Redigerer Torsk

{{Taksoboks
| bilde=Atlantic cod.jpg 
| bildetekst= 
| norsknavn= torsk<ref name="adb_taxon_42798" /><br />(gjedd, loddetorsk, skrei, kysttorsk, taretorsk)
| vitenskapsnavn=''Gadus morhua''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Torskefisker]]
| familia = [[torskefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|2.3}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/8784/all Sobel, J. 1996. ''Gadus morhua''. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species]. Downloaded on 06 August 2007.</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Gadus morhua-Atlantic cod 2.png
| habitat=hav }}
'''Torsk''' (''Gadus morhua''), eller mer nøyaktig '''atlanterhavstorsk''', er en [[art|fiskeart]] i [[torskefamilien]]. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien og brukes veldig mye i norsk tradisjonsmat.

I Sør-Norge er bestanden av kysttorsk truet i den grad at det er innført forbud mot fiske av torsk i Oslofjorden og andre vernetiltak.

== Navn og kategorisering ==
Ordet «torsk» kommer av det [[gammelnorsk]]e «turskr», som er en sammentrekning av «turrfiskr» – [[tørrfisk]].<ref>{{Kilde www
|tittel=Torsk - Norsk Akademisk Ordbok
|url=https://www.naob.no/ordbok/torsk
|besøksdato=16. januar 2020
}}</ref>

Norske bestander av arten skilles i [[kysttorsk]] og havtorsk eller [[skrei]]. Skreien kommer til norskekysten for å gyte, mens kysttorsken er stedbunden. Den vandrende bestanden kalles ''vandrende oseanisk torsk'', ''norsk-arktisk torsk'' eller ''nordøstarktisk torsk''. Under oppvekst i [[Barentshavet]] kalles torsken ''loddetorsk'' etter hovedføden [[lodde]], mens [[skrei]] er kjønnsmoden vandrende torsk.

Lokalt omtales småtorsk med mange navn, for eksempel ''gjedd'' og ''kroppung''.
Bruken av fiskenavnet «torsk» eller «tosk» som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett på som lett å fange.<ref>
{{Kilde bok
| ref=IA
| forfatter=Ivar Aasen
| redaktør=
| utgivelsesår=1918
| artikkel=
| tittel=Norsk ordbog 
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Kristiania
| forlag=Alb Cammermeyers forlag
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar= 
| url= }}
</ref>

== Beskrivelse ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Torsken kan bli opptil 150-200&nbsp;cm lang og veie opp mot 60&nbsp;kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med [[habitat]]et. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen.

I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.

== Utbredelse, habitat og bestand ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Atlanterhavstorsken finnes i [[Atlanterhavet]] langs øst- og nordkysten av [[Nord-Amerika]], langs kysten av [[Grønland]] og i [[Nordishavet]], sør til [[Biscayabukten]]. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt [[Island]], [[Barentshavet]], langs kysten av [[Norge]] og [[Skagerrak]].

Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper.<ref>Vøllestad, Asbjørn: [https://snl.no/torsk torsk] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 15. april 2022</ref> Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken ([[skrei]]) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i [[brakkvann]]. Den trives i vann som holder 0-20 grader [[Celcius]] (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.

Bestandene av kysttorsk er i varierende grad truet, og noen steder er det forbudt å fiske torsk. For eksempel er det ulovlig å fiske torsk i Oslofjorden, og får man torsk på kroken skal den skånsomt slippes ut igjen. Det finnes andre vernetiltak også.<ref>{{kilde www|url= https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Artar/Vern-av-kysttorsk-i-soer |tittel = Vern av kysttorsk i sør |utgiver =[[Fiskeridirektoratet]] |besøksdato = 15.4.2022}}</ref>
== Fiske ==
[[Fil:Gadus.JPG|thumb|Torsk tatt med garn nær kysten<br />{{Byline|Arnstein Rønning}}]]
Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden [[steinalderen]].{{Tr}} Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner.{{Tr}} Allerede i [[vikingtida]] eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst [[Spania]] og [[Italia]].{{Tr}} Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning.{{Tr}} [[Tørrfisk]]en produseres i første rekke i [[Lofoten]] hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.

Siden [[1970-tallet]] ble torskefisket regulert i Norge.{{Tr}} Det har imidlertid eksistert en egen ''Lofotlov'' lenge før disse reguleringene ble innført.{{Tr}} [[Lofotloven]] regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten.{{Tr}} Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper ([[fiskegarn|garn]] og [[linefiske|line]]).{{Tr}}

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning.{{Tr}} Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av [[Norge]] og [[Russland]] i [[Den norsk-russiske fiskerikommisjonen]]. Norsk kvote fordeles på [[trål]]erflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på [[Norsk rødliste for arter]] med status EN – ''Sterkt truet''.<ref>{{Kilde www |url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark87.pdf |tittel=Faktablad fra Artsdatabanken. PDF |besøksdato=2007-08-06 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927200441/http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark87.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Fiskeforedling ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som [[tørrfisk]]. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble [[klippfisk]] introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet. 

[[Fil:Torskens indre organer.jpg|thumb|right|Torskens indre organer. 1: [[Lever]]en. 2: [[Svømmeblære]]n. 3: [[Rogn]]. 4: [[Blindsekk]]er. 5: [[Magesekk]]en. 6: [[Fordøyelsessystem|Tarm]]en (litt skjult bak rognen).]]
[[Fil:Torsk-Bacalao-Cod-Gjesvær.jpg|thumb|right|Torsk i [[Gjesvær]].]]
[[Fil:Torskfilé (Gadus morhua) - Ystad-2017.jpg|thumb|Fersk torskefilet. {{Byline|John Leffmann}}]]
== Oppdrett ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder [[Fiskeoppdrett|oppdrett]]. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med [[rotatorier]] og eventuelt [[artemia]], før den blir tilvent en vanlig [[Fiskefôr|tørrfôrdiett]]. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca. ett gram, og er klar for påvekstfasen.

== Se også ==
* [[Skrei]]
* [[Torskekrigen]]
* [[Rotatorier]]
* [[Artemia]]
* [[Fiskeoppdrett]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42798">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/42798
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-04
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29760
 | tittel = Fisker. Vurdering av torsk ''Gadus morhua'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Andre kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Gadus_morhua.html Wilmot, C. and K. Wehrly. 2005. ''Gadus morhua'' (On-line), Animal Diversity Web. Accessed August 06, 2007]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Pethon, Per
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7
}}
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
* Karlsen & van der Meeren (2013). Oppdrettsanlegg og interaksjoner med marin fisk. [http://www.imr.no/filarkiv/2013/08/fh_6-2013_plassering_oppdrettsanlegg_til_web.pdf/nb-no Fisken og Havet 6-2013].

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|69|''Gadus morhua'' Linnaeus, 1758 Atlantic cod}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070930184127/http://www.imr.no/__data/page/3897/3_Torsk_i_oppdrett.pdfTorsk i oppdrett] - Havbruksrapport 2002
* [http://forskning.no/hav-og-fiske-fangst-fisk-oppdrett-mat-landbruk/2008/02/pa-jakt-etter-framtidstorsken På jakt etter framtidstorsken] - Interaktiv multimedia fra forskning.no 16.8.06

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Torskefamilien]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Matfisk]]