Redigerer Tore Stubberud

{{Infoboks forfatter}}
'''Tore Stubberud''' (født 1947) er en norsk [[forfatter]], [[filosof]], forlegger og økobonde. Han er bosatt sammen med sin kone [[Marit Hulaas Stubberud]] på gården Kullebund i [[Rakkestad]], der han har drevet med fransk kjøttfe av rasen [[Limousin (storferase)|''limousin'']]. Ekteparet driver også forlaget Valdisholm sammen.  

Stubberud vokste opp på [[Borgenhaugen]]. Han begynte tidlig å lese omfattende fransk litteratur av forfattere som [[Charles Baudelaire|Charles Baudelaire,]] [[Albert Camus]] og [[Jean-Paul Sartre]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Berikelsen|etternavn=Stubberud|fornavn=Tore|utgiver=Valdisholm|år=2020|utgivelsessted=Rakkestad|side=112}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sa.no/5-46-909242|tittel=Tore Stubberud gir ut selvbiografisk roman, hvor mye plass er viet oppveksten på Borgenhaugen: - Jeg har alltid vært en brobygger mellom Østfold og Frankrike|besøksdato=2024-01-29|dato=2020-08-01|fornavn=Tom|etternavn=Helgesen|språk=no|verk=Sarpsborg Arbeiderblad|sitat=Da han kom til Paris våren 1968, var Tore blitt en belest filosofistudent med innsikt i franske filosofer som Jean-Paul Sartre, Albert Camus og dikter og essayist Charles Baudelaire.}}</ref>   

I 1970–1971 var Stubberud fransk statsstipendiat ved universitetet i [[Caen]]. Der skrev han ferdig sin magistergrad i litteraturvitenskap om filosofen [[Maurice Merleau-Ponty]]. Stubberuds veileder ved Universitetet i Caen var [[Claude Lefort]], som tidligere hadde vært elev og venn av Merleau-Ponty. Gjennom studietiden ved Caen og perioder ved [[Sorbonne Université|Sorbonne]] og [[Collège de France]] opparbeidet Stubberud seg etterhvert et nettverk i det franske intellektuelle miljøet.<ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen: Historien om Tore Stubberud og hans bidrag til oppgjøret med marxismens posisjon i norsk kulturliv og akademia, 1977 – 1982| etternavn=Nordal| fornavn=Lasse| utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>

== De nye filosofene og anti-marxismen ==

=== De nye filosofene i Morgenbladet ===
I 1977 ble Stubberud sendt til Frankrike på vegne av ''Morgenbladet,'' hvor han allerede hadde levert en rekke bidrag siden 1973, for å skrive om [[Nyfilosofene|de nye franske filosofer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Morgenbladet|etternavn=Rudeng|fornavn=Erik|utgiver=Pax Forlag|år=2021|sider=598-601}}</ref>  

I november 1977 innledet Stubberud det som skulle bli en reportasjeserie i ''Morgenbladet'' med kronikken «De nye filosofer: Marx er død – men marxistene lever».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d88bfb68d4313c136f59d3fcbe524feb?page=3&searchText=marx|tittel=De nye filosofer: Marx er død – men marxistene lever|besøksdato=2024-01-26|dato=03.11.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref> Den formidlet hvem noen av de nye filosofene var, hva deres marxisme-kritikk gikk ut på og hva som lå bak deres plutselige popularitet i Frankrike. Spesielt ble [[André Glucksmann]] trukket frem i kronikken som en sentral ny-filosof. Som de fleste andre ny-filosofer var Glucksmann inspirert av [[Aleksandr Solzjenitsyn|Aleksandr Solzjenitsyns]] verk ''[[Gulag-arkipelet]].'' På bakgrunn av dette utforsket Glucksmann i sin bok ''Les Maîtres penseurs'' (1977), ideen om at det går en direkte linje fra de store tyske filosofene [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]] og [[Karl Marx|Marx]] til tankesett som preget flere av de [[Totalitarisme|totalitære]] statene på 1900-tallet. Boken ble oversatt og utgitt som "''Herretenkerne''" på [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal Forlag]] i 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/77d46e50ffb564c0005909012aa83a37?page=0&searchText=herretenkerne|tittel=Herretenkerne|besøksdato=2024-01-26|forfattere=André Glucksmann|dato=1978|oversetter-fornavn=Kjell R.|oversetter-etternavn=Soleim|verk=www.nb.no|forlag=Gyldendal Norsk Forlag}}</ref> 

Stubberuds intervjuserie i ''Morgenbladet'' inneholdt blant annet samtaler med henholdsvis [[Jean-Marie Benoist]], [[Jean-Paul Dollé]], [[Marcel Gauchet]] og [[Raymond Aron]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fcc7a1f707c2f35de735dd9f03128d20?page=0&searchText=marx|tittel=Gulag – marxismens logiske konsekvens|besøksdato=2024-01-26|forfattere=|dato=01.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d101b5f6116619f8424c7516d53c7dfe?page=3&searchText=marx|tittel=Filosofien er død. Politikken er død. Ideologiene lever|besøksdato=2024-01-26|dato=06.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a423812a88b996daa993ea165acdc94d?page=3&searchText=marx|tittel=Marxismen har overtatt gudenes rolle|besøksdato=2024-01-26|dato=08.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3f6ab96a4763657f800171212f395c60?page=0&searchText=marx|tittel=Skolen må forstås som en parisermote|besøksdato=2024-01-26|dato=16.12.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref> Stubberuds intervjuer vekket innledningsvis oppsikt, men vekket likevel lite debatt i de store mediene.<ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=54 - 55|kapittel=De nye filosofene til Norge}}</ref>
=== ''Anti-Marx'' (1978) ===
[[Fil:Anti-Marx.png|miniatyr|Forside: Anti-Marx (1978)]] [[Dreyers Forlag]] inngikk en avtale med Stubberud om å skrive en bok om "de nye filosofene" i Frankrike, og deres anti-marxisme. Resultatet ble boken ''Anti-Marx'' (1978) som ble gitt ut på «Perspektiv-serien».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/321327413e032ea08836cf43a5e718cb?page=3&searchText=anti-marx|tittel=Anti-Marx: Om "de nye filosofer" og oss selv|besøksdato=2024-01-26|forfattere=Tore Stubberud|dato=1978|verk=www.nb.no|forlag=Perspektivbøkene - Dreyer}}</ref> I motsetning til intervjuene i ''Morgenbladet'' vekket denne boken større debatt og flere skriverier. 

''Anti-Marx'' var en sammenfatning av det de nye filosofene i Frankrike mente, samtidig som Stubberud selv formidlet og anvendte den anti-marxistiske kritikken i en norsk sammenheng.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|sider=59-64|kapittel=Kapittel 5: Anti-Marx (1978)}}</ref> Dette er en forholdsvis kort bok med sine 155 sider, og den har en [[Polemikk|polemisk]] natur.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/73b0ccd6434340ab4dec1191e14b340e?page=235&searchText=hans%20skjervheim|tittel=Hans Skjervheim : ein intellektuell biografi|etternavn=Sørbø|fornavn=Jan Inge|utgiver=Det Norske Samlaget|år=2002|utgivelsessted=Oslo|side=235|sitat=Skjervheim hadde nok visse reservasjonar til Stubberuds polemikk - mellom anna skreiv han til Stubberud at "det kan ikkje vera tale om å erstatta ein mistankes hermeneutikk med ein annan mistankens hermeneutikk, på lang sikt" (...) Men han støtta Stubberud der han kunne koma til}}</ref> Boken består av Stubberuds tidligere avisartikler, inkludert de fire intervjuene som ble trykket i Morgenbladet. I tillegg har den et forord av [[Arbeiderpartiet]]s [[Reiulf Steen]], et intervju med filosofen Claude Lefort fra 1975, samt tre andre avisartikler fra ''[[Sarpsborg Arbeiderblad]], [[Frisprog]]'' og ''[[Aftenposten]].'' Ellers inneholder boken en introduksjon av de fire ny-filosofene som Stubberud anså som viktigst, en oppsummering av deres skrifter, og en fremstilling av de nye filosofenes forgjengere. Ifølge Stubberud selv var boken rettet mot dem som følte ubehag ved en økende [[kulturradikalisme]] i kjølvannet av [[Sekstiåtterne|1968]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/321327413e032ea08836cf43a5e718cb?page=13&searchText=anti-marx|tittel=Anti-Marx|etternavn=Stubberud|fornavn=Tore|utgiver=Perspektivbøkene - Dreyer|år=1978|utgivelsessted=Oslo|sider=7-13}}</ref> Dette kommer frem av bokens innledning: 

{{sitat|Det er mennesker som ikke har det så lett for øyeblikket: De tror ikke at vi snart skal oppleve historiens slutt. De tror ikke at marxismen er vår tids uomgjengelige filosofi. De tror ikke at de bør legitimere seg politisk fordi de har noe på hjertet. Det kan være mennesker som er oppriktig forbannet over at noen få Oslo-intellektuelle med hjemmefølelse på venstre-siden sitter i forlag, aviser, universitetsstillinger eller tidsskrifter og forlanger politisk budskap om noen vil male et bilde, skrive en avhandling, en diktsamling ...|''Anti-Marx, side 7<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/321327413e032ea08836cf43a5e718cb?page=7&searchText=anti-marx|tittel=Anti-Marx : om "de nye filosofer" og oss selv|besøksdato=2024-01-21|forfattere=Tore Stubberud|boktittel=Anti-Marx|side=7|verk=www.nb.no}}</ref>}}

I ''[[Dagbladet]]'' ble Anti-Marx møtt med kritikk, blant annet fra [[Harald Ofstad|Harald Frithjof Seiersted Ofstad]] og [[Anfinn Stigen]]. Stigen stod for første anmeldelse av boken i ''Dagbladet''. Han omtalte den som et «Åndsliv i fjerde potens».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9884954f190f11c48213683a049ff646?page=4&searchText=Stigen|tittel= Mestertenkerne og lærlingen|forfattere=Anfinn Stigen|dato=1978-04-04|forlag=Dagbladet}}</ref> Ofstad skrev et åpent brev til Reiulf Steen, hvor han spurte hvordan han kunne støtte en bok som denne, som ifølge Ofstad var «totalt blottet for politisk analyse og argumentasjon», og «et bidrag til en alt mer utbredt kvasipolitisk underholdningsvirksomhet.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/75366cf94ee445a05a2a956e8c1c1d88?page=4&searchText=ofstad|tittel=Åpent brev til Reiulf Steen|forfattere=Harald Frithjof Seiersted Ofstad|dato=1978-03-21|forlag=Dagbladet}}</ref>

Samtidig fikk boken støtte av flere andre. I ''Dagbladet'' tok både [[Hans Skjervheim]] og [[Bernt Vestre]] Anti-Marx og Stubberud i forsvar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0d4bb564b95be4c48104640416fecbcc?page=3&searchText=skjervheim|tittel=Om dei nye filosofane|forfattere=Hans Skjervheim|dato=29.04.1978|forlag=Dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/dd6529ab3e5fb1cec236c66ff1dd3122?page=3&searchText=Harald%20Ofstad%20vestre|tittel=Harald Ofstad og de nye filosofene|forfattere=Bernt Vestre|dato=1978-10-04|forlag=Dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www| url=https://www.nb.no/items/73b0ccd6434340ab4dec1191e14b340e?page=205&searchText=s%C3%B8rb%C3%B8%20hans%20skjervheim| tittel=Hans Skjervheim : ein intellektuell biografi|besøksdato=2024-01-26|forfatter=Jan Inge Sørbø| boktittel=Hans Skjervheim: Ein intellektuell biografi|side=205|verk=www.nb.no}}</ref>

Debatten om marxismen som fulgte fikk en rekke forgreininger.<ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|sider=64-90|kapittel=5.3: Bokens resepsjon i norsk kulturliv og akademia}}</ref> Den fortsatte i Dagbladet med en rekke innlegg fra ulike [[Skribent|skribenter]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/61e002930e0366c43becc2f72445dec8?page=4&searchText=sm%C3%A5snuskede|tittel=Stigens småsnuskede forfalskninger|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Tore Stubberud|dato=18.04.1978|verk=www.nb.no|forlag=Dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/504e94b37087f20136b2ffb29bb68dcd?page=3&searchText=gj%C3%B8dning|tittel=Marx lever – som gjødning|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Harald Ofstad|dato=24.04.1978|verk=www.nb.no|forlag=Dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8f97ecab67e7e9090a6271530dbe5e31?page=4&searchText=filosofene|tittel=Galt om ny-filosofene|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Bernt Vestre|dato=05.05.1978|verk=www.nb.no|forlag=Dagbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ae45e809613f9ef5fa0431b8d43abcb2?page=3&searchText=marxismen|tittel=Marxismen og dagens samfunnsforhold|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Dag Østerberg|dato=08.05.1978|verk=www.nb.no|forlag=Dagbladet}}</ref> Samtidig fortsatte Stubberud å skrive artikler for ''Morgenbladet'' om den anti-marxistiske utviklingen internasjonalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/478b8cd82ff2ad52c9a4565698084fda?page=1&searchText=Stubberud|tittel=Hvorfor Vietnam-aktivistene nu holder kjeft|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Tore Stubberud|dato=21.07.1978|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d7b6309d17dd3fff440e811c9bfd4d13?page=0&searchText=68-massakrene|tittel=Jeg opplevde 68-massakrene i Mexico|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Tore Stubberud|dato=07.08.1977|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/758cca09ce1e0eb074b897899d7b291d?page=2&searchText=euro-kommunistiske|tittel=Den euro-kommunistiske utfordring|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Tore Stubberud|dato=06.09.1978|verk=www.nb.no|forlag=Morgenbladet}}</ref>

8. juni 1978 ble det holdt en samtale mellom [[John Sanness|John Sannes]] og [[Reidar T. Larsen]] i [[NRK]] [[radio]], der diskusjonstemaet var "Går det en rak linje fra Marx til Gulag?<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/de5c27025ac77c7a5a0758fced2b5679|tittel=Går det en rak linje fra Marx til Gulag?|besøksdato=2024-01-28|forfattere=Samtale mellom John Sannes og Reidar T. Larsen|dato=08.06.1978|verk=www.nb.no|forlag=NRK Radio}}</ref>

19. juli 1978 arrangerte NRK en samtale mellom Tore Stubberud og [[Per Øyvind Heradstveit]] om temaene "''Anti-Marx"'', "de nye filosofene" og "1968" på [[Fjernsyn|TV]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Møte med Tore Stubberud|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/moete-med-1961/1978/FOLA02008278|dato=2016-07-19|forfattere=Per Øyvind Heradstveit|språk=nb-NO|besøksdato=2024-01-28}}</ref>

[[Tidsskrift|Tidsskriftet]] ''[[Kontrast (tidsskrift)|Kontrast]]'' dedikerte utgave nummer 74 - med tittel: «De ‘nye filosofene’ og marxismen: Filosofiens elendighet» - til de nye filosofene og den anti-marxistiske kritikken.<ref>{{Kilde www|url=https://commons.wikimedia.org/w/index.php?go=Go&search=tidsskrift+kontrast&title=Special:MediaSearch&type=image|tittel=Forside: Kontrast nr. 74|besøksdato=2024-01-28|språk=en|verk=commons.wikimedia.org}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|side=78}}</ref> En av artiklene i dette nummeret hadde tittelen «Håpets stemme fra Rakkestad», og var en kritikk rettet mot Stubberud og hans tolkning av de nye filosofenes tanker i en norsk kontekst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|sider=84-87}}</ref> 
== Litterært virke ==

=== Forlegger ===
Fra 1979 til 1982 utga Stubberud tidsskriftet ''[[Kontinent Skandinavia|Kontinent Skandinavia: Anti-totalitært tidsskrift]]'', som var en avlegger av ''[[Kontinent (tidsskrift)|Kontinent]],'' en publikasjon som ble grunnlagt av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] dissidenter i 1974 og fortsatt blir utgitt på [[tysk]] og [[russisk]]. Med seg i redaksjonen fikk han [[Kåre Verpe]], Bård Berge og Jørgen Gaare, samt Dreyer Forlags Andresen, sammen med [[Victor Sparre]] og [[Bernt Vestre]]. I KS fortsatte Tore Stubberud sitt anti-marxistiske prosjekt med blant annet fem faste spaltister i form av [[Eugène Ionesco]], [[Leszek Kołakowski]], [[Claude Lefort]], Carlos Semprun Maura og [[Hans Skjervheim]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8c4a7d087ea8b162b166a5a79bf70b2a?page=0&searchText=kontinent%20skandinavia|tittel=Kontinent Skandinavia (siste nummer)|dato=1982|forlag=Dreyer Forlag}}</ref>

I 1982 gikk Kontinent Skandinavia inn på grunn av økonomiske forhold.<ref>{{Kilde bok|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen|etternavn=Nordal|fornavn=Lasse|utgiver=Universitet i Bergen|år=2023|utgivelsessted=Bergen|sider=101-102}}</ref> I den umiddelbare tiden etter KS, samarbeidet Stubberud videre med Anton Fredrik Andresen i forlaget [[Aventura Forlag|Aventura]]. Det var sprunget ut av Perspektivserien til Dreyer Forlag. Her var Stubberud redaktør, og senere forlagssjef frem til 1990, da det ble overtatt og drevet videre av [[Cappelen]], og oppløst i 1999. Aventura trykte verkene til en rekke kjente forfattere, som [[Milan Kundera]], [[Henrik Stangerup]] og [[Leszek Kołakowski]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Et annet sted|etternavn=Andresen|fornavn=Anton Fredrik|utgiver=Press|år=2022|utgivelsessted=Oslo|sider=276-290}}</ref> 

Etter at Aventura gikk opp i Cappelen, har Stubberud drevet for seg selv. Fra Kullebund gård har han de siste årene skrevet enkelte artikler for ulike aviser om en rekke forskjellige tema, samtidig som han og hans kone, Marit Hulaas Stubberud, har drevet Valdisholm Forlag, hvor han selv også har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa.

=== Forfatter ===
Stubberud debuterte skjønnlitterært med diktsamlingen ''Innsikter i farver'' i 1977. Hans forfatterskap inneholder foruten diktsamlinger, romaner, biografier, bøker om filosofiske emner og lokalhistorie. Noen tema som går igjen i Stubberuds forfatterskap er hans forhold til arbeiderklassen på [[Borgenhaugen]], hans forhold til Frankrike, den franske kulturen og hans erfaringer med den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sa.no/5-46-909242|tittel=Tore Stubberud gir ut selvbiografisk roman, hvor mye plass er viet oppveksten på Borgenhaugen: - Jeg har alltid vært en brobygger mellom Østfold og Frankrike|besøksdato=2024-01-26|dato=2020-08-01|fornavn=Tom|etternavn=Helgesen|språk=no|verk=Sarpsborg Arbeiderblad|sitat=... Tore Stubberuds livsreise spenner fra oppveksten i industrisamfunnet på Borgenhaugen til å spise gåselever med den kulturelle eliten i Frankrike (...) Mye av Tores forfatterskap ser han på som brobygging mellom Østfold og Frankrike, ikke minst gjennom bøker som «Herregårdsmat» sammen med Eyvind Hellstrøm og romanene «Kjøtt i mørke», «Duevennen» og «Portrett av en kvinne». Jeg har alltid hatt mine røtter med meg i alt jeg har gjort. Om det er noe jeg skulle ha misjonert for, ville jeg vært apostel for Østfold.}}</ref>

== Bibliografi ==
* 1972'': Det litterære uttrykk. En studie i Merleau-Pontys fenomenologi''
* 1975'': Charles Baudelaire: Dagbøker.'' Gjendiktet av Tore Stubberud.
* 1977'': Innsikter i farver''
* 1978'': Anti-Marx: om de nye «filosofer» og oss selv''
* 1979'': Marx er død, men marxisterne lever''
* 1982'': Vedfyringens gleder og andre folkelige fortellinger''
* 1984'': Et værelse i natten''
* 1984'': Victor Sparre''
* 1986'': «Krabben»: båtliv på Glomma i eldre tider – fra Gleng til Valdisholm''
* 1990'': Walther Aas''
* 1991'': Sarpsborg i gamle dager: fotobok 1860–1920''
* 1993'': Den lille gåseboka''
* 1997'': Ammeku for praktikere''
* 1998'': Selvbiografi ved seks års alder''
* 2001'': Kjærlighetssang''
* 2003'': Kjøtt i mørke''
* 2004'': Herregårdsmat -'' Sammen med [[Eyvind Hellstrøm]]. 
* 2006'': Portrett av en kvinne fra det 21. århundre''
* 2007'': Duevennen''
* 2008'': Råtten sol''
* 2014'': Reiseklar''
* 2016'': Jacob Nicolai Wilse (1735-1801). En opplysningsmann''
* 2019'': Klamydiakroken''
* 2020'': Berikelsen''

== Priser og hedersbevisninger ==
I 2001 ble Stubberud tildelt [[Wilsemedaljen]], som utdeles årlig til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale [[kulturarv]] og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds [[kulturhistorie]], eller ytet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».<ref>{{Kilde www|url=https://www.r-a.no/5-41-200462|tittel=(+) Vil ha forslag til kandidater til Wilsemedaljen|besøksdato=2022-06-16|dato=2019-08-20|fornavn=Beate|etternavn=Sloreby|språk=no|verk=Rakkestad Avis|sitat=Flere rakstinger har mottatt Wilsemedaljen opp gjennom årene, i 1970 gikk den til Svein Haugse, i 1993 til Ivar Filtvedt og i 2001 til Tore Stubberud.}}</ref>

I 2010 ble Stubberud tildelt [[På kanten|På Kanten]]-prisen på den årlige, norske filosofifestivalen med samme navn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smaalenene.no/1-87-5141907|tittel=Filosofipris til Tore Stubberud|besøksdato=2024-01-28|dato=2010-06-02|språk=no|verk=Smaalenenes Avis}}</ref> 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3073008/HIS350---Lasse-Nordal---.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lasse Nordal: ''Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen'' – masteroppgave i historie ved UiB]
* [http://www.valdisholm.com Valdisholm Forlag] 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stubberud, Tore}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske biografer]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Personer fra Rakkestad kommune]]