Redigerer Torvikbukt

{{andrebetydninger|Torvik}}
{{Infoboks tettsted
| navn = Torvikbukt
| bilde =  Torvikbukt.png
| bildetekst =  Torvikbukt i september 2020
| kommune = Gjemnes
| fylke = Møre og Romsdal
| areal = {{areal norske tettsteder|6362}}
| befolkning = {{tettsted|6362}}
| befolkningsår = {{tettsted|år}}
| postnummer = 6639 Torvikbukt
| annet = 
}}
'''Torvikbukt''' er en [[bygd]] og et [[tettsted]] i [[Gjemnes]] kommune på [[Nordmøre]]. Bygda teller ca. 500 innbyggere og ligger ved [[Bergsøyfjorden]], under det 994 meter høye [[Reinsfjellet]]. I selve tettstedet bor {{tettsted|6362|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.

Som nabobygder til Torvikbukt ligger [[Batnfjordsøra]] og [[Øre (Gjemnes)|Øre]] i vest, [[Osmarka (Gjemnes)|Osmarka]] i sør og [[Flemma]] og [[Angvik]] i sørøst. Over fjorden i nord, ligger [[Gjemnes (bygd)|Gjemnes]] og [[Bergsøya (Gjemnes)|Bergsøya]].

== Historie ==

==== Etymologi ====
Navnet Torvikbukt kommer av gårdsnavet ''Torvik'' (gnr. 4), som er en av flere [[matrikkelgård]]er som omkranser den samme bukta. Andre matrikkelgårder i bygda er Ranem (gnr. 1), Slettnes (gnr. 2), Orset (gnr. 3), Torviknes (gnr. 5), Dalen (gnr. 6), Sørdal (gnr. 7) og Holten (gnr. 17). Eldre skriveformer av Torvik er ''af thorwikom'' (1430), ''Torwick'' (1530), ''Toruigenn'' (1590), ''Thøruig'', ''Thaaruig'' (1643), ''Torwigen'' (1667) og ''Torvig'' (1723). Førsteleddet kan komme av planten [[Tarer|tare]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/search?searchString=title:%22Gards-%20og%20ættesoge%20for%20Gjemnes.%201%22&page=0|tittel=Gards- og ættesoge dfor Gjemnes, bind 1|etternavn=Leivdal|fornavn=Nils Tore|utgiver=Gjemnes kommune|år=1983|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Varianten 'Torvikbukt' er en nyere konstruksjon som ble bestemt politisk av [[Øre (Gjemnes)|Øre herredstyre]] i 1912<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om forandring av bygdenavnet Torvik til Torvikbukt|publikasjon=Tidens Krav|url=https://www.nb.no/items/7e2a4849dd546fac516f9b859c532789?page=1&searchText=Torvikbukt|dato=21. juli 1951|forfattere=O. M. Svendsen|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=|sider=|sitat=I 39 år har (Veivesenet) sabotert vedtaket i Øre herredsstyre om forandring av bygdenavnet (...).}}</ref>, for å unngå forveksling med '[[Torvik]]' som fantes flere steder i landet, for eksempel i [[Surnadal]], [[Rauma]] og [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]]. Postvesenet brukte formen 'Torvikbugt' fra 1. juli 1912 til 1. oktober 1921<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/234ed9e2a2cbf18d9c4c3c00deb2ef49?page=487&searchText=torvikbugt|tittel=Poststeder i Møre og Romsdal|etternavn=Børseth|fornavn=Dag Erik|utgiver=EKH trykk|år=1999|isbn=82-7955-009-7|utgivelsessted=Molde|side=486|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Navneforandringer|publikasjon=Nordmør|url=https://www.nb.no/items/db7af6179e4a62f6ebe9f7ec6f775f70?page=1&searchText=torvikbukt|dato=6. oktober 1921|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=2|sitat=}}</ref>. Lokalt bruker mange fortsatt 'Torvika' i dagligtalen.

==== Fra jordbruk til utdanning, industri og frivillighet ====
Gården Torvik er skriftlig belagt første gang [[Aslak Bolts jordebok]] i 1433<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/35136d8e1114b518c334b77cc2487aa2.nbdigital?lang=no#275|tittel=Alaks Bolts jordebok|etternavn=Bolt|fornavn=Aslak|utgiver=|år=1433|isbn=|utgivelsessted=|side=117|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Det er gjort arkeologiske funn som tyder på at gården kan ha blitt rydda allerede i [[eldre jernalder]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oldfund på Normør|publikasjon=Trtondhjems Adresseavis|url=https://www.nb.no/items/74f44df1c21a26d0de82f179c30951c7?page=1&searchText=torvikbugt|dato=15. september 1921}}</ref> Torvik med omliggende gårder (senere navngitt Torvikbukt) var først og fremst ei jordbruksbygd. Men bygda fikk flere bein å stå på da [[Nordmøre ungdomsskole]] etablerte seg her i 1917.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Nordmøre Ungdomsskule 50 år|etternavn=Reten|fornavn=Tormod|utgiver=Bettens trykkeri|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Tingvoll|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den første [[Fastskoleloven|fastskolen]] for barn i bygda ble oppført rundt 1885. Torvik skole, som er forløperen til dagens [[Torvikbukt skule]], ble bygget i 1923. Et lokalt kraftselskap sørget for elektrisitet til bygda fra 1926<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nordmøre ungdomsskule dei første 10 år|publikasjon=Nordmøre ungdomsskule Høgtun: 10-aarsskrift 1917–1927|url=https://www.nb.no/items/a68e8ae53f3563bfe6a0c9e102f3b2e9?page=37&searchText=%22torvik%20elektrisitetsverk%22|dato=1927|forfattere=Olav Nielsen Grytli|via=Nasjonalbiblioteket|sider=37|sitat="Etterpå kom det litt om senn, og til slutt låg Høgtun som eit Soria Moria slott i myrke vinterkveldar"}}</ref>. I 1938 ble det bygd ferjekai, og fra da og fram til 1976 var det offentlig ferjerute mellom Torvikbukt og [[Kristiansund (tettsted)|Kristiansund]].<ref name=":0" />

[[Torvikbukt Idrettslag|Torvikbukt idrettslag]] ble stiftet i 1931. I tillegg til et aktivt idrettsliv, har også misjonsbevegelsen gitt et viktig bidrag til samfunnsliv og frivillig sektor i bygda.<ref name=":0" />

==== Krigsårene 1940–1945 ====
Under [[invasjonen av Norge]] i 1940, lå [[jager]]en "[[KNM «Sleipner» (1936)|Sleipner]]" og [[torpedobåt]]en «Sild» til kai i Torvikbukt 10. april for å forberede minerydding i [[Hustadvika (havstykke)|Hustadvika]].

I krigsårene måtte elevene ved Nordmøre ungdomsskole dele plassen med mange eldre, fordi Kristiansund aldersheim ble ødelagt under [[bombingen av Kristiansund]]. De sendte flere av sine beboere til Torvikbukt. Familien Gjøen, som har navn fra [[Jøa (Smøla)|Jøa]] på [[Smøla]], kom også fra Kristiansund til Torvikbukt i 1940. Bombingen hadde ødelagt fiskeforretning deres i byen. Sofus Gjøen startet opp på nytt med en fiskematforretning i Torvikbukt. Denne fikk navnet [[Gjøco|Gjøen & Co]]<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d88b93e169f73052e7365aa83e8fe8c9?page=753&searchText=%22Gj%C3%B8en%20%26%20co%22|tittel=Det Norske næringsliv. 1 : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal|etternavn=|fornavn=Johs. Sætherskar (red.)|utgiver=|år=1942|isbn=|utgivelsessted=Ed. B. Gjertsen forlag A/S|side=755|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Tran var naturlig nok et av produktene, og i 1949 begynte de for første gang å tilsette fargestoff og den første malingen fra fabrikken ble produsert. På 50 og 60-tallet var landbruksmaling og nærområdet satsingsområdet, med en fjerdedel av omsetningen i Kristiansund.<ref name=":0" />

==== Administrativ tilhørighet ====
Torvikbukt hører i dag til Gjemnes kommune og [[Møre og Romsdal fylkeskommune]]. Historisk har dette området tilhørt [[Nordmørafylke]], [[Edøy]]sysselet (Barknarfjarðar [[skipreide]]), [[Nordmøre len|Nordmøres len]], [[Nordmøre fogderi]] (Gimnæs [[tinglag]]) og fra 1671 [[Romsdal og Nordmøre amt]]. Mellom [[freden i Roskilde]] i 1658 og  [[freden i København]] lå Torvikbukt sammen med resten av [[amt]]et under den svenske tronen. I 1689 ble [[Søndmøre fogderi|Sunnmøre fogderi]] lagt til det dansk-norske [[amt]]et som da fikk navnet [[Romsdals amt]]. Dette var forløperen til dagens Møre og Romsdal fylke som ble opprettet i 1919. Torvikbukt tilhørte fra 1837 Øre formannskapsdistrikt (senere [[Øre (Gjemnes)|Øre kommune]]) og fra 1965 Gjemnes kommune. [[Fil:Torvikbukt-Gjemnes.jpg|thumb|right|Mot sør ligger [[Reinsfjellet]]]]

== Naturgeografi ==
Torvikbukt ligger ved Bergsøyfjorden, som er en delfjord mellom [[Batnfjorden]] og [[Tingvollfjorden]]/[[Sunndalsfjorden]]. Berggrunnen består av i hovedsak av [[gneis]], [[paragneis]]/[[amfibolitt]], med innslag av [[gabbro]] og lyserød, [[granitt]]isk gneis rundt Reinsfjellet. 14. april 1939 gikk et større fjellskred ved Kalvskinnberga<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stort fjellras i Torvikbukt. Raset gjorde stor skade på skogen.|publikasjon=Tiden Krav|url=https://www.nb.no/items/edad0b26667c9bf5cb68b0ecdbfb4ddc?page=1&searchText=torvikbukt|dato=18. april 1939|forfattere=|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=|sider=3|sitat=}}</ref> i Torvikdalen.

Løsmassedekket består av eldre breelvavsetninger og nyere [[Fluviale prosesser|elveavsetninger,]] med innslag av både [[torv]], [[myr]], [[morene]] og [[Marin leire|marine strandavsetninge]]<nowiki/>r. [[Marin grense]] etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] ligger på om lag 95-100 moh. Det som finnes av [[Dyrket mark|dyrka mark]] ligger i all hovedsak under denne høyden.

== Næringsliv ==
Etter flere generasjoner med små kvernbruk i bekker og [[Torvikelva (Gjemnes)|Torvikelva]], ble Torvik mølle etablert i 1935. Ved hjelp av elektrisk kraft hadde mølla fra starten en kapasitet på 2 tonn i døgnet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det Norske næringsliv. 1 : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal|etternavn=Sæthreskar|fornavn=Johs.|år=1942|utgivelsessted=Bergen|side=753}}</ref> Etter en brann i 1947, ble mølla nyoppført i betong og modernisert i 1949.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/bd5dabe78d9174296b989f03da713e8c?page=331&searchText=%22torvik%20mølle%22|tittel=Bygdemøllene i Norge|etternavn=Skansen|fornavn=Johannes P.|år=1958|utgivelsessted=Oslo|side=332}}</ref> Mølla var i drift til 1967 da kornproduksjonen i området tok slutt. Anlegget ble deretter brukt til driftsmiddellager for landbruket.<ref name=":0" />

Siden 1940 har bygdas største bedrift vært [[Gjøco|Gjøco AS]]. Firmaet har etter hvert fått flere filialer, og virksomheten i Torvikbukt er etablert som «Gjøco AS Avd Torvikbukt». Malingsfabrikken produserer og markedsfører [[beis]], [[maling]], [[lakk]] og [[epoxy]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.proff.no/selskap/gj%C3%B8co-as-avd-torvikbukt/torvikbukt/maling-og-lakk/IG2IRSU010K/|tittel=Gjøco AS Avd Torvikbukt - 854814702 - Torvikbukt - Se Regnskap, Roller og mer|besøksdato=2021-01-23|verk=www.proff.no}}</ref>

Jordbruk er en viktig næring i bygda, flere [[gårdsbruk|gårder]] driver produksjon av matvarer. Dette har satt sitt preg på bygdas miljø og omgivelser med store åpne områder med dyrket mark. Fra [[1990-tallet]] har flere gårder blitt nedlagt og stoppet sin produksjon. I Torvikbukt, som generelt på vestkysten av Norge, er det [[alpint landskap]] som kan gjøre jordbruk tungt å drive. Det gjør også næringen ulønnsom for mange.

== Utdanning ==
[[Fil:Høgtun.jpg|miniatyr|[[Nordvestlandet folkehøgskole|Nordvestlandet folkehøgskole, Høgtun]]]]

=== Barneskole ===
[[Torvik skole]] var en [[barneskole]] med ca. 40 elever i skoleåret 2008/2009, som var det siste året det var skole der.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/lokal/gjemnes/article4638.ece|tittel=Tapte skolekampen - skoler legges ned|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2009-06-17|språk=nb|verk=Romsdals Blad - rbnett.no|forlag=|sitat=Aksjonene førte ikke fram. Politikerne i Gjemnes vedtok i dag å legge ned Gjemnes skole og Torvik skole.|url-status=yes}}</ref> Skolen dekket første til syvende klasse. Den administrative ledelsen i Gjemnes kommune hadde flere ganger foreslått nedleggelse, på grunn av dårlig kommuneøkonomi og behov for å kutte i skolebudsjettet, men [[kommunestyre]]t stemte nei ved flere anledninger. En av årsakene til at nedleggelsen ble utsatt, var sannsynligheten for at andelslaget Torvikbukt skule ville få godkjennelse for å starte privat grunnskole. Dette var kommunen pliktig til å delfinansiere, dersom det ble en realitet. I juni 2009 vedtok kommunestyret å nedlegge Torvik skole.<ref name=":1" />

Allerede høsten 2009 ble [[Torvikbukt skule]] opprettet som en privat barneskole med kristen formålsparagraf.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/1-37-4527706|tittel=Åpningsfest for Torvikbukt skule|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=2009-08-19|språk=no|verk=Tidens Krav - www.tk.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://torvikbuktskule.no/|tittel=Torvikbukt skule|besøksdato=2021-01-23|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|forlag=Torvikbukt skule|sitat=}}</ref> Skolen driftes som et [[samvirkeforetak]] (SA).<ref>{{Kilde www|url=https://no.kompass.com/c/torvikbukt-skule-sa/no132433/|tittel=Torvikbukt Skule Sa, , ORGANISASJONSNUMMER 991 978 100|besøksdato=2021-01-23|verk=no.kompass.com}}</ref> Torvikbukt skule leier den gamle skolebygningen til Torvik skole av Gjemnes kommune.

=== Folkehøgskole ===
[[Nordvestlandet folkehøgskole]] på Høgtun er dagens navn på Nordmøre ungdomsskole. Dette en [[kristen]] folkehøgskole som årlig har ca. 105 elever. Skolen har [[internatskole|internat]], og alle elevene bor på skolen. De blir derfor en stor og viktig del av befolkningen i bygda. Elevene går vanligvis bare ett år på skolen. Skolen har idrettsanlegg og forsamlingslokaler som de gjør disponibel for befolkningen store deler av året. Spesielt er skolens sandvolleyballbane populær om sommeren.

== Samferdsel ==
Postruta mellom Trondheim og Bergen som ble etablert i 1785, gikk over [[Osmarka (Gjemnes)|Osmarka]]. Fra 1796 ble Kristiansund koblet til denne ruta ved at posten ble fraktet ridende ned Torvikdalen og til sjøs fra Torvik til Kristiansund<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/13f1154d32c6e97b742f501f8b8fd933?page=111&searchText=%22torvik%20auto%22|tittel=Over til rutebil|etternavn=|fornavn=|utgiver=Norges rutebileieres forbund avd. Møre og Romsdal|år=1966|isbn=|utgivelsessted=|side=109|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. I 1890-årene gikk torvikingene sammen med folk fra Osmarka om å bygge dampskipskai i Torvikbukt. Kaiseskpapet Thorviks kai ble etablert. Det fikk leieinntekter fra [[Christiansunds Dampskibsselskab]] og provisjon basert på varene som ble losset og lesset på kaia.<ref name=":0" />

[[Torvik Auto|Torvik Auto A/S]] ble etablert i 1929 for å trafikkere mellom Molde og Torvikbukt. [[Møre Fylkes Ruteselskap]] oppretta bilferjerute mellom Kristiansund og Torvikbukt i 1938. Da ble [[B/F Trygge]] satt inn på ruta. Da Torvik Auto fusjonerte med Flemma Billag og dannet [[Nordmøre og Romsdal Billag]] A/S i Torvikbukt året etter, fikk de konsesjon på bussruta mellom Molde og Kristiansund. Gjennom dette selskapet fungerte Torvikbukt som et bindeledd mellom Nordmøre og Romsdal både i navnet og i virkeligheten. Dette ble forsterket da selskapet ble tildelt ruter både til [[Sunndalsøra]] i 1949 og til [[Åndalsnes]] i 1954. Selskapet ble avvikla i 1961 til fordel for større aktører i distriktet<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/cc9223043ce4d00d3726be9683f87238?page=463&searchText=Torvikbukt|tittel=Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II Samfunn og ferdsel|etternavn=Torvik|fornavn=Arne Inge|utgiver=Møre og Romsdal fylkesbåtar AS|år=2000|isbn=82-7955-20-8|utgivelsessted=Molde|side=460|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

Vegen mellom Torvikbukt og Osmarka benevnes i dag [[Fylkesvei 6118|fylkesveg 6118]]<ref>{{Kilde www|url=https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@138917,6995275,11/hvor:~(vegsystemreferanse~(~'FV6118))/vegnett:~'geometri+~()|tittel=Fv. 6118 på vegkart.no|besøksdato=24.1.2021|forfattere=|dato=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref>. [[fylkesvei 666|Fylkesveg 666]] som går mellom [[Batnfjordsøra]] og [[Eidsvåg i Romsdal|Eidsvåg]]<ref>{{Kilde www|url=https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@136865,6984771,9/hvor:~(vegsystemreferanse~(~'FV666))/vegnett:~'geometri+~()|tittel=Fv. 666 på vegkart.no|besøksdato=24.1.2021|forfattere=|dato=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref>, tok derimot over som hovedakse til og fra Torvikbukt etter at ferjeruta ble lagt ned.

Torvikbukt har også dagligvarebutikk, småbåthavn og barnehage. Bygda har flere idrettsanlegg med internasjonale mål.

== Idrett ==
Den første gymnastikksalen i bygda kom på plass da Nordmøre ungdomsskole bygde egne bygg på Høgtun i 1918<ref name=":2" />. [[Torvikbukt Idrettslag|Torvikbukt idrettslag]] ble stiftet i 1931,<ref name=":0" /> og da ferjeruta mellom Kristiansund og Torvikbukt kom i drift fra 1938, ble bygda brukt som utgangspunkt for skiturer også for folk i byen. I tidlig etterkrigstid ble det etablert både lysløype og hoppbakke i bygda, [[Øra stadion]] stod ferdig i 1982 og Gjemneshallen kom i 1986.

[[Øra stadion]] er et stadionanlegg for [[fotball]] og [[friidrett]]. Fotballbanen er 105 x 67 meter og har gressdekke. Friidrettsbanen har en 400 meter lang løpebane med 6 baner og har grusdekke. Øra stadion har holdt både kretsmesterskap i [[friidrett]] og [[norgesmesterskap]] i [[triathlon]]. Banen eies av [[Torvikbukt Idrettslag]].

[[Fil:Gjemneshallen-Gjemnes-Norway.jpg|thumb|right|[[Gjemneshallen]] og litt av tidligere [[Torvik skole]], senere [[Torvikbukt skule]]]]

Gjemneshallen er bygdas storstue, og er en idrettshall med oppmerkede baner med internasjonale mål for idretter som [[håndball]], [[volleyball]], [[badminton]], [[basketball]] og [[tennis]]. Innvendig er hallen ca. 45 x 25 meter og har svært god takhøyde. Hallen har også [[skytebane]] med elektroniske skyteskiver og miljørom. Hallen har en innendørs klatrevegg som ble innviet i [[januar]] [[2007]]. Den har blitt hallens mest populære attraksjon, og [[klatring]] har blitt hallens mest benyttede aktivitet. Hallen eies av Gjemnes kommune.

Reinsfjell skytebane er bygdas mest høyteknologiske idrettsanlegg. Skytebanen har elektroniske skyteskiver og TV-skjermer for anvisning på alle skyteskivene. Skytebanen eies av [[Reinsfjell Skytterlag]]

== Personer fra Torvikbukt ==

* [[Trond Nielsen Grendahl]] (1781–1846), [[haugianer]] og bonde 
* [[Simon Andreas Thorvik]] (1862–1950), lærer og lensmann 
* [[Sverre Reiten]] (1891–1965), skoleleder og politiker
* [[Johan Lyche]] (1911–1993), skoleleder, fylkeslandbrukssjef og politiker
*[[Kåre Grytli]] (1918–2004), skoleleder og redaktør
* [[Anfin Skaaheim]] (1939–2016), generalsekretær i [[Det norske lutherske indremisjonsselskap|Indremisjonsselskapet]] og [[Normisjon]]
*[[Agnes Reiten]] (f. 1940), politiker
* [[Steinar Reiten]] (f. 1963), lærer og politiker
*[[Leif Olav Alnes]] (f. 1957), friidrettstrener
*[[Johan Fredriksen Orset]] (f. 2003), kombinertløper

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070928025047/http://www.torvikbukt.no/bilder/natur/033.jpg Bilde av bygda.]
* [https://web.archive.org/web/20060519213845/http://www.torvikbukt.no/ www.torvikbukt.no]
* [https://web.archive.org/web/20070209001718/http://www.torvikbukt.no/webkamera/index.html Se Webkamera over Torvikbukt]  
* [https://web.archive.org/web/20070930050231/http://home.online.no/~pkgagnat/reinsfj-280305a.htm Vinterbilde fra Reinsfjellet]

{{Tettstedstatistikk|6362}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Gjemnes]]
[[Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal]]