Redigerer Torarin lovtunge

{{infoboks biografi
| født = ca [[980]]
| fsted = 
| død = ca. [[1045]]
| dsted 
| beskjeftigelse = Skald (poet)
|}}
[[File:Pictures of English History Plate X - Canute and His Courtiers.jpg|thumb|Knut den mektiges hoff, hvor Torarin lovtunge var hirdskald, maleri av Joseph Martin Kronheim]] 
'''Torarin lovtunge''' eller '''Toraren lovtunge''' (norrønt: ''Þórarinn loftunga''var en [[Island|islandsk]] [[skald]] hos kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] og senere også for hans sønn, den norske kongen [[Svein Knutsson|Svein Alfivason]]. 

Tilnavnet «lovtunga» fikk han fordi han i sine kongelige hyllester gjerne brukte et sterk rosende språk. 

Torarin virket i siste halvdel av 1020-årene og i 1030-årene. Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent.<ref>Jon Gunnar Jørgensen: Norsk biografisk leksikon: Torarin Lovtunge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. oktober 2024 fra https://snl.no/Torarin_Lovtunge.</ref>

[[Finnur Jónsson]] mente at Torarinn ikke var ''«nogen første klasses skjald»''.<ref>Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, København 1907, side 142.</ref>

== Liv ==
Det eneste en vet om Torarin kan man lese i [[Snorre Sturlason]]s ''[[Olav den helliges saga]]''. Det sies at han var islending av fødsel, en stor skald, og hadde tilbrakt mye tid hos konger og andre høvdinger.<ref>Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (Heimskringla, kap. 172</ref> Åke Ohlmarks mente han kom fra en familie med fiendskap til [[Olav den hellige]]. Det kan forklare at han, søkte seg til den danske kong Knut den mektige.<ref>Åke Ohlmarks: Norrøn ordbok, University Press, 1983, side 353</ref>

Torarins første møte med Knut sannsynligvis i 1025, falt ikke heldig ut. Han hadde diktet en ''[[flokk]]'' til kongen, noe kong Knut betraktet som en fornærmelse og som gjorde ham rasende. En flokk var et dikt uten omkved (stef) og det ble regnet som en simplere diktform enn ''dråpaen'' som var den vanlige diktformen i hylningsdikt til konger og fyrster. Knut mislikte at en skald kom til en så stor konge med en ynkelig flokk - eller som han sa, en ''dræplingr'' (en «liten» dråpa). Dikteren fikk beskjed om å ha en dråpa ferdig til neste dag, ellers ville han bli hengt. Torarin satte da inn et omkved i flokken, som han også hadde diktet noen ekstra strofer til. Dråpaen ble godt mottatt av Knut, og i skaldelønn fikk han beholde livet, pluss at han fikk femti mark sølv. Dråpaen kom til å bli kjent som ''Höfuðlausn''.<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 172.</ref>

Etter den dårlige starten synes Knut å ha satt stor pris på sin skald. Da Knut i 1028 dro på hærtog mot Norge, fulgte Torarin med ham.{{tr}} Det siste vi vet om skalden er at han fra 1031 oppholdt seg hos prins [[Svein Knutsson]] og moren [[Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton|Alfiva]] i Norge.{{tr}}

== Skáldatal ==
Den islandske oversikten ''[[Skáldatal]]'' fra 1200-tallet inneholder en liste over de forskjellige kongenes og høvdingenes hirdskalder. Den nevner Torarin som en av åtte skalder hos Knut den mektige. Blant de andre samtidige skaldene finner vi også [[Sigvat skald]] (Sighvatr skáld) og [[Arnor Tordsson jarlaskald]] (Arnórr jarlaskáld)<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal Skáldatal, etter Guðni Jónsson på heimskringla.no]</ref>. Torarin nevnes som den eneste skalden til Svein Knutson.

== Skaldediktene ==
=== ''Hǫfuðlausn'' (Hodeløsen el. Hodeinnløsningen) ===
Denne dråpa diktet Torarin til kong Knut den mektige. Det henvises til diktet i flere kilder, men bare refrenget er bevart: 

{|
|
:Knútr verr grund sem gætir
:Gríklands himinríki
|
:''Knut forsvarer sitt land som
:''Guds himmel.<ref>''gætir Gríklands'' ("Hellas verge"), er en [[kjenning]] for Gud, det kan også bety Kristus.</ref>
|
|}

=== ''Tǫgdrápa'' (Tøgdråpa el. Togdråpa) ===
Diktet handler om Knut den mektiges hærtog til Norge i 1028, og er en øyenvitnebeskrivelse, fordi Torarin selv deltok i seilasen. Navnet har dråpaen fått fordi den er skrevet i [[tøglag]], en verseform som sannsynligvis ble introdusert i Knut den stores hoff. Selv [[Sigvat Tordsson]] skrev sin ''Knútsdrápa'' i tøglag, og ifølge [[Finnur Jónsson]] var ''Tǫgdrápa '' sannsynligvis det første diktet i dette versemålet.<ref>Finnur Jónsson, ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'', bind 1, 19xx, side xx.</ref> En av stevbolkene på seks vers er bevart i Olav den helliges saga i Heimskringla<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 172</ref>.

[[Finnur Jónsson]] betegner diktet Tǫgdrápa som et dyktig utført i et særdeles vanskelig versemål.{{tr}} 

=== ''Glælognskviða'' (Stillhetssangen) ===
Diktet ble skrevet til kong [[Svein Knutsson]]s ære. Det forteller om hendelser i perioden 1031-1035.<ref>Frode Iversen: Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder, [[Gunneria]], 2017, side 82 - https://www.nb.no/items/ba027f2a8d55976c3d3f12bd656e4e66?page=237&searchText=%22Torarin%20lovtunge%22.</ref>   

[[Finnur Jónsson]] mente at navnet Glælognskviða  kan henspille på den relativt fredelige tiden i Norge etter [[slaget på Stiklestad]].<ref>Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind x, 1xxx, side x.{{tr}} Navnet kan også henspille på det faktum at både Olav den helliges tidligere venner og fiender, var blitt enige om Olavs hellighet.</ref> [[Konráð Gíslason]] tolket ordet Glælogn som ''havblikk''.{{tr}} 

Diktet er ikke kjent i skriftlige kilder før på 1200-tallet. Det kan derfor som flere andre skaldekvad, være endret og tilpasset mellom tidspunktet fra det ble laget og til det ble skrevet ned. Diktet slik det er bevart mangler trolig tekst både i begynnelsen og slutten.<ref>[[John Lindow]]: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: ''Sanctity in the North''. [[Toronto]]: [[University of Toronto]] Press, 2008, side 103-127.</ref>

Det kan være laget i [[England]] allerede omkring 1032 etter opplysninger fra [[Grimkjell]], som da var tilbake i England som biskop.<ref>[[John Lindow]]: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: ''Sanctity in the North''. [[Toronto]]: [[University of Toronto]] Press, 2008, side 103-127.</ref> Diktet er det eldste kjente opplysningen om at noen betraktet Olav som hellig. Strofer fra diktet er bevart i [[Fagrskinna]] og ''Olav den helliges saga'' i ''Heimskringla''.<ref>[[Snorre Sturlason]]: Olav den helliges saga, i [[Heimskringla]], kapittel 245.</ref>. 

Den første strofen på ti linjer handler om en danskes (Svein Knutssons) ankomst til Norge.

Andre vers omhandler Svein opphold og troninnsettelse i [[Nidaros]].

Vers 3 til 8 er om åpningen av hellig Olavs grav, og en feiring av Olav den helliges hellighet og mirakuløse krefter.

Det femte verset lyder:
{|
|
:Så der ligger
:med helt legeme
:den rene konge,
:rost av alle
:og der kan
:som da han levde
:hår og negler
:vokse på ham.
|
:''þar svát hreinn
:''með heilu liggr
:''lofsæll gramr
:''líki sínu,
:''ok þar kná,
:''sem kvikum manni,
:''hár ok negl
:''hónum vaxa.
|
|}
Niende vers er en avslutning med en klar tale til Svein. Det er innenfor en «råd til fyrster»-tradisjonen.<ref>Matthew Townend 2012: Þórarinn loftunga, Glælognskviða, i Diana Whaley (red.), Poesi fra kongesagaene 1: Fra mytiske tider til ca. 1035. Skaldediktning fra skandinavisk middelalder 1. Turnhout: Brepols, s. 863.</ref> Verset lyder:
{|
|
:Be til Olav
:at han deg unner
:makt i sitt land
:Guds mann er han
:Han kan få
:av Gud selv
:år og fred
:for alle menn.
|
:''Bið Óleif
:''at hann unni þér,
:''hann er guðs maðr,
:''grundar sinnar
:''– hann of getr
:''af guði sjölfum
:''ár ok frið
:''öllum mönnum –
|
|}

Så sterk var dermed Torarins tro på Olavs hellighet, at Svein Knutsson, som var Olavs sterkeste motstander ble rådet til å tilbe ham.{{tr}} Diktet er av stor kulturell og religiøs historisk interesse.

Diktet er laget i det gamle [[versemål|versemålet]] ''[[kviðuháttr]]''.<ref>Kviðuháttr var en verseform fra slutten av 800-tallet, og en forløper for det etter hvert mer brukte versemålet ''dróttkvætt''.</ref> {{tr}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (i Snorres kongesagaer), Gyldendal (1979)
* Finnur Jónsson, '' The oldnorske og oldislandske litteratur historie '', bind 1, 2. utgave, København, 1920, side 601-603.

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Torarin_Lovtunge Torarin Lovtunge, Norsk biografisk leksikon]
* [http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_%C3%9E%C3%B3rarinn_loftunga Finnur Jónsson om Þórarinn loftunga]
* [https://web.archive.org/web/20160105063423/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?id=1453&if=default&table=text Hǫfuðlausn (omkved), norrøn tekst på The Scaldic Poetry] (besøkt 26.12.2015)
* [https://web.archive.org/web/20151221214320/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?table=text&id=1454&if=default Tǫgdrápa, norrøn tekst på The Scaldic Poetry] (besøkt 26.12.2015)
* [http://heimskringla.no/wiki/Gl%C3%A6lognskvi%C3%B0a Glælognskviða, norrøn tekst på Heimskringla.no] (besøkt 26.12.2015)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]
[[Kategori:Fødsler i 980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1040]]