Redigerer Tornerose

{{andre betydninger}}
[[Fil:Brewtnall - Sleeping Beauty.jpg|thumb|Maleriet «Tornerose» (''Sleeping Beauty'') av Edward Frederick Brewtnall (1846-1902).]]
[[Fil:Спящая_царевна.jpg|thumb|400px|Tornerose omgitt av sitt sovende hoff.]]
'''''Tornerose''''' er et [[eventyr]] som ble nedskrevet på [[katalansk]] i ''Frayre de Joy e Sor de Placer'' på 1300-tallet,<ref>https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780198605096.001.0001/acref-9780198605096-e-723</ref> og som ''Troylus og Zellandine''<ref>https://www.medievalists.net/2015/06/the-medieval-sleeping-beauty/</ref> på fransk på 1500-tallet.  

Fortellingen er kjent som [[folkeeventyr]] i store deler av [[Europa]], og handler om den vakre [[prinsesse]]n Tornerose som stikker seg på en forgiftet [[tein]] og faller i en hundre år lang [[søvn]], inntil en [[prins]], lik ham i eventyret ''[[Snøhvit (eventyr)|Snøhvit]],'' vekker henne med et [[kyss]]. Han bryter dermed fortryllelsen som hviler over [[slott]]et, der prinsessen og hele [[hoff]]et og tjenestefolket ligger i dyp [[søvn]], mens slottet gror til av en tornefull [[Roseslekta|rosenhekk]]. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, [[Aarne-Thompson klassifikasjonssystem|Aarne–Thompson-Uther, ATU]] er eventyret type nr. 410 («den sovende skjønnheten»).

== Handling ==
Et barnløst kongepar ønsker seg et barn, og en dag røper en [[frosk]] at dronningen skal få en datter. Det skjer, og kongen inviterer hele riket til dåpsfest, inkludert tolv [[fe (eventyr)|feer]]. Riktignok er det tretten feer i riket, men kongsgården har bare tolv gulltallerkener.

Dåpsfesten blir storslått, og hver fe gir den nyfødte sin spesielle gave: dyd, skjønnhet, ynde, rikdom, visdom og så videre. Da den ellevte feen har gitt sin gave, ankommer plutselig den trettende feen. Hun vil [[hevn]]e seg for at hun ikke ble bedt, og hennes gave er en [[forbannelse]]: I sitt femtende år skal prinsessen stikke seg på en spinnetein og dø. Alle fortviler, men den tolvte feen har ikke gitt sin gave ennå, som hun gjør til en endring av forbannelsen; prinsessen skal ikke dø, men sove i hundre år.

Kongeparet gjør sitt beste for å beskytte datteren, og beordrer alle spinneteiner i kongeriket til å brennes. Prinsessen vokser opp, og den dagen hun fyller femten, vandrer hun alene rundt i slottet. I et avsidesliggende [[tårn]] møter hun en gammel kone som spinner på en rokk. Prinsessen stikker seg ved et uhell på teinen, og faller i dyp søvn sammen med resten av slottets beboere.

Årene går, og tornebusker vokser over murene og skjuler slottet, mens folk i riket forteller [[sagn]] om den vakre, sovende kongsdatteren som kalles Tornerose. Nå og da kommer prinser og prøver å kjempe seg gjennom tornekrattet uten hell, og med døden til følge.

Mange år senere kommer det på ny en kongesønn til landet. Han får også høre Tornerose, og til tross for advarsler vil han prøve lykken. Ved slottet åpner tornehekken seg for ham, og han finner til slutt [[tårn]]et der Tornerose sover. Betatt av hennes skjønnhet kysser han henne, og hun slår opp øynene. De går sammen ned i slottssalen, der resten av hoffet også er i ferd med å våkne. Tornerose gifter seg med prinsen.
 
== Eldre varianter ==
De tyske [[brødrene Grimm]] skrev ned en versjon i [[Kassel]] i [[1812]]. Enda en versjon av [[Charles Perrault]], ''La Belle au Bois Dormant'', ble trykt i [[1697]]. Perraults versjon skiller seg fra [[brødrene Grimm]]s, særlig i form av hva som vekker Tornerose. Her er det ikke kysset som vekker henne, men ni måneder etter at prinsen har besøkt henne, føder hun to tvillinger, og vekkes når de kravler rundt henne. Prinsen er også redd for å bringe sin brud hjem, ettersom moren hans er et [[troll]]. Først da faren hans dør, og han selv blir konge, tør han å ta med seg kone og barn hjem. Men så kalles han ut i [[krig]]en, og hans mor prøver straks å få slaktet og servert de to barnebarna sine og Tornerose. Kokken lykkes i å hindre dette, slik at den gamle dronningen i stedet ramler i et kar fullt av [[slanger]] og [[padde]]r. Denne slutten er utelatt hos brødrene Grimm.<ref>«Sleeping Beauty», ''The Oxford companion to fairy tales''</ref> 

I [[Norge]] kjennes kun en eneste variant av denne eventyrtypen: ''Jenta som sov so lengje'' (ATU 410), skrevet ned av [[Rikard Berge]] etter Hæge Berge i [[Fyresdal]]. Den onde stemoren påfører sin stedatter en [[magi]]sk søvn. Hun loves til den som kan vekke henne igjen, og det skjer da prinsen kommer og kutter henne i lillefingeren.

== Yngre versjoner ==
''[[Tornerose (ballett)|Tornerose]]'' (på russisk Спящая красавица, ''Spjasjtjaja krasavitsa'') er en [[ballett]] i en [[prolog]] og tre akter med musikk av [[Pjotr Tsjajkovskij]]. Balletten ble satt opp første gang i [[1890]]. Historien om Tornerose er også blitt til [[tegnefilm]] av [[Walt Disney]] med tittelen ''[[Tornerose (film)|Sleeping Beauty]]'' i [[1950]].<ref>https://www.imdb.com/title/tt0042332/</ref> Det er også laget to spillefilmer der historien følger den onde feen ''[[Maleficent]]''.

== Tolkning ==
''Tornerose'' er blitt tolket som et minne om en hedensk [[gudinne]]; eller som et [[symbol]] på [[natur]]en som sover seg gjennom [[vinter]]en og vekkes av vårsolens kyss; eller et minne om [[overgangsritual]]er til markering av overgangen fra barn til voksen.<ref>[[Brynjulf Alver]]: «Tradisjon og minne», ''Norsk kulturhistorie'' bind 4 (s. 169), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2</ref>

Temaet at ingen kan flykte fra [[skjebne]]n, er velkjent i [[Østen]]s litteratur. På tross av alle kongens forholdsregler og forbud, stikker prinsessen seg likevel på en tein, som oppbevares av en gammel kone i et bortgjemt tårnrom på [[slott]]et. Alle slottets beboere faller i dyp søvn. Perraults gode fe sørger for at prinsessen vender tilbake til en uendret verden, i kontrast til [[munk]]en Felix<ref>https://en.wikisource.org/wiki/Page:The_Science_of_Fairy_Tales.djvu/175</ref> i et annet eventyr. Han fulgte etter en fugl i 300 år. Motsatt Tornerose kom han tilbake til en verden som var helt fremmed for ham.<ref>«Sleeping Beauty», ''The Oxford companion to fairy tales'', Oxford University Press 2000</ref>

<gallery widths="140" heights="180" style="font-size:95%">
Fil:La Belle au Bois Dormant - first of six engravings by Gustave Doré.jpg|Illustrasjon av [[Gustave Doré]] til [[Charles Perrault]]s ''La Belle au Bois Dormant'' i eventyrsamlinga ''Les Contes de Perrault'' utgitt [[1867]]. Perraults eventyr ble opprinnelig publisert i ''Histoires ou Contes du Temps passé: Les Contes de ma Mère l'Oye'' [[1697]]. Motivet viser Tornerose og den gamle konen som har en forgiftet [[tein]] prinsessen kommer til å stikke seg på.
Fil:Walter Crane08.jpg|Tegning av [[Walter Crane]] (1845–1915) som viser Tornerose som har falt i søvn mens kongen og hoffdamene forsøker å hjelpe. Legg merke til at Crane gir eventyret en klassisk ramme gjennom kostymer inspirert av moter fra [[antikken]]. Eventyret fortelles her med [[enderim]].
Fil:Sleeping Beauty's Castle Side.JPG|«Torneroseslottet» i [[Disneyland (California)|Disneyland i California]] er hentet fra [[Tornerose (film)|Dineys tegnefilm]] fra 1959. Liknende slott er i flere av Disneys temaparker. Slottet i filmen er inspirert av [[Neuschwanstein]] i [[Bayern]]. 
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Snøhvit (eventyr)|Snøhvit]]
*[[Froskekongen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://trauskeneventyr.blogspot.no/2010/05/tornerose-perrault.html Eventyrteksten på norsk]
* [https://web.archive.org/web/20120830131927/http://barnesanger.wikispaces.com/Tornerose%20var%20et%20vakkert%20barn Den populære barnesangen «Tornerose var et vakkert barn»]
{{Stubb}}

{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Eventyr]]