Redigerer Trøndergruva

{{Kartposisjon|Svalbard |undertekst=Trøndergruva på kartet over Svalbard | lat = 78.236 |long=15.48 |float=right|stedsnavn= Trøndergruva}}
'''Trøndergruva''' er en tidligere gruve ved munningen av [[Blomsterdalen]] på vestsiden av [[Adventfjorden]], anlagt i [[1903]] i fjellet [[Platåberget]] litt øst for der den senere [[Gruve 3]] senere ble etablert. Trøndergruva har en fortsatt synlig åpning øst for der hvor [[Frøhvelvet]] ligger i fjellsiden på vei opp til Platåberget. Gruva var i drift fra [[1903]] til [[1906]], og var den første virkelige kullgruve på [[Svalbard]].
[[Fil:202207 - trønder-gruva.jpg|venstre|miniatyr|Inngangen til Trøndergruva fotografert juli 2022. {{byline|Silje-Marie Normann Svendsen}}]]
Sommeren 1899 brøt ishavsskipper [[Søren Zachariassen]] fra Tromsø 600 [[Hektoliter|hl]] kull fra [[Bohemanneset]], [[Heerodden]] og [[Festningsodden]], ved [[Isfjorden på Svalbard|Isfjorden]]. På vei ned mot fastlandet nevnte han sine kullfunn og ga kullprøver til ishavsskipperen [[Henrik Næss]] fra Trondheim. Sammen med tre andre interesserte sendte Næss åtte mann til øygruppen for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse». De slo seg til ved Hotellneset på vegne av [[Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani]], og skjerpet kull ved der hvor «Trøndergruva» ble anlagt i [[1903]], med amerikansk kapitalbistand.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= [[Tapir Akademisk Forlag]]
| side=246-247
| isbn=82-519-1851-0
}}</ref>

Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene i [[Blomsterdalen (Svalbard)|Blomsterdalen]] noen hundre meter øst for Trøndergruva, og ellers i denne fjellsiden overfor [[Hotellneset]]. Amerikaneren [[John Munroe Longyear]] hadde i [[1901]] sett kullbrudd ved [[Calypsobyen]] som turist, og kom i kontakt med Trondheim-selskapet. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Amerikanske gruveeiere som gikk inn i Trondheim-selskapet dannet etter hvert [[Arctic Coal Company]], og i 1906 solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere ''Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani'' inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.   

Fra [[1905]] startet amerikanerne i ''Arctic Coal Company'' også gruveinnslag andre steder i fjellsiden på vestsiden av Adventfjorden, og innledet den såkalte «amerikanertiden» i dette området.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= [[Tapir Akademisk Forlag]]
| side=256-257
| isbn=82-519-1851-0
}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Per Kyrre Reimert, [https://web.archive.org/web/20131230235759/http://www.svalbardblues.com/longyearbyen/historie-longyearbyen/ Longyearbyens historie] - ''Svalbard Blues'', lokal historietjeneste, med beskrivelse av Trøndergruvas posisjon ved stien opp til Platåberget.
* Trøndergruva, kulturminnets [https://web.archive.org/web/20131217004807/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Troendergruva oppslag] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnesøk. (feil beliggenhet, riktig beliggenhet for trøndernes hovedinnslag er Kulturminnesøks objekt ''[https://web.archive.org/web/20131217004656/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Gamle-Gruve-3 Gamle Gruve 3]'' eller naboobjektet  ''[https://web.archive.org/web/20131217004133/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Gruve-3-Proevestoll Gruve 3 prøvestoll]'').
* Prøvestollen i Blomsterdalen, kulturminnets [https://web.archive.org/web/20131217005119/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Blomsterdalen-oest oppslag] i kulturminnesøk.

{{Svalbard}}
{{koord|78.236|N|15.48|Ø|type:waterbody_scale:15000_region:NO-21|vis=tittel}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]
[[Kategori:Longyearbyen]]
[[Kategori:Gruver på Svalbard]]