Redigerer Torquato Tasso

{{infoboks biografi}} 
[[Fil:Torquato Tasso 02.jpg|thumb|250px|Torquato Tassos gravmonument, utført av Giuseppe Fabris (1857). Sant'Onofrio-klosteret, [[Gianicolo]], [[Roma]].]]
'''Torquato Tasso''' (født [[11. mars]] [[1544]] i [[Sorrento]], [[Italia]], død [[25. april]] [[1595]] i [[Roma]]) var en italiensk forfatter. Han regnes som [[motreformasjonen]]s store dikter.

== Bakgrunn ==
Torquato Tassos oppvekst var preget av voldsomme omskiftelser. Faren Bernardo Tasodro i eksil med prinsen av Salerno i 1552, og familiegodset ble deretter beslaglagt. I 1554 sluttet Tasso seg til faren sin in 1554, og to år senere kom han til hertugen av Urbinos hoff, der han ble utdannet sammen med hertugens sønn. Tasso var svært opptatt av historier fra [[korstog]]ene, og i juni 1558 angrep [[sarasenere|sarasenske]] [[pirat]]er hjembyen hans, Sorrento,<ref>[http://www.naplesldm.com/tasso.php «Tasso», ''Naples: life, death and miracles]</ref> der hans søster Cornelia så vidt unnslapp [[massakre]]n. I 1556 døde Tassos mor, etterfulgt av en tvist om [[medgift]]en hennes.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Torquato-Tasso-Italian-poet Giovanni Aquilecchia: «Tasso», ''Britannica]</ref> 

Torquato Tasso vokste opp i [[Napoli]], enda familien stammet fra [[Toscana]] og sitt livs beste år tilbrakte han i området, som student i [[Padova]] og ved hoffet i [[Ferrara]]. Faren var [[humanisme|humanist]] og underviste i senere år sønnen selv, med hovedvekt på [[skjønnlitteratur]]. Som 15-åring tok Tasso over sin fars sekretærarbeid og fikk dermed førstehåndserfaring med [[sensur]]en; faren måtte ligge lavt av frykt for [[inkvisisjonen]]. Tasso skrev sitt debutverk, ''Rinaldo'', som 18 år gammel student i Padova. Tre år senere gikk han i huset d'Estes tjeneste ved [[hoff]]et deres i Ferrara. Til en av deres fester skrev han i 1573 hyrdedramaet ''Aminta''. To år senere fullførte han ''La Gerusalemme liberata'' («Det befridde Jerusalem») som han hadde skrevet på fra 1559. Stykket opptok ham resten av livet.<ref>«Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 110), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0072-6</ref>

== Sykdom ==
Samme år som Tasso skrev ferdig ''Gerusalemme liberata'', viste han de første tegnene til en sinnslidelse som tiltok de neste årene, med utbrudd av [[paranoia]] og selvanklager. Det vokste frem en uhistorisk tradisjon om at han ble sinnssyk av en ulykkelig forelskelse i fyrstinne Leonore, og [[Goethe]] spant sitt drama «Tasso» rundt dette. To ganger meldte Tasso seg for inkvisisjonen for å bli forhørt, da han mistenkte seg selv for [[kjetteri]]. Inkvisitoren roet ham ned, men hans beskytter, hertugen av Ferrara, fant det best å ta Tasso i forvaring. For det meste oppholdt han seg i et kloster, men ble iblant voldsom og måtte da legges i jern sammen med alvorlig sinnssyke. I rolige perioder fikk han friheten tilbake, og flyttet rundt, for urolig til å slå seg ned over tid noe sted, enda han ble godt mottatt overalt.<ref>«Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 112)</ref>

I mai 1592 fikk han bo hos [[kardinal]] Cinzio Aldobrandini (1551-1610), en søstersønn av pave [[Klemens VIII]].<ref>[https://cardinals.fiu.edu/bios1593.htm#Passeri «Cinzio Aldobrandini»]</ref> Til ham dediserte Tasso sitt omskrevne verk ''Gerusalemme conquistata'' («Jerusalem erobret»). Sommeren 1594 oppholdt han seg i Napoli, men i november 1594 kom han igjen til Roma, der paven tilkjente ham en årlig pensjon og lovet å utnevne ham til ''[[poet laureate]]''. I mars 1595 ble han imidlertid syk, overført til Sant'Onofrio-klosteret, og døde i løpet av få uker.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Torquato-Tasso-Italian-poet Giovanni Aquilecchia: «Tasso», ''Britannica]</ref> 

== Ettermæle ==
Tassos gravmonument står i kirken Sant'Onofrio på [[Janiculum|Gianicolo-høyden]] i Roma. I det tilstøtende klosteret ligger rommet der han døde. Dette er nå omgjort til museum.<ref>[https://www.turismoroma.it/en/places/church-santonofrio-al-gianicolo Kirken Sant'Onofrio på Gianicolo]</ref> På Gianicolo ligger fremdeles yndlingsmålet for hans spaserturer: I en veisving, i restene etter et romersk [[amfiteater]], der munkene ofte mediterte under et gammelt eiketre, finner man ennå en gammel trestamme som kalles «Tassos eik». Helgenen [[Filippo Neri]] skal også ha søkt sjelefred her.<ref>[https://www.atlasobscura.com/places/torquato-tassos-oak-tree Tassos eiketre på Gianicolo]</ref> 

Tasso var en av romantikkens favoritter, like mye for sin skjebne som for det han skrev. Langt innpå 1800-tallet valfartet reisende til Sant'Onofrio og Tassos eik. [[H.C. Andersen]] foretok flere utflukter dit og tegnet også Tassos hus i Sorrento<ref>[https://www.visithcandersen.dk/tegninger_1.htm Tassos hus i Sorrento, tegnet av H.C. Andersen]</ref> i 1834.<ref>«Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 111)</ref>

== Verk ==
Tassos første viktige verk var hyrdedramaet ''Aminta'', som han skrev til en fest ved hoffet i 1580.
Hans mest berømte verk er imidlertid eposet ''[[La Gerusalemme liberata]]'' (''Det befridde Jerusalem'') fra 1581, som han skrev etter omfattende studier av eldre [[krønike]]r. Handlingen er ren fiksjon. Som en gest til oppdragsgiveren har han latt [[stamfar]]en til huset Este, Rinaldo d'Este, være eposets helt, og det kryr av overnaturlige og fantastiske tildragelser.

Etter mønster av ''[[Iliaden]]'' der [[Akilles]] trekker seg tilbake, forsvinner også Rinaldo d'Este fra [[korsfarer]]nes leir, bortført av den trollkyndige syriske prinsessen Armida. Kjærligheten bygger bro mellom fiendene. Erminia elsker Tancredi, en kristen kriger, og han elsker Clorinda; begge kvinnene kjemper som [[valkyrie]]r i sarasenenes hær. Tassos skikkelse er først mennesker, dernest kristne eller [[muslim]]er. Men Sofronia og Olindo er begge kristne og dør sammen på [[martyr]]bålet.<ref>«Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 3 (s. 117)</ref>

I 1587 skrev Tasso [[tragedie]]n ''Torrismondo'' om prinsesse Alvida av [[Norge]], som tvangsgiftes med goterkongen Torrismondo når hun heller ville giftet seg med barndomsvennen kong Germondo av [[Sverige]]!<ref>Ola Åmodt: «Roma – legender og merkverdigheter», Fritt Forlag, Oslo 2006</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tasso, Torquato}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra renessansen]]
[[Kategori:Personer fra Sorrento]]