Redigerer Tonnasjeavtalen (andre verdenskrig)

[[Fil:Allied tanker torpedoed.jpg|thumb|Storbritannia var som øynasjon sårbare for en tysk blokade, og trengte derfor økt tonnasje for å sikre forsyningslinjene sine under [[slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|slaget om Atlanterhavet]].<br />Illustrasjonsfoto: Et alliert handelsfartøy torpederes av en tysk ubåt (1942).]]
'''Tonnasjeavtalen''' var en avtale mellom [[Norge]] og [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]] i 1939 der store deler av den norske sivile handelsflåten ble stilt til disposisjon for britene.

== Bakgrunn ==

Sjøfart hadde lenge vært Norges viktigste næringsvei, og også under [[første verdenskrig]] hadde [[tonnasjeavtalen (første verdenskrig)|britene sikret seg retten]] til store deler av den norske handelsflåten. I mellomkrigstiden fortsatte britene å være den norske handelsflåtens viktigste kunde, og mellom en tredjedel og halvparten av de norske skipsfartsinntektene kom fra befraktere i [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]].<ref name="handelskrigen-70-71" />

== Forhandlinger ==
[[Fil:Thomas Fearnley (1880–1961).jpg|thumb|upright|Skipsreder [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] ledet den norske forhandlingsdelegasjonen i Storbritannia.]]
Det var uformelle sonderinger mellom britiske myndigheter, norske myndigheter og det norske shippingmiljøet i tiden etter krigsutbruddet i 1939, men det var først den 21. oktober at [[Norges Rederiforbund|rederforbundet]] sendte en delegasjon til England for å starte formelle forhandlinger. De sentrale personene i den norske delegasjonen var [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] og [[Ingolf Hysing Olsen]], som begge var godt kjent i britiske finansielle og politiske miljøer. Norge var på denne tiden ennå ikke en krigførende part, og forhandlingene måtte derfor lede til betingelser som gjorde at norske redere frivillig sluttet seg til avtalen for at ikke Tyskland skulle oppfatte den som et brudd på den norske nøytraliteten.<ref name="handelskrigen-112-114" />

Det var lenge uenigheter om priser og tonnasjen som skulle stilles til britisk disposisjon, men den 11. november var avtalen («Memorandum of Arrangement») klar. I tillegg til de {{nowrap|500 000}} tonnene som allerede seilte for britene skulle nordmennene stille ytterligere {{nowrap|200 000}} tonn til rådighet. Ratene for tankbåter ble satt til 14/6-17/6 [[Britisk shilling|shilling]] pr. tonn, mens ratene for [[Trampbåt|trampfart]] varierte mellom 12/6 og 24 shilling alt etter skipenes størrelse.<ref name="handelskrigen-119-122" />

== «Frie» skip og skip «på Scheme» ==

Avtalen gjorde at den norske handelsflåten i praksis ble delt i to: Delen som var omfattet av avtalen seilte på allerede fastsatte rater og fikk betaling i [[britisk pund|pund sterling]], disse ble sagt å «seile på Scheme». Resten av flåten var kjent som «fri», og fikk etterhvert også høyere rater. Ikke minst kunne disse også ta betalt i [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]], noe som ble regnet som fordelaktig av norske redere. Senere i krigen ble førstnevnte gruppe administrert av [[Nortraship]] i London, mens sistnevnte gruppe ble administrert fra [[New York]]. Nordmennene ønsket av økonomiske grunner å holde en størst mulig andel av flåten «fri», og dette var et stadig stridsspørsmål mellom norske og britiske myndigheter krigen igjennom.<ref name="Nortraship-12" />

== Utvikling senere i krigen ==

Tonnasjeavtalen ble stadig revidert, men aldri fullstendig opphevet. Etter [[lend-lease|Lend-Lease-avtalen]] i 1941 kunne britene betale i dollar og øke ratene, men «Scheme»-prisene var likevel opptil tre ganger lavere enn markedspris. Britene forsøkte å presse norske redere til å overføre mer av kapasiteten til De britiske øyer, men med det amerikanske utenriksdepartementets hjelp klarte nordmennene å holde en del tilbake til å betjene USAs handel i [[Stillehavet]] og med [[Syd-Amerika]].<ref name="Nortraship-13" />

USAs inntreden i krigen i desember 1941 endret forutsetningene for skipsfarten, og det ble raskt fremforhandlet en ny trekant-avtale mellom USA, Storbritannia og Norge. Denne tok utgangspunkt i den norsk-britiske tonnasjeavtalen, og gjorde at de tidligere «frie» skipene nå skulle seile under amerikansk kontroll med rater fastsatt av amerikanske myndigheter.<ref name="Nortraship-14" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="handelskrigen-70-71">[[#refØrvik1953|Ørvik (1953), side 70-71]]</ref>
<ref name="handelskrigen-112-114">[[#refØrvik1953|Ørvik (1953), side 112-114]]</ref>
<ref name="handelskrigen-119-122">[[#refØrvik1953|Ørvik (1953), side 119-122]]</ref>

<ref name="Nortraship-12">[[#refFigenbaum1990|Figenbaum (1990), side 12]]</ref>
<ref name="Nortraship-13">[[#refFigenbaum1990|Figenbaum (1990), side 13]]</ref>
<ref name="Nortraship-14">[[#refFigenbaum1990|Figenbaum (1990), side 14]]</ref>
</references>

== Litteratur ==

*{{ Kilde bok | forfatter = Figenbaum, Peder | utgivelsesår = 1990 | tittel = Nortraship: handelsflåten 1940–1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Liberalt forskningsinstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808037   | ref=refFigenbaum1990}} 
*{{ Kilde bok | forfatter = Ørvik, Nils | utgivelsesår = 1953 | tittel = Norge i brennpunktet: fra forhistorien til 9. april 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grundt Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700037 | ref= refØrvik1953}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk sjøfartshistorie]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]