''.

== Tonefall ==
På norsk og andre moderne germanske språk ligger trykket på første stavelse i alle [[arveord]]. Normalisert talemål, og dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge, beholder derimot det opprinnelige trykket i [[lånord]]. Trøndersk følger ikke denne regelen, og har trykk på første stavelse i alle ord, i likhet med dialektene i bygder og arbeiderklassebydeler på Østlandet.

I Verdal har sammensatte ord trykk på det andre leddet, slik at navnet på kommunen uttales med trykk på a-en. Dette er et fenomen som også forekommer andre steder i Norge, for eksempel i Nord-Gudbrandsdalen og på Sunnmøre.

Dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge har høytone-setningsmelodi der det første ordet i en fortellende setning uttales med lys tone, før tonen synker. Trøndersk har derimot lavtone-setningsmelodi der fortellende setninger har en jevn tone. Intonasjonen minner om normalsvensk, og tonen stiger ikke på slutten av setningen, slik den gjør på østlandsk.

Trøndersk har [[tonelag]] som brukes til å skille ulike ord. I dialekter med dativ har dativformen tonem 2. Den eneste forskjellen på nominativ og dativ i intetkjønnsord er ofte tonelaget.

Ord med apokope har som regel en egen stigende-fallende tone (cirkumfleks).

== Grammatikk ==
En kort gjennomgang av hovedtrekk i grammatikken i trønderdialektene:

=== Pronomen ===

{| class="wikitable"
|-
! Bokmål | Bokmål
! Trøndersk
|-
| jeg
| jei, æ, æg, eg, eig, i, e, je
|-
| meg
| mæ, mæg, meig, me
|-
| du 
| du
|-
| han
| haɲ, 'n(trykksvak)
|-
| ham
| akkusativ: haɲ, 'n(trykksvak)
dativ: haɲåm, hånnåm, hannøm, åm(trykksvak), 'a(trykksvak)
|-
| hun       
| hu, ho
|-
| henne
| akkusativ: hu, ho, 'a(trykksvak)
dativ: heɲ, 'n(trykksvak)
|-
| det
| nominativ og akkusativ: dé, é(trykksvak)
dativ: di
|-
| vi
| vi, åss, øss, mi, me
|-
| dere
| di, dåkk, dåkker
|-
| de
| rowspan="2" | dæm, dåm, døm
|-
| dem
|}

=== Adjektiv ===
Adjektiv bøyes nesten som på nynorsk, men med apokope i komparativ: ''Svart'', ''svart'''ar''''', ''svart'''ast'''''

Eks. på unntak: Stor-større-størst: Stor-støør-støsst. Bra-bedre-best: Bra-ber/likar-bæst/likast.

=== Verb ===
Verbene kan bøyes vidt forskjellig i forskjellige varianter av dialekten, eksempelet under viser en tradisjonell bøyning fra Inntrøndelag, og en nyere bøyning fra trondheimsområdet, men også på disse stedene kan det være variasjon.

* Eksempel: ''å være'':

{| class="wikitable"
|-
!
! Bokmål
! Trondheim
! Inntrøndelag
! Oppdal
|-
! Infinitiv
| være
| vær/værra
| vårrå
| vårrå
|-
! Presens
| er
| e
| e
| æ
|-
! Preteritum
| var
| va
| va
| va
|-
! Perfektum
| vært
| vært/vorre
| vorri/verri/virri/vørre
| værre
|}

* Tradisjonelt kan også vokalskifter forekomme hyppig, og det gjenspeiles særlig i verb som ''å slåss'':

{| class="wikitable"
|-
!
! Bokmål
! Trøndersk
|-
! Infinitiv
| slåss
| sjlåss
|-
! Presens
| slåss
| sjless/sjlåss
|-
! Preteritum
| sloss
| sjloss
|-
! Perfektum
| slåss
| sjlissi/sjlosse/sjløsse/sliest
|}

I eksempelet ovenfor kan man se at den første vokalen i infinitivsformen (''å''), forander seg videre til ''e'', ''o'' og ''i'' når verbet bøyes. De alternative bøyningsformene i presens og perfektum er vanligere blant de yngre og i byene, som ofte snakker en mindre bred variant av trøndersk.

=== Spørreord ===
Dette skjemaet viser forskjellige trønderske varianter av spørreordene:
{| class="wikitable"
|-
! hvem || hva || hvor || hvilken || hvordan || hvorfor
|-
| kæm, kem || ka, ker || hænn, kor, korhænn, kerhænn || kålles, kolles, koss, kess, korsn, kossn, || kålles, kolles, kåss, kess, kårsn, kossn, koss, kordan || koffor, kafør, kåffer, kåffør, koffer, keffer, korfor
|}

Det som er verdt å merke seg er at ''kæm'' og ''ka'' går igjen over hele Trøndelag, mens ord som ''kor'', ''korsn'', samt ''koffor'' og ''korfor'' er typiske for Trondheim og ord som ''hænn'', ''kålles'' og ''kåffer'' er typiske for Inntrøndelag. I bymålet i Trondheim er det ikke uvanlig at k-en først i spørreordene uttales med v- som på Østlandet.

=== Dativ ===
Det grammatiske kasuset [[dativ]] har eksistert helt siden [[norrønt]] og lenge før det, men lever fortsatt i noen få trønderdialekter. Mest seigliva er dativen i deler av [[tydalsdialekt]]en, hvor den også er å finne i yngre mål. Også i Inntrøndelag finner man bruk av dativ.

Eksemplene nedenfor er fra dialekten på [[Skatval#Dialekt|Skatval]], hvor særlig eldre personer fortsatt bøyer stedsnavn (''[[Fløan]]'', ''Fløom''), personlige pronomen (''han'', ''hanom'') og substantiv i dativ. En kan se for seg følgende dialog:

* ''Kæm på <u>gåla</u> ga du botja te?''
:(Hvem på gården ga du boken til?)
:''Gåla'' (nominativ ''gårn'') står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''på'' står foran. Denne og mange flere [[preposisjoner]] er bundet til dativ.
* ''Æ ga a te <u>hanom</u>.''
:(Jeg ga den til ham)
:''Hanom'' (nominativ ''han'') står i dativ fordi det er et [[indirekte objekt]].

De neste eksemplene er fra dialekten på Innherred:
* ''Herre e måt åt <u>katten</u>/<u>hoinna</u>.''
:(Dette er mat til katta/hunden.)
:''Katten/hoinna'' står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''til'' står foran. I nominativ ville formene vært ''katta/hoinn'', som f.eks. i setningen ''Katta/hoinn e slæft ut'' (Katta/hunden er sluppet ut.)
* ''Æ hi vørri i <u>skoja</u> fer å sjå ætti jultre.''
: (Jeg har vært i skogen for å se etter juletrær.)
: ''Skoja'' står i dativ fordi [[preposisjon]]en ''i'' står foran. I [[akkusativ]] ville formen vært ''skojen'', som f.eks. i setningen ''Æ ska oppi skojen fer å sjå ætti jultre.'' Her styrer preposisjonen ''i'' (eller ''oppi'') akkusativ fordi den betegner bevegelse mot objektet. I nominativ ville også formen vært ''skojen'', f.eks. ''Hainn e fin nu skojen.'' (Nå er skogen fin.)
* Også stedsnavn har dativformer, f. eks. ''Han bur i <u>Skångn</u>'' eller ''Dæm heill te ut:ti <u>Finnsvitjen</u>''.
: (Han bor i Skogn. De holder til i Finsvik.)
: I en setning uten dativ ville ikke endelsen vært ''-n'', f.eks. ''Æ ska fårrå innpå <u>Skångna</u>'' (Jeg skal dra til Skogn) eller ''Henn plassn heite <u>Finnsvika</u>'' (Denne plassen heter Finsvik).
* Stedsnavn ender på -''um'' har sitt opphav i en dativform, for eksempel Dullum (i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og Stjørdalen) og Nossum (i Skogn, tidligere vanlig uttale ''Nøssan'') stammer fra flertallsformer, henholdsvis «i dalheimane» og «i nesheimane».

==Fonologi==

===Konsonanter===

I dette avsnittet brukes [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA).

I likhet med andre dialekter i den nordlige delen av Norge blir ''l'' og ''n'' palatalisert etter trykksterk, kort vokal: mann [maɲ], ball [baʎ]. I enkelte tilfeller blir også ''d'' og ''t'' palatalisert: ''fadder'' [faɟer], ''fett'' [fec]. Dialekten i [[Lierne]] har, i likhet med jemtsk, ikke palatalisering. I store deler av Sør-Trøndelag og Nordmøre blir ''n'' i noen ord palatalisert også i trykksvak stavelse, guttene [gutaɲ], noen [noɲ].

Trøndersk har i likhet med østlandsk, romsdalsmål, nordnorsk, og store deler av svensk [[retrofleks]]e konsonanter. Dette innebærer at del konsonantforbindelser med ''r'' trekkes sammen til en enkel konsonant: kart [kaʈ], «sint» [gæɳ]. Den mest kjente retroflekse konsonanten er tjukk l (IPA: ɭ]. Den kan i likhet med de andre retroflekse konsonantene bare forekomme i [[innlyd]] og [[utlyd]]. I trøndersk er som regel både ''l'' og ''-r&#240;'' blitt til tjukk l: sol [soɭ], gård [gaɭ] eller [goɭ]. I sørvestre deler av Sør-Trøndelag er ''-r&#240;'' blitt til r.

Gammel ''-tl-'' har i den sentrale delen av området blitt til frikativisk l (IPA: &#620;). Denne lyden forekommer i noen få ord: lille [li&#620;ə], «pyse» [ta&#620;], «pysete» [ta&#620;ot]. Dette er en sjelden språklyd, som i Europa ellers bare finnes i [[walisisk]] og i [[jemtsk]] {{tr}}, men trøndersk har altså hele fire [[allofon]]er av ''l''.

[[Røros]]-dialekten har en egen s, som artikuleres lenger bak i munnen enn vanlig på norsk. Det påstås ofte at dette skyldes påvirkning fra tyske gruvearbeidere.

===Vokaler===

I likhet med nordnorsk har de fremre vokalene ''i, y og e'' blitt senket til hhv. ''e, ø og æ'', som i f. eks. ''fesk'' (fisk), ''høtt'' (hytte) og ''flæsk'' (flesk).

I de sørøstre delene av Sør-Trøndelag er [[diftong]]ene ''ei'', ''øy'' og ''au'' blitt til [[monoftong]]er. Stein [sten], røyk [røk], graut [grøt]. I nedre [[Melhus]] og [[Buvika]] er bare ''ei'' og ''øy'' monoftongert. I [[Verdal]] bli ofte diftongen ''ei'' til "æ", eksempelvis blir heim til "hæm" og stein til "stæn". Monoftongering forekommer også på indre Østlandet, og på svensk og [[dansk]].

Noen vokalskifter er mer lokale, som for eksempel i [[Stjørdal]] der ''smør'' er blitt til ''smær'', og ''dør'' til ''dær''. Dette er forøvrig resultat av et helt eller delvis bortfall av en distinkt vokallyd (i lydskrift representert ved ''œ'') som kan beskrives som en mellomting av ''æ'' og ''ø'', som fortsatt finnes brukt av enkelte. Tidligere var lyden såpass utbredt at ord som ''sjæl'' (skille) og ''sjœl'' (skylle) hadde betydningsforskjell, men i dag uttales begge disse ordene oftest likedan, som ''sjæl'' eller ''sjøl''. Denne lyden er fortsatt vanlig i [[Verdal]].

Gammel selbudialekt har [[Nasal vokal|nasale vokaler]], for eksempel ''bygdã''. Disse vokalene opptrer i de ordene der ''-n'' falt bort i overgangen mellom [[norrønt]] og moderne norsk. En periode i [[middelalderen]] hadde sikkert all norsk, og mange svenske dialekter, nasale vokaler.

Meldalsdialekten har en egen ''i''-lyd.

I Namdalen uttales ofte gammel ''á'' som ao, båt [ba<sup>o</sup>t]. Dette er eller mest kjent fra [[Indre Sogn]], [[Voss]], [[Jämtland]] og [[Island]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bone og fintrønder">{{Kilde www|url=http://www.kildenett.no/artikler/2008/1223286689.1|tittel=Bone og fintrønder|utgiver=Kildenett.no|dato=''Trøndelags historie'', bd. 3/2003|besøksdato=29. september 2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304190324/http://www.kildenett.no/artikler/2008/1223286689.1|arkivdato=2016-03-04}}</ref>
<ref name="Dialektboka 119">{{Kilde bok|redaktør=Jahr, Ernst Håkon|utgivelsesår=1990|tittel=Den store dialektboka|forlag=Novus|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7099-167-8|side=119}}</ref>
<ref name="Fintrøndersk">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1171581.ece|tittel=Fintrøndersk på fremmarsj|utgiver=Adresseavisen|dato=16. oktober 2008|besøksdato=29. september 2010}}</ref>
<ref name="Ikke og itj">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1171585.ece|tittel=Både «ikke» og «itj»|utgiver=Adresseavisen|dato=16. oktober 2008|besøksdato=29. september 2010|arkiv-dato=2008-10-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081016191003/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1171585.ece|url-status=yes}}</ref>
<ref name="Jemtsk">{{Kilde www|url=http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Jemtsk_og_troendersk/|tittel=Jemtsk og trøndersk - to nære slektningar|utgiver=Språkrådet|dato=''Språknytt'' nr. 3/2005|besøksdato=17. juni 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140322153305/http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Jemtsk_og_troendersk/|arkivdato=2014-03-22}}</ref>
<ref name="SNL norsk">{{Kilde www|url=http://snl.no/norsk/dialekter|tittel=Norsk – dialekter|utgiver=Store norske leksikon|besøksdato=29. september 2010}}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]