Redigerer Totalt produktivt vedlikehold

'''Totalt produktivt vedlikehold'''<ref>{{Kilde www|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/16023/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y|tittel=Lean Production og sikkerhet i forsvarsindustrien: En teoretisk fortolkende casestudie av en norsk forsvarsbedrift|besøksdato=|forfattere=Ingrid Dahl Åssveen|sitat=Totalt Produktivt Vedlikehold er en systematisk prosess for å styrke kvalitet, lønnsomhet, kapasitet og HMS. Det innebærer kontinuerlig vedlikehold på maskiner og utstyr for å sikre produksjonsflyt og effektivitet, samt hindre produksjonsstopp og havari (Johnstad et al., 2012).}}</ref><ref>{{Kilde avhandling|forfatter=Helene Mjøs, Julie Øksnes Amland|tittel=Analyse og forbedring av Helgeland Betongs produksjon av hulldekker ved bruk av Lean Six Sigma|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2610692|dato=2019|utgiver=NTNU}}</ref> ('''TPV''',<ref>{{Kilde www|url=https://himolde.brage.unit.no/himolde-xmlui/bitstream/handle/11250/2461699/bachelor_sverdrup.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Lean metodikk i Modex, Kristiansund - kan man være ubevisst lean?|forfattere=Jens Utheim Sverdrup, Antoni Johan Winterstø|dato=2017}}</ref> også kjent som ''total productive maintenance'', TPM<ref>{{Kilde www|url=https://magmaforskning.econa.no/index.php/magma/article/view/759/759|tittel=Lean organisering i norsk arbeidsliv: slutten på medvirkning? {{!}} Magma}}</ref>) er en metodikk som startet som en metode for fysisk [[Aktiva|aktivaforvaltning]] som fokuserer på å vedlikeholde og forbedre [[Industriteknikk|produksjonsmaskineri]] for å redusere driftskostnadene til en organisasjon. 

Den er laget for å spre ansvar for vedlikehold, drift og maskinytelse, og forbedre [[lagarbeid]] og ansattes engasjement innen [[ledelse]].

Hovedmålet med TPV er å øke den [[Samlet utstyrseffektivitet|samlede utstyrseffektiviteten]] (''overall equipment effectiveness'', OEE) til produksjonsutstyr, altså få større produksjonsvolum. Dette antas også å gi bedre moral og jobbtilfredshet blant de ansatte.<ref name="2013-prabhuswamy-et-al">{{Cite journal|ssrn=2246601}}</ref>

== Historie ==
Den klassiske TPV-metoden med 5 prinsipper ble utviklet mellom 1950 og 1970 i Japan av Seiichi Nakajima,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.cetpm.de/downloads/nakajima/index.htm|tittel=Seiichi Nakajima - The Principles and Practice of TPM|besøksdato=2016-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190605091909/https://www.cetpm.de/downloads/nakajima/index.htm|arkivdato=2019-06-05|url-status=dead}}</ref> og erkjente en ledertankegang hvor forbedringsaktiviteter i [[Linjeledelse|frontlinjen]] er viktig for effektiv drift. I 1971 vant prosessen en pris i Japan. Et av de første selskapene som benyttet rammeverket var Nippondenso, et selskap som laget deler til Toyota.<ref>{{Kilde www|url=http://www.plant-maintenance.com/articles/tpm_intro.shtml|tittel=An Introduction tpm in www.plant-maintenance.com|besøksdato=2016-03-09}}</ref> 

Senere rundt 1971{{Trenger referanse}} videreutviklet Japan Institute of Plant Maintenance (JIPM) prosessen til 8 TPV-prinsipper som gjelder for et helt selskap (''company-wide TPM'') ved å ta med tanker fra [[strømlinjeformet produksjon]].

# Fokusert forbedring (''kobetsu-kaizen'')
# Autonomt vedlikehold (''jishu-hozen'')
# Planlagt vedlikehold
# Kvalitetsvedlikehold (''hinshitsu-hozen'')
# Utviklingsledelse
# Utdanning og opplæring
# Administrativt totalt produtivt vedlikehold
# Sikkerhet, helse og miljø

== Metode og mål ==
Målet med TPV er å forbedre utstyrseffektiviteten gjennom å engasjere operatørene av utstyret i forbedringsaktiviteter for små grupper.

[[Total kvalitetsledelse]] (TKL) og totalt produktivt vedlikehold (TPV) anses som de to viktigste driftsaktivitetene i et [[Kvalitetsstyring|kvalitetsstyringsystem]]. For at TPV skal være effektivt bør hele organisasjonen fra topp til frontlinjeoperatører delta fullt.

TPV identifiserer og gjør noe med årsakene til forringelse og produksjonstap. Den [[Samlet utstyrseffektivitet|samlede utstyrseffektiviteten]] består av tre faktorer: 

: '''Ytelse x Tilgjengelighet x Kvalitet = Utstyrseffektivitet'''

Hver faktor har to assosierte tap som totalt gir 6 tapsfaktorer:

* '''Ytelse''': 
** (1) Kjøring med redusert hastighet
** (2) Små stopp
* '''Tilgjengelighet''': 
** (3) Sammenbrudd
** (4) [[Omstilling]]
* '''Kvalitet''':
** (5) Oppstartsdefekter
** (6) Løpende defekter

Målet er å identifisere, prioritere og eliminere årsakene. Dette gjøres av selvstyrte team som løser problemene. Å leie inn [[Konsulent|konsulenter]] for å [[Endringsledelse|innføre]] en slik kultur er vanlig praksis.

=== Prinsipper ===
De åtte prinsippene i TPV for å øke produktiviteten fokuserer for det meste på proaktive og forebyggende teknikker for å forbedre utstyrets pålitelighet:

# '''Autonomt vedlikehold''': Operatører identifiserer årsaker til tap
# '''Fokusert forbedring''': Vitenskapelig tilnærming til [[problemløsing]] for å eliminere tap fra fabrikken
# '''Planlagt vedlikehold''': Profesjonelle vedlikeholdsaktiviteter utført av utdannede [[Mekaniker|mekanikere]] og [[Ingeniør|ingeniører]]
# '''Kvalitetsvedlikehold''': Vitenskapelig og [[Statistikk|statistisk]] tilnærming til å identifisere defekter og eliminere årsakene til dem
# '''Utstyrsforvaltning''': Introduksjon av vitenskapelige konsepter for utstyr og design som eliminerer tap og effektivt legger til rette for feilfri produksjon
# '''Utdanning og opplæring''': Støtte til [[kontinuerlig forbedring]] av kunnskapen til alle arbeidere og ledelsen
# '''Administrativ TPV''': Bruk av TPV for å forbedre støtteaktiviteter ved et produksjonsanlegg, inkludert produksjonsplanlegging, materialhåndtering og informasjonsflyt, samt øke moralen til enkeltpersoner og dele ut velfortjente priser til ansatte for å øke moralen
# [[Helse, miljø og sikkerhet|'''Helse, miljø og sikkerhet''']]

== Forskjell fra total kvalitetsledelse ==
[[Total kvalitetsledelse]] og totalt produktivt vedlikehold brukes av og til om hverandre. Selv om de har mange likheter anses det som to forskjellige tilnærminger. Mens TPV fokuserer på volum og feilfrihet forsøker TKL å øke ''kvaliteten'' på varer, tjenester og kundetilfredshet ved å øke bevisstheten rundt kvalitetsproblemer på tvers av organisasjonen.<ref name="2008-wienclaw">{{Kilde bok|tittel=Operations & Business Process Management|etternavn=Wienclaw|fornavn=R}}</ref>

TKL er basert på fem hjørnesteiner:<ref name="1994-creech">{{Kilde bok|tittel=Five Pillars of TQM: How to Make Total Quality Management Work for You|etternavn=Creech|fornavn=Bill|utgiver=E P Dutton}}</ref>

* Produktet
* Prosessen som gjør at produktet kan produseres
* Organisasjonen som gir det riktige miljøet som trengs for at prosessen skal fungere
* Ledelsen som veileder organisasjonen
* Forpliktelse til fortreffelighet i hele organisasjonen

Med andre ord fokuserer TKL på kvaliteten på produktet, mens TPV fokuserer på tapene som hindrer utstyret fra å produsere produktene. Ved å forhindre sammenbrudd av utstyr, forbedre kvaliteten på utstyret og ved å standardisere utstyret (som gir mindre variasjon, altså bedre kvalitet) øker kvaliteten på produktene. TKL og TPV kan begge resultere i økt kvalitet, men hvordan de kommer dit er forskjellig. TPV kan sees på som en måte å bidra til å nå målet med TKL.{{Trenger referanse|dato=February 2014}}

== Se også ==
* [[Strømlinjeformet produksjon]]

== Referanser ==
<references/>

{{Strømlinjeformet produksjon}}

[[Kategori:Økonomiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Industri]]