Redigerer Tordenskjold-klassen

[[Fil:HMS Harald Hårfagre or HMS Tordenskiold at the roadstead of Trondhjem (1906).jpg|thumb|Til høyre «Harald Haarfagre» ev. «Tordenskiold»{{byline|Sverre Bjerkan}}]]
[[Fil:Tordenskjold_1900.png|thumb|Bilde av «Tordenskjold» ca. 1900]]
[[Fil:KNM Tordenskjold.png|thumb|Plantegning av «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre»]]
[[Fil:Tordenskjold class plan.gif|thumb|Plantegning av «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre»]]
[[Fil:Nymphe Norwegian harbour.jpg|thumb|right|«Tordenskjold» i tysk tjeneste som flytende luftvernbatteri under navnet «Nymphe».]]

:''For flere fartøy med samme navn, se [[Tordenskjold (andre betydninger)]]''

'''Tordenskjold-klassen''' bestod av to [[Norge|norske]] [[panserskip]], bygget i [[Storbritannia]]. De to skipene var «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre». Disse er oppkalt etter sjøhelten [[Peter Wessel]], og kongen [[Harald Hårfagre]].

Panserskipene var ment å tjene i kystnære farvann, og var de største norske orlogsfartøyene i tjeneste, sammen med [[Eidsvold-klassen]].

== «Tordenskjold» ==
=== Historie ===
Kommandoheising den 21. mars [[1898]] under kommandørkaptein Christoffer Bochlum Mørch. Hun tjente Norge under [[den første verdenskrig]], og ble omgjort til kadettfartøy like etter. Før den andre verdenskrig ble hun tatt ut av aktiv tjeneste. Sommeren 1940 ble fartøyet desarmert av tyskerne og 3 sekundærkanoner av typen [[12 cm L/44 Armstrong]] ble satt opp på batteriet på [[Nesje]]<ref name="TKN"/>. I [[1948]] ble fartøyet solgt.

== «Harald Haarfagre» ==
===Historie ===

== Panserskip mot Sverige ==
=== Marinen etter konsulatsaken ===
I [[1895]] kom det til konflikt mellom den norske og svenske staten, i den såkalte [[konsulatsaken]]. Der marinen før hadde lidd under mangel på penger, ble det nå bevilget ekstraordinære midler den 25. juli, som ble brukt til å reise festningsverk og nye skip. Resultatet ble de fire panserskipene «Tordenskjold», «Harald Haarfagre», «Norge» og «Eidsvold». Det ble bygget også ti torpedobåter av første klasse, tolv av annen klasse.

I [[1905]] bestod marinen av 4 [[panserskip]], 34 [[torpedobåt]]er, 11 [[kanonbåter]] og 4 [[monitor (krigsskip)|monitor]]er. Torpedodivisjonsskipet [[«Valkyrjen» (torpedobåtjager) (1896–1922)|«Valkyrjen»]] er også verdt å nevne.

=== Admiralstriden ===
Det regjerte stor uenighet innad i den norske flåtekommandoen om bruken av de norske styrkene, da Norge erklærte seg uavhengig. Det største problemet var at man på den ene side ikke ønsket å provosere Sverige til krig ved mobilisering av for mange og for store styrker, på den annen at man ikke ville levne tvil om at Norge kunne forsvare seg. Disse var bekymringene henholdsvis til kommanderende admiral, viseadmiral [[Christian Sparre]], og hans stabssjef, kontreadmiral [[Urban Jacob Rasmus Børresen|Jacob Børresen]], som var meget uenige seg imellom. I denne striden stod de nye panserskipene sentralt.

Det fantes også uenighet angående selve stridstaktikken, skulle det komme til krig: Mens Børresen ønsket å møte den overlegne svenske fienden frontalt og tvinge den til retrett, var Sparre bekymret for panserskipene, og ønsket å holde særlig dem ved Tønsberg, for å hindre landsetting av svenske tropper sentralt. Under Sparre ville skipene bli fordelt på flere styrker, mens Børresen ønsket en stor og sentral styrke. Bakgrunnen for denne striden var at ingen taktikk var utformet for kamp mot svenskene, og at marinen var for ny til at man hadde erfaring med denslags i Norge.

Den bitre admiralstriden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed

=== Panserskip i trening ===
Før Norge erklærte seg uavhengig den [[7. juni]] [[1905]], trente Børresen og Sparre intensivt med panserskip og torpedobåter i Oslofjorden. Nesten tre måneder skulle gå med nesten kontinuerlige øvelser i all slags vær, før deres eskadre ble oppløst 29. juli. I mellomtiden bygde svenskene opp sin kampflåte i Göteborg og den 13. september ble skipene igjen mobilisert. Ikke før den 14. oktober var krisen løst, slik at skipene, med trøtte besetninger, kunne sendes hjem.

== Bestykning ==
Bestykningen bestod av kanoner og Whiteheadtorpedoer, de første i bruk av norske sjøstyrker.
Kanonene var mange og av varierende størrelse:
* 2× 21cm hovedkanoner forut og akter.
* 6× 12cm sekundærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
* 6× 7,6cm tertiærkanoner, fordelt på styrbord og babord side.
* 6× ett-pundere, for skyting mot lette mål.

Pansringen var av Harvey-typen, 17,78 cm (sju [[tommer]]) langs ''beltet'' som løp langs skipssiden ved vannlinjen, og 20,32 cm (åtte tommer) tykk på kanonhusene.

Skipene ble delvis strippet for bestykning før den [[andre verdenskrig]] for å lage kanonbatterier. I [[1941]] eksploderte drivladningen i en kanon fra «Tordenskjold» på Nesje Fort. Eksplosjonen kostet 14 tyske soldater livet. Skipene ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten som flytende luftvernbatterier, med kamuflasjefarger og nye navn («Tordenskjold» ble hetende ''Nymphe'').

== Spesifikasjoner ==

*[[Deplasement]]: 3,852 tonn
*Dimensjoner
**Lengde: 92,66 meter
**Bredde: 14,78 meter
**Dypgående: 5,38 meter
*Framdrift
**Maskineri: Dampmaskin med kullfyring, gav 4,500 HK
**Fart: 16,9 knop
*Besetning: 245 mann

== Referanser ==

<references>

<ref name="TKN">{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Jan Egil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tyske kystfort i Norge | isbn = 8299087813 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agder presse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023 | side = 28 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* https://web.archive.org/web/20070811224748/http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/22-boerresen1905.htm#_ftn2
* http://www.german-navy.de/kriegsmarine/ships/aabattery/thetis/index.html
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske panserskip]]
[[Kategori:Panserskipklasser]]
[[Kategori:Skip bygget i Storbritannia]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]