Redigerer Torpo stavkirke

{{Infoboks_katedral
| bilde=Torpo stavkirke 03040026.jpg
| sted=Torpo
| byline=Foto: Tom Bjornstad, 2005
| byggeår=ca. 1160
| endringer=
| viettil=St. Margareta
| periode= [[romansk arkitektur|romansk]]
| teknikk=[[stavkirke]]
| materiale= tre
| mål=
| støpul=revet i 1880
| takrytter=
| portal= vestportal og sørportal i skipet
| kor=revet i 1880
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| diverse=
| kirkegård=Ja, felles m/leggplass
| kategori=Torpo stavkirke
}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Torpo stavkirke 03040026.jpg}}'''[[Torpo stavkirke]]''' er en treskipet [[stavkirke]] av [[Stavkirke#Inndeling_av_stavkirker|borgundtypen]], med hevet midtrom. Bare [[kirkeskip]]et er bevart etter den opprinnelige kirken, som også har hatt [[kor (arkitektur)|kor]] med [[apside]]. Den står på [[Torpo]] i [[Ål kommune]] i [[Hallingdal]] i [[Buskerud]] fylke.</onlyinclude> [[Lorentz Dietrichson]] klassifiserte stavkirken som en treskipet stavkirke «av den mangesøylede gruppen». 

Dietrichson oppga opprinnelig seks søyler på hver langside og to på hver av kortsidene, i alt 16 søyler, alle med samme innbyrdes avstand.<ref name=Dietrichson1892/> Søylene danner et midtskip med forhøyet tak og fire siderom (omgang) med lavere [[pulttak]].<ref name=Valebrokk/> Bugge og Mezzanotte plasserer Torpo stavkirke (sammen med [[Heddal stavkirke]]) som bindeledd eller overgangsformer mellom «borgundgruppen» og «kaupangergruppen», fordi den har trekk etter begge.<ref name="Bugge & Mezzanotte (1994)"/>

I [[1880]] ble det reist en ny kirke i [[lafteverk]] med utvendig [[bordkledning]] rett nord for den gamle stavkirken, etter tegninger av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe|F. von der Lippe]].

==Historie==
Hallingdal tilhørte [[Stavanger]] [[bispedømme]] i [[middelalderen]], og Torpo var hovedkirken i et prestegjeld med Ål og [[Hemsedal]] som [[anneks]]er, og sete for prosten i øvre del av dalen. Etter [[reformasjon]]en ble Torpo anneks til Ål. På det nåværende kirkestedet kan det ha stått en eldre kirke. Da koret i stavkirken ble revet i [[1880]], ble det funnet et stykke av en planke med treskurd i [[Urnes stavkirke|urnesstil]], som kan ha tilhørt en portal i denne eldre kirken. Dietrichson mente at planken har avvikende stil i ornamentene og derfor kan skrive seg fra en eldre kirke på samme sted.<ref name=Dietrichson1892/>

Stavkirka er antatt bygd  omkring 1160, (tømmeret er datert til denne perioden ved [[dendrokronologi]] (årringsdatering), men trolig er kirka først oppført noe senere). Kirka er den eldste bygningen i hele [[Hallingdal]]. Den eldste skriftlige kilden som omtaler kirken, er et diplom fra [[1310]], beseglet av «sira Biarnar a Thorpom». Dietrichson siterer en runeinnskrift på gammelnorsk fra en planke i kirken «Torolf gjorde denne kirke.» Dietrichson mente teksten ikke kunne være særlig yngre enn år 1200 og at Torolf var den samme som bygde [[Ål stavkirke|nabokirken Ål]].<ref name=Dietrichson1892/> Deler av kirkekonstruksjonen kan være 50&ndash;100 år eldre enn resten av kirka. Dette kan indikere at det har stått en tidligere bygning der, kanskje ei tidligere kirke med jordgravne stolper.

Stavkirka på Torpo er den eneste bevarte stavkirke fra [[middelalder]] i Hallingdal, og kun den ene av to kirker i dalen som overlevde. Den andre er [[Gol stavkirke]], som nå står på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. I tillegg er det blitt oppført en kopi av Gol stavkirke på ei tomt nær [[Pers Hotell]] på [[Gol]].

Ved [[Kirkesalget i 1720-årene|det store kirkesalget i 1723]] kom stavkirken i privat eie, men den ble kjøpt av kommunen i [[1875]]. Det var først planen å utvide den med et tilbygg mot øst, men i [[1879]] ble det i stedet besluttet å modernisere den innvendig med bl.a. ny himling og galleri. [[Fortidsminneforeningen]] protesterte mot slik vandalisering, og kommunen vedtok da å bygge en helt ny kirke. Mens den var under oppføring sommeren 1880, ble koret i stavkirken revet. Samme høst fikk Foreningen kjøpe skipet for 280 kroner mot å vedlikeholde det på stedet. Dieterichson har en skisse av kirken slik den så ut i 1855 før koret ble revet.<ref name=Dietrichson1892/>

Kirkeklokkene fra middelalderen og materialer fra det nedrevne koret ble brukt i den nye kirken.<ref name=Valebrokk/>

==Bygningen==
Av den opprinnelig stavkirken er bare skipet bevart etter at koret med apsis ble revet i 1880. Svalgangene som omga skip og kor ble revet tidligere.<ref name=Valebrokk/>

Torpo stavkirke er av ''type B'' med indre stolpereisning rundt et hevet midtrom, omgitt av en omgang med lavere tak. Midtrommet er omgitt av 14 ''staver'' som står på en ramme av ''grunnstokker''. Konstruktivt har den mange likhetstrekk med den revne stavkirke i [[Ål]] og med kirkene i [[Sogn]], og den blir gjerne regnet med i ''Borgund-gruppen''.{{tr}} [[Anders Bugge]] omtaler Torpo-gruppen som foruten Torpo stavkirke inkluderer den nedrevne Grinaker kirker på Hadeland. Bugge mente Torpo forbedret konstruksjonssystemet brukt i [[Urnes stavkirke]] med elementer brukt i Borgund stavkirke.<ref>Bugge, Anders (1953): Norske stavkirker. Oslo: Dreyer.</ref> I Torpo stavkirke danner stavene rundt midtrommet tette ''kolonnader'' rundt alle fire sider, ingen av dem er ''utvekslet'', slik det ble gjort i mange kirker av samme type. Nedre del er frittstående. Omtrent ved halve høyden er stavene utstyrt med [[romansk arkitektur|romanske]] terning[[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er. De danner ''vederlag'' for parstilte ''bueknær'', som sammen fremstår som [[Bue (arkitektur)|rundbue]]r, ca. 1 m høye. Over denne illuderte [[arkade]]n blir stavene holdt sammen av en ''tang''; to bjelker forbundet med trenagler. Over tengene er utskårne ''andreaskors'' innfelt mellom stavene, og over disse kommer en ny buerekke under ''svillestykkene'' som bærer ytterveggene i midtrommet. Øverst avsluttes stavene av ''stavlegjen'' som bærer midtrommets tak. Det har fem ''sperrebind'' med samme utforming som i andre kirker av borgundtypen.

Spor i skipets østvegg viser at kirken opprinnelig hadde et smalere kor enn det som ble revet i 1880, ca. 4,6 meter bredt. Allerede i middelalderen ble det smale koret revet og erstattet av et i samme bredde som skipet, med nær kvadratisk grunnplan, avsluttet med en noe smalere [[apside]]. Koret ble ifølge Bugge utvidet i 1811.<ref name=Bugge/>

Rundt hele kirken har det opprinnelig gått svalganger, også etter at koret ble utvidet. Svalgangene eksisterte i 1686 og ble trolig revet tidlig på 1800-tallet.<ref name=Dietrichson1892/><ref name=Valebrokk/> De hadde antagelig dvergarkader (som i [[Borgund stavkirke]]) men ble revet tidlig på 1800-tallet.

''For forklaring av faguttrykk se tegning på [[Stavkirke]]''

==Eksteriør==
Takene var opprinnelig tekket med ''spon'', men fikk skifertekking tidlig på 1800-tallet. Ytterveggene (omgangsveggene) har stående planker eller ''tiler'' med not og fjær, satt inn i rammer av ''sviller'', hjørnestaver og stavlegjer. Midtrommets vegger over omgangstakene har også stående tiler mellom stavene, og i hvert felt er det små runde [[glugge]]r, de eneste opprinnelige lysåpningene, bortsett fra dørene. Vinduer fikk kirken etter reformasjonen; de eldste ble trolig innsatt over omgangstaket.

Den kvadratiske takrytteren har hjelm med valmtak og øverst et åttekantet spir.

<gallery>
Torpo stavkyrkje.jpeg|{{foto|[[Axel Lindahl]], 1885–1890}}
Torpo stavkirke 03040024.jpg|Vestportalen
Torpo stavkirke 03040027.jpg|Sørportalen
</gallery>
==Interiør==
Da Fortidsminneforeningen overtok kirken, ble alt inventar fra tiden etter reformasjonen fjernet. Bare de middelalderske benkene langs omgangens yttervegger er bevart. 

I østveggen står fremdeles den stengte åpningen til det revne koret, overdekket med en bue i hele skipets bredde. I hjørnestavene er det innhogg som må være rester av sidealtere fra tiden før koret ble utvidet.

Gulvet har brede, telgjede planker liggende på falser i grunnstokkene. I midtrommets gulv er innskåret omrisset av et menneske i legemsstrørrelse med fotenden mot østre grunnstokk og hodet vendt mot vest. Det antas å være markeringen av en grav, og en ubekreftet teori er at en Stavangerbiskop skal ha vært gravlagt her.

<gallery>
Torpo03040028.jpg|Indre stolpereisning
Torpo03040031.jpg|Interiørdetaljer
Den hellige Margaretas martyrium, Torpo stavkirke.jpg|«Den hellige Margaretas martyrium»
</gallery>

===Baldakin===
I østre del av skipet ble det mot slutten av 1200-tallet bygget et [[lektorium]], med et gulv hvilende på bjelker spent mellom de tre østre stavene, og et rekkverk mot den åpne delen av skipet. Over lektoriet ble det bygget en baldakin i form av et rundbuet tønnehvelv av tre i skipets fulle bredde. På hvelvet og endeveggen mot øst finnes godt bevart malt dekor fra middelalderen, utført i limfarger. Mot endeveggens bakgrunn av diagonale bånd med blomsterdekor i mellomrommene står to figurgruppe. På venstre side ''Ecclesia'' (kirken] med korsfane og kalk, deretter Maria nærmest midten, på høyre side av midten følger Johannes og ytterst ''Synagoge''. Over begge grupper svever engler med røkelseskar.

Hvelvet har et rikt billedprogram med den tronende Kristus i midten, omgitt av [[Kristne symboler#Evangelistene|evangelistsymbolene]]. På begge sider flankeres han av friser med de tolv apostler. Nederst følger friser i to høyder med scener fra [[Margareta av Antiokia|den hellige Margaretas]] martyrium. Hun blir pint og forsøkt henrettet av den forsmådde hedenske frier Olybrius, en prefekt i tjeneste hos keiser Diokletian. Men flere av hans grusomme henrettelsesforsøk mislykkes, Margareta reddes ved gjentatte undre, inntil hun til slutt blir halshugget. Olybrius selv blir imidlertid tatt av djevelen. Margareta av Antiokia, ifølge legenden død år 305, skal ha vært en av [[De fjorten nødhjelpere|de 14 nødhjelperne]].

=== Runeinnskrifter ===
På en brystning som tidligere har sittet over den revne korskilleveggen, står følgende runeinnskrift: «Torolf gjorde denne kirke &ndash; Åsgrim, Håkon, Erling, Pål, Eindride, Sjaunde, Torolf &ndash; Tore ristet &ndash; Olav». Torolf må ha vært byggmesteren og de andre hans svenner. Denne Torolf var antagelig også mesteren for den revne [[Ål stavkirke]], hvor en lignende innskrift fantes: «Torolf gjorde denne kirke. Geirstein var medarbeider og Gunnar, Vidar, Eyvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles navn &ndash; Alv var og med». Torolf er en av de få navngitte stavkirkebyggerne vi kjenner. Han var åpenbart en ekspert som kanskje reiste rundt og tok oppdrag, og som fikk hjelp av lokale tømrere. Ingen navn utenom hans er felles for begge kirkene. Planken er oppbevart ved [[Universitetet i Oslo]] (oldsaksamlingen).<ref name=Bugge/>

På en av stavene på midtrommets sørside er innrisset: «Tormod S..sson på Torpo gjorde meg». Det finnes også andre mindre inskripsjoner flere steder i kirken.

== Kirkestedet ==
Torpo stavkirke og nye kirke har felles [[kirkegård]] med [[leggplass]].

Før sto det også en laftet [[støpul]] (et frittstående lite klokketårn) nord for kirken. Denne vises på en blyanttegning fra [[1855]] av arkitekt [[Georg Andreas Bull]]. Den ble revet i 1880, da den nye kirken ble oppført. Rester etter grunnmuren antas å være i behold under gulvet i den nye kirken. 

I det nordvestre hjørne av tunet på nabogården, tidligere synonym med prestegården Torpo, lå  [[Kyrkjestugu]], en gammel tømmerbygning som ble brukt som oppholdsrom for kirkelyden. Kyrkjestugu ble solgt i 1880 og flyttet til en annen plass i Torpo, men i slutten av 1970-årene ble den kjøpt av Fortidsminneforeningen, flyttet og gjenreist like nordvest for stavkirken.

== Referanser ==
<references>
<ref name=Bugge>[[Anders Bugge|Bugge, Anders]] (1956): ''Torpo stavkirke'' Utgitt av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.</ref>

<ref name="Bugge & Mezzanotte (1994)">Bugge, Gunnar og Bernardino Mezzanotte (1994): ''Stavkirker.'' Oslo: Grøndahl Dreyer.</ref>

<ref name=Dietrichson1892>[[Dietrichson, Lorentz]] (1892):''De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling''. Kristiania: Cammermeyer.</ref>

<ref name=Valebrokk>Valebrokk, Eva og [[Thomas Thiis-Evensen]]: ''Levende fortid. De utrolige stavkirkene.'' Boksenteret, 1993.</ref>
</references>

==Litteratur==
*Dietrichson, Lorentz: ''De norske Stavkirker'', Kristiania og Kjøbenhavn 1892 s. 276-280.
*Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, ''Stavkirker'', Oslo 1994. ISBN 82-504-2072-1
*Christie, Håkon: ''Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene'', i ''Fortidsminneforeningens Årbok'' 1978.
*Christie, Sigrid og Håkon: ''Torpo kirke'',  i ''Norges kirker &ndash; Buskerud'', Oslo 1981 bind 1, s. 116-145. ISBN 82-05-13123-6
*Weisser-Svendsen, Eva Andreassen; ''[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=57728 Middelaldermaleriet i Torpo stavkirke ]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}'', Hovedoppgave i kunsthistorie ved [[Universitetet i Oslo]]2007

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Kirkesøk}}
* [http://www.norgeskirker.no/wiki/Torpo_gamle_kirke Torpo gamle kirke i «Norges kirker»]
* [https://web.archive.org/web/20110807121831/http://www.stavkirke.info/stavkirker/torpo/ Torpo stavkirke hos stavkirke.info]
* [https://web.archive.org/web/20140322051818/http://www.fortidsminneforeningen.no/artikkel.aspx?nr=5110 Torpo stavkirke] hos [[Fortidsminneforeningen]]
* [http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27023 Olavsrosa: Torpo stavkirke] {{Wayback|url=http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27023 |date=20110716201708 }}
* [https://web.archive.org/web/20160311005254/http://www.miljostatus.no/torpo Miljøstatus i Norge: Torpo stavkirke]
* [http://www.reuber-norwegen.de/Buskerud/BilderTab_BuskerudAlTorpo.html Bilder av stavkirken] {{Wayback|url=http://www.reuber-norwegen.de/Buskerud/BilderTab_BuskerudAlTorpo.html |date=20110622123904 }}
* [https://web.archive.org/web/20050125003229/http://www.historieboka.no/o.o.i.s?id=852&fact_id=2280 Stavkirker i Buskerud]
* {{Kulturminne|85649}}

{{Kirker i Hallingdal prosti}}
{{stavkirker}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Kirker i Ål]]
[[Kategori:Kulturminner i Ål]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Buskerud]]