Redigerer Torild Skard

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets = [[Akershus]]
| periode = [[stortingsvalget 1973|1973–1977]]
| verv2 = [[Liste over lagtingspresidenter|Lagtingspresident]]
| periode2 = [[stortingsvalget 1973|1973–1977]]
| forgjenger2 = [[Egil Aarvik]]
| etterfølger2 = [[Margit Tøsdal]]
| verv3 = Direktør for kvinnespørsmål i [[UNESCO]]
| periode3 = 1984–1986
| verv4 = Formann for [[UNICEF]]s styre (Executive Board)
| periode4 = 1988–1989
| forgjenger4 = [[Makoto Taniguchi]]
| etterfølger4 = [[Margarita Dieguez]]
| verv5 = Assisterende [[utenriksråd]] for bistand
| periode5 = 1991–1994
| forgjenger5 = [[Bernt H. Lund]]
| etterfølger5 = [[Knut Vollebæk]]
| verv6 = [[UNICEF]]s regionaldirektør for Vest- og Sentral-Afrika
| periode6 = 1994–1998
| forgjenger6 = [[Stanislas Adotevi]]
| etterfølger6 = [[Rima Salah]]
| verv7 = Leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]]
| periode7 = 2006–2013
| forgjenger7 = [[Berit Kvæven]]
| etterfølger7 = [[Margunn Bjørnholt]]
|Etterfølger6 = Rima Salah
|Forgjenger6 = Stanislas Adotevi
}}
'''Torild Skard''' (født 1936) er en [[Norge|norsk]] [[embetskvinne]], politiker ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]]) og [[psykolog (Norge)|psykolog]]. Hun er internasjonalt kjent som forkjemper for kvinners og barns rettigheter og har hatt en rekke verv og stillinger i [[FN]], bl.a. som styreleder for [[UNICEF]].

Skard var en av de mest sentrale politikerne i [[Sosialistisk Folkeparti]] og det senere [[Sosialistisk Venstreparti]] fra etableringen i 1961 og gjennom 1960- og 1970-tallet. Hun var [[stortingsrepresentant]] for SV i [[Liste over stortingsrepresentanter 1973–1977|perioden 1973–1977]] og var samtidig [[Liste over lagtingspresidenter|lagtingspresident]] og nestleder for [[Justiskomitéen]]; hun var første kvinne med presidentverv på Stortinget.<ref>[[Aase Lionæs]] (A) var visepresident i Lagtinget i 1965-69 og [[Magnhild Hagelia|Magnhild]] Hagelia (A) varapresident i 1961–1965 , se Torild Skard: Utvalgt til Stortinget, Gyldendal, 1980. </ref>

Etter at hun forlot Stortinget arbeidet hun som forsker og embetskvinne. Hun var forsker ved [[Arbeidsforskningsinstituttet|Arbeidspsykologisk institutt]] 1978–1984, direktør for kvinnespørsmål i [[UNESCO]] 1984–1986, [[ekspedisjonssjef]] for multilateral avdeling i [[Departementet for utviklingshjelp]] og for samme avdeling i [[Utenriksdepartementet]] 1986–1991, assisterende [[utenriksråd]] for [[bistand]] 1991–1994, [[UNICEF]]s regionaldirektør for [[Vest-Afrika|Vest-]] og [[Sentral-Afrika]] 1994–1998 med ansvar for UNICEFs arbeid i 23 land, [[spesialrådgiver]] i Utenriksdepartementet 1999–2003 og [[seniorforsker]] ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] 2003–2011.

Skard var leder for UNICEFs internasjonale programkomité 1987–1988 og var styreleder i UNICEF internasjonalt 1988–1989. Hun var leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] 2006–2013, nestleder i styret for [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] 2005–2008 og en sentral pådriver for etableringen av [[Norges kvinnelobby]]. Hun har skrevet flere bøker, blant annet ''Mødrenes kontinent'' om utvikling i Afrika (2001) og ''Maktens kvinner'' om kvinnelige toppolitikere over hele verden (2012).<ref>Aina Ebube Helgheim: ''Torild Skard - Maktens kvinne'' - Portrettintervju i Klassekampen 23. mai 2020</ref> 

== Familie og oppvekst ==
Skard er datter av professor i amerikansk litteratur [[Sigmund Skard]] og barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun er barnebarn av professor og utenriksminister [[Halvdan Koht]] og [[Karen Grude Koht]], [[Matias Skard]] og Gyda født Christensen. Hun er tvillingsøster av [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–2013) og søster av [[Halvdan Skard|Halvdan]], Åsmund og Anne Skard. Hun var gift med [[Berge Furre]] 1962–1965. I 1977 ble hun samboer med tidligere stortingsrepresentant for SV [[Kåre Øistein Hansen]] (1927–2012), og de ble gift i 1994.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Berge_Furre|tittel=Berge Furre – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-08-07}}</ref>

Torild Skard bodde de første årene av sitt liv i utenriksministerboligen i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 45 (nå [[Statsministerboligen]]).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svendsen, Åsmund | utgivelsesår = 2013 | tittel = Halvdan Koht | isbn = 9788202413941 | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101007291 | side = 235 }}</ref> Da [[andre verdenskrig|krigen]] kom til Norge i 1940 var Skards morfar Halvdan Koht landets utenriksminister. Foreldrene flyktet først til [[Sverige]] og siden til [[USA]] med sine barn. Den strabasiøse ferden gikk med [[Den transsibirske jernbane]] til [[Vladivostok]], med båt og tog til [[Yokohama]] og med skip over [[Stillehavet]]. Familien kom til USA i desember 1940. Torild Skard vokste i perioden 1940–1945 opp i [[Washington, D.C.|Washington]] DC.<ref>[http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=71129&a=3 Forlatt av mor og far], ''Tidsskrift for Norsk psykologforening'', vol. 46, nr. 1, 2009, s. 37–44</ref>

== Tidlig karriere og politisk engasjement ==
Etter [[examen artium]] i 1954 ble hun utdannet [[lærer]] ved [[Sagene lærerskole]] i Oslo (1958), [[cand.mag.]] med fagene [[sosiologi]], [[fransk]] og [[pedagogikk]] ved [[Universitetet i Oslo]] (1962) og cand.paed. ved samme universitet (1965). I 1975 ble hun godkjent som [[psykolog]] av [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]]. Hun tok også kurset ''[[Cours de civilisation française de la Sorbonne]]'' i Paris 1955–1956.

Skard startet sitt politiske engasjement da hun som student ved UiO i 1956 ble medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]], som da ble ledet av [[Eva Kolstad]]. Norsk Kvinnesaksforening arbeidet først og fremst for kvinners formelle politiske og juridiske rettigheter, men Kolstad mente det også var viktig at kvinner gikk inn i partipolitikken for å få til praktiske samfunnsendringer, og rådet det unge medlemmet til å bli med i et parti. Skard ble som 19-åring medlem av [[AUF]] og av [[Sosialistisk Studentlag]], som da var tilsluttet [[Arbeiderpartiet]], og ble leder i Sosialistisk Studentlag i 1959. Samme år ble hun ekskludert fra Arbeiderpartiet sammen med de fleste medlemmene i laget i etterkant av det såkalte [[Påskeopprøret i Arbeiderpartiet|påskeopprøret]] året før. Fra etableringen i 1961 var Skard en sentral figur i det nye partiet [[Sosialistisk Folkeparti]], og hun var leder for [[Sosialistisk Studentforbund]] i 1961. Hun kom med i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' i 1958 og var medlem av redaksjonskomiteen i periodene 1962–1965 og 1969–1971. Hun var en av avisens få markante kvinnelige skribenter i 1960-årene og arbeidet for å få mer kultur- og sosialstoff i spaltene. Skard var også leder for studenttinget ved Universitetet i Oslo 1961–1962.

Mellom 1954 og 1961 arbeidet hun i flere perioder som lærer i Oslo og Bærum. Hun var sekretær for [[Sosialistisk Folkeparti]]s stortingsgruppe 1962–1963, redaksjonsassistent og redaksjonssekretær i ''[[Norsk Pedagogisk Tidsskrift]]'' 1964–1972, lektor ved [[Statens spesiallærerhøgskole|Statens spesiallærerhøyskole]] 1965–1972, gruppeleder i de kommunale fritidsklubbene for ungdom i Oslo 1965–1967, skolepsykolog ved Oslo Helseråds avdeling for barne- og ungdomspsykiatri 1965–1967, forsker ved [[Institutt for samfunnsforskning]] 1968–1969 og [[universitetslektor]] og fra 1975 [[førstelektor]] i [[sosialpolitikk]] ved [[Universitetet i Tromsø]] 1972–1978.

Skard var styremedlem i [[Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC]] 1970–1973. I 1971 var hun sentral i det såkalte ''kvinnekuppet'', en aksjon for å få flere kvinner inn i kommunestyrene ved kommunevalget det året, og hun ble innvalgt i [[Oslo bystyre]]. Skard utga senere en bok om aksjonen.

== Stortingsrepresentant ==
Skard var vararepresentant på Stortinget for Oslo 1965–1969, som representant for Sosialistisk Folkeparti, og møtte en rekke ganger i løpet av perioden. Hun var stortingsrepresentant for [[Akershus]] 1973–1977. Hun var da president i [[Lagtinget]] og nestleder i [[Justiskomitéen]]. Skard var den første kvinnelige lagtingspresidenten. Som stortingsrepresentant representerte hun [[Sosialistisk Valgforbund]], senere [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV).<ref>Audun Lysbakken: ''SV-veteranen Torild Skard fyller 85 år'' - Klassekampen 26. november 2021</ref> Hun arbeidet aktivt for å få vedtatt [[likestillingsloven]] og [[abortloven]] og engasjerte seg også i [[miljøvern]]spørsmål.

Hun har skrevet om tiden på Stortinget i bøkene ''Utvalgt til Stortinget'' (1980) og ''Hverdag på Løvebakken'' (1981). Hun uttalte i 2003 at «Jeg skrev ''Hverdag på Løvebakken'' for å fortelle om politikkens hverdag. Jeg var forberedt på å være i opposisjon, men det ble tøffere enn jeg trodde. SV fikk 16 stykker inn på Stortinget i 1973, noe som førte til en forventningseksplosjon, samtidig som den politiske maktesløsheten ble maksimalt aksentuert ved at de andre partiene gikk inn for å redusere vår innflytelse».<ref name="Steinrulleren"/>

== Etter Stortinget ==
Etter at hun forlot Stortinget var hun forsker ved Arbeidspsykologisk institutt (det nåværende [[Arbeidsforskningsinstituttet]]) 1978–1986 (permisjon fra 1984). Hun var også leder for den norske nasjonalkommisjonen for [[UNESCO]] 1977–1984.

=== Karrière i Utenriksdepartementet og FN ===
Med permisjon fra stillingen ved Arbeidspsykologisk institutt var hun direktør for kvinnespørsmål i [[UNESCO]] 1984–1986, med arbeidssted i [[Paris]]. Etter at hun kom tilbake til Norge var hun [[ekspedisjonssjef]] i multilateral avdeling i [[Departementet for utviklingshjelp]] 1986–1989, ekspedisjonssjef i multilateral avdeling i [[Utenriksdepartementet]] 1990–1991 og [[spesialråd]] (assisterende [[utenriksråd]]) for bistand i Utenriksdepartementet 1991–1994.<ref>85 års omtale i Aftenposten 29. november 2021</ref> Som assisterende utenriksråd for bistand var hun bistandsministerens nærmeste medarbeider og øverste embetsperson. Hun ble i 1994 etterfulgt som assisterende utenriksråd for bistand av [[Knut Vollebæk]]. Hun var også leder for [[UNICEF]]s internasjonale programkomité 1987–1988 og formann for UNICEFs internasjonale styre (Executive Board) 1988–1989. Hun var varamedlem av rådene for [[Den afrikanske utviklingsbank]], [[Den interamerikanske utviklingsbank]] og [[Den asiatiske utviklingsbank]] 1990–1994.

[[Fil:School destroyed by Sierra Leone Civil War.jpg|mini|venstre|[[Borgerkrigen i Sierra Leone]] raste for fullt i 1990-årene. Her er en skole ødelagt av [[Revolutionary United Front]]]]

Fra 1994 til 1998 var hun [[UNICEF]]s regionaldirektør for [[Vest-Afrika|Vest-]] og [[Sentral-Afrika]], med arbeidssted i [[Abidjan]] i [[Elfenbenskysten]] og med ansvar for UNICEFs arbeid i 23 afrikanske land. Som regionaldirektør var Torild Skard en av de mest sentrale personene i å håndtere de humanitære katastrofene under Afrikas mange borgerkriger på 1990-tallet, slik som [[Den første liberiske borgerkrigen|den liberiske borgerkrigen]], [[borgerkrigen i Sierra Leone]] og borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk. Denne delen av Afrika var verdens mest krigsherjede region på 1990-tallet. «Det er direkte nød i 16 områder i Vest- og Sentral-Afrika grunnet væpnede konflikter eller naturkatastrofer [...] Å bevare menneskesinnet til dem som har opplevd krig og lemlestelse er en vanskelig oppgave. Aller vanskeligst er kanskje å gjøre barnesoldater til barn igjen», uttalte Skard da hun tiltrådte stillingen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1994-07-05 | forfatter=Per Helge Måseide| tittel = Ny UNICEF-sjef reiseklar | avis = Aftenposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19940705_135_300_1 | side = 18 }}</ref> UNICEF arbeidet også aktivt mot dødelighet og analfabetisme hos barn og deres mødre og for å styrke vaksineringen i Vest- og Sentral-Afrika. 

Etter at hun kom hjem fra Afrika utga hun boken ''Mødrenes kontinent: Blant jentebruder, helbredere og barnesoldater i Vest- og Sentral-Afrika'' (2001), som er oversatt til en rekke språk. I et intervju i 2003 uttalte hun: «I løpet av årene jeg var i Afrika ble det stadig flere og lengre kriger, og oppgavene vokste med lynets fart. Vi fikk ikke gjort så mange barnesoldater til barn, dessverre, selv om vi greide det med noen. Den mest omfattende oppgaven ble å sørge for at afrikanske barn overlevde sine første år gjennom bedre primærhelsetjeneste, vaksinering og ernæring. Neste spørsmål var hvilket liv de skulle ha, og da kom utdanning og beskyttelse fra vold, prostitusjon, trafficking og barnearbeid inn i bildet».<ref name="Steinrulleren">{{ Kilde avis | dato = 2003-08-08 |forfatter=Øyvind Holen| tittel = Steinrulleren | avis = Morgenbladet| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_20030808_184_32_1 | side = 8 }}</ref>

Hun var [[spesialrådgiver]] i Utenriksdepartementet 1999–2003 og var i denne perioden blant annet Norges spesialrepresentant for barn i tilknytning til FNs spesialsesjon for barn.

=== Forskning på kvinner i politikken og senere engasjement ===
Hun var [[seniorforsker]] ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI) 2003–2011 hvor hun særlig arbeidet med temaet kvinnelige politikere internasjonalt. Hun har i flere år undervist i ''Leadership, Women and the UN'' ved United Nations System Staff College.

[[Fil:NKF Presidents Torild Skard and Margunn Bjørnholt, Palais des Nations, Geneva, 2014.jpg|mini|NKF-lederne Torild Skard og [[Margunn Bjørnholt]] foran veggmaleriet «Drømmen om freden» i [[Palais des Nations]], Genève, 2014]]

Fra 2006 til 2013 var hun leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og redaktør for tidsskriftet ''[[Kvinnesaksnytt]]''. Hun var nestleder i styret for [[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] 2005–2008, opprinnelig som representant for SVs kvinnepolitiske utvalg, siden som representant for NKF. I 2009 ble hun oppnevnt av regjeringen til medlem av Stemmerettskomiteen, som ble ledet av [[Kirsti Kolle Grøndahl]] og som arrangerte 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013. Som NKF-leder fornyet hun NKFs engasjement i FN, der NKF hadde vært svært aktiv siden [[Eva Kolstad]]s ledertid. Hun tok initiativ til å utarbeide den første skyggerapporten om Norges implementering av [[FNs kvinnekonvensjon]] til FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW-komiteen). Hun var en sentral pådriver for etableringen av [[Norges kvinnelobby]] i sin tid som NKF-leder. Hun var leder for [[Gina Krog-prisen|Gina Krog-komiteen]] 2016–2018.<ref>.[http://kvinnesak.no/gina-krog-komiteen Gina Krog-komiteen]</ref> I 2021 deltok hun i åpningen av utstillingen «Kvinner på Stortinget 1921–2021» sammen med stortingspresidentene [[Kirsti Kolle Grøndahl]] og [[Tone W. Trøen]].<ref>{{Kilde www|url =https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2020-2021/kvinnepionerer-apnet-utstilling--vi-har-enda-en-vei-a-ga/ |tittel = Kvinnepionerer åpnet utstilling: – Vi har enda en vei å gå |besøksdato = 2021-06-28 |utgiver = Stortinget |dato = }}</ref>

Hun utga i 2012 boken ''Maktens kvinner'', som handler om kvinnelige statsledere og regjeringssjefer i hele verden fra 1960 til 2010. Boken ble utgitt på engelsk i 2014 og ble i januar 2016 tildelt utmerkelsen «Outstanding Academic Title» av det amerikanske bibliotekstidsskriftet ''Choice''.

Skard ble intervjuet i TV-serien ''Mitt liv'' på [[NRK]] i 2017.

== Utmerkelser ==
I 1998 ble hun utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av den [[Senegal|senegalesiske]] [[Løveordenen (Senegal)|Løveordenen]], en utmerkelse som ble overrakt av Senegals president [[Abdou Diouf]]. 

I 2012 ble hun utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[St. Olavs Orden]] for sin «innsats for kvinner og barns rettigheter».<ref>{{Kilde www |url =http://www.kongehuset.no/c26939/nyhet/vis.html?tid=99520 |tittel =Utnevnelse til St. Olavs Orden |besøksdato = 2021-06-29 |utgiver =Kongehuset}}</ref>

I 2013 utpekte [[VG]] de hundre «viktigste kvinnene» i norgeshistorien, og Torild Skard ble nr. 40.<ref>http://www.vg.no/spesial/2013/norske_kvinner/index.php</ref>

Det henger et maleri av Torild Skard på [[Stortinget]], malt av [[Sonja Krohn]].

Skard ble i 2014 utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]].<ref>{{Kilde www|forfatter=[[Margunn Bjørnholt]]|url =http://kvinnesak.no/torild-skard-utnevnt-til-aeresmedlem-av-norsk-kvinnesaksforening |tittel =Torild Skard utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening |besøksdato = 2021-06-29 |utgiver =[[Norsk Kvinnesaksforening]] |dato =2014-05-11}}</ref> Hun fikk i 2015 [[Bestemødre for fred]]s ærespris, og i 2017 Kvinnemuseets første hederspris for sin spesielle innsats for likestilling og likeverd, og for å bedre kvinners kår. I 2020 ble Skard tildelt Bertha Lutz Prize for forskning om kvinner i diplomatiet av International Studies Association (ISA) og Centre for International Studies and Diplomacy ved [[SOAS, University of London]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.soas.ac.uk/news/newsitem146740.html|tittel=2020 Bertha Lutz Prize for research on Women in Diplomacy announced {{!}} SOAS University of London|besøksdato=2020-05-03|språk=en|verk=www.soas.ac.uk}}</ref> I sin forskning gjenoppdaget Skard rollen [[Bertha Lutz]] spilte gjennom sin pionerinnsats for å få kvinners rettigheter med i [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] i San Francisco i 1945.

== Bibliografi ==
* ''Ny radikalisme i Norge'' (1967)
* ''Hva skjer med grunnskolen?'' (1971)
* ''Verksted for selvtillit'' (1973)
* ''Det er Oslo som ligger avsides'' (1974)
* Halve jorden - innføring i kvinnepolitikk (1977)
* ''«Kvinnekupp» i kommunene'' (red.) (1979)
* ''Utvalgt til Stortinget'' (1980)
* ''Hverdag på Løvebakken'' (1981)
* Det uferdige demokratiet - Kvinner i nordisk politikk (medforf. 1983, også utgitt på engelsk som Unfinished Democracy, Pergamon, 1985)
* Det koster å være kar - særlig når en er kvinne. Kvinnelige journalister i distriktene (1984)
* Norske kommunestyrer - plass for kvinner? (med Ottar Hellevik, (1985)
* ''Mødrenes kontinent: Blant jentebruder, helbredere og barnesoldater i Vest- og Sentral-Afrika'' (Pax 2001)
** utgitt på engelsk som ''Continent of Mothers, Continent of Hope'' (Zed Books, 2003)
** utgitt på tysk som ''Kontinent der Frauen und der Hoffnung'' (Books on African Studies, 2004)
** utgitt på fransk som ''Afrique des femmes, Afrique d'espoirs'' (L'Harmattan, 2004)
** utgitt på nederlandsk som ''Moeders van Afrika'' (KIT Publishers, 2005)
* ''Maktens kvinner: Verdens kvinnelige presidenter og statsministre 1960–2010'' (Universitetsforlaget, 2012)
** utgitt på engelsk som ''Women of Power: Half a Century of Female Presidents and Prime Ministers Worldwide'' (Policy Press, 2014)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{SNL}}
* [http://nbl.snl.no/Torild_Skard Torild Skard] [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://web.archive.org/web/20100721220230/http://www.nupi.no/Virksomheten/Avdelinger/Avdeling-for-utviklingsstudier/Torild-Skard nupi.no: Torild Skard] 

{{Lagtingspresidenter}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{NKF-ledere}}
{{KohtogSkard}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skard, Torild}}
[[Kategori:Personer tilknyttet FN]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Institutt for samfunnsforskning]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Tromsø]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske tvillinger]]
[[Kategori:Lagtingspresidenter]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*