Redigerer Torbjørnsbu gruver

[[Fil:TorbjørnsbuGruve2022 (27).jpg|thumb|Det store dagbruddet i Torbjørnsbu gruver er tilgjengelig for publikum via [[Bomuldsfabriken Kunsthall]] ]]
[[Fil:Torbjørnsbu gruve, påbegynt stoll (2).JPG|thumb|Påbegynt, men ikke fullført, [[stoll]] ved Torbjørnsbu gruver. Stollen er laget med [[fyrsetting]], og må være fra gruvens eldste tid. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
{{koord|58.46852|8.75102|scale:10000|vis=tittel}} 
'''Torbjørnsbu gruver''' er en nedlagt [[gruve|jerngruve]] ved [[Langsævannet]] i [[Arendal]] og en del av det såkalte [[Arendalsfeltet]]. Torbjørnsbu gruve er det største [[dagbrudd]]et i Arendalsfeltet. Gruven ligger på grunn som tilhørte [[Torbjørnsbu gård]]. Denne gården var lenge distriktets viktigste gruvegård; herfra ble gruvene som hørte til [[Fritzøe jernverk]] i Larvik administrert. 

==Historie==
I [[1574]] fikk [[lensherre]] [[Erik Munk]] tillatelse av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] til å opprette ei ''jernhytte'' i [[Nedenes len]]. Tidligere ble det laget [[jern]] av [[myrmalm]], men nå startet så smått utnyttelsen av de svære forekomstene av [[jernmalm]] i distriktet. [[Barbu jernverk]] startet opp. Verket lå i [[Barbu]]dalen, ved elva fra [[Langsævannet]], og det ble opprettet gruver ganske nær [[smeltehytte|smeltehytta]], både i [[Steinsås]] og Torbjørnsbu. Dette er den første kjente [[jernverk]]sdrift i [[Aust-Agder]], og også det første eksemplet på [[gruvedrift]].

Omkring [[1660]] ble verket nedlagt – visstnok på grunn av ujevn vannføring i [[Barbuelva]], og deler av det ble flyttet til Båseland i [[Holt]]. Verket ble flyttet enda en gang og ble da hetende [[Nes jernverk|Næs Verk]]. Gruvedriften fortsatte imidlertid i området ved [[Langsæ gård]], og malm fra gruvene her ble fraktet til jernverk også i fjernere områder enn [[Nedenes]]. Blant annet gikk det malm fra [[Solborg gruver]] til [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], og på slutten av [[1600-tallet]] fikk [[Fritzøe Jernverk|Fritzøe Verk]] i [[Larvik]] hånd om noen av de beste gruvene i distriktet.

I tillegg til Næs Verk var både [[Egelands jernverk]] i [[Gjerstad]], [[Frolands verk]] og [[Moss Jernverk]] avhengige av malm fra Arendalsdistriktet.

Rundt [[1860]]&ndash;[[1870]] ble de fleste norsk jernverk nedlagt, og gruvedriften avtok markert. Men Næs fortsatte masovnsproduksjon helt fram til [[1909]], og overtok en del av gruvene fra andre verk. Ved gruvene på Klodeborg og Bråstad var det drift fram til [[1975]], som ble det endelige punktum for 400 års jerngruvehistorie i Aust-Agder.

[[Langsæ gård]] og [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]] ligger midt i dette første norske jerngruvemiljøet. I gangavstand fra AAks ligger både Steinsås gruve og de godt bevarte Torbjørnsbu gruver. Der ble store deler av malmen brutt ved hjelp av fyrsetting, en teknikk som gir gruvegangene en lett gjenkjennelig profil.

== Kunst ==
[[Bomuldsfabriken Kunsthall]] (som ligger inntil gruvene) ble tildelt bevilling av Arendal kommune og økonomiske midler av [[Norsk kulturråd]] til utvikling av nytt uteområde ved Torbjørnsbu gruver i 2011. Kunsthallen ønsker å tilrettelegge for bruk av gruveområdet til kunstprosjekter. Første kunstprosjekt er en gangvei gjennom gruvene. Denne er skissert av [[Sami Rintala]], [[Dagur Eggertsson]] og [[Vibeke Jenssen]] ved Rintala Eggertsson Arkitekter.<ref>[http://www.fvn.no/kultur/article909870.ece#.Tw3yb1bobSQ Fvn – Gammel gruve blir kunstsentrum]</ref><ref>[http://www.agderposten.no/article/20111003/LOKAL8/111009950/1021/ Agderposten – Får 1,5 mill kroner til gangvei]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://bomuldsfabriken.no/bomuld_program/apning-av-kunstarena-torbjornsbu-gruver/ Kunstarena Torbjørnsbu gruver]

[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Gruver i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Arendal]]
[[Kategori:Kulturminner i Arendal]]
[[Kategori:Kultur i Arendal]]