Redigerer Tonga

{{Koord|21|12|S|175|09|W|type:country_region:TO|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Pule'anga Fakatuïo Tonga<br />Kingdom of Tonga
| norsknavn = Kongedømmet Tonga
| flagg = Flag of Tonga.svg
| våpen = Coat of arms of Tonga.svg
| våpenstørrelse = 77px
| motto = Ko e Otua mo Tonga ko hoku tofi'a (Gud og Tonga er min arv)
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] og [[tongansk]]
| hovedstad = [[Nuku'alofa]]
| innbyggernavn = Tonganer, tongansk
| styreform = [[Monarki]]
| leder1t = [[Liste over Tongas monarker|Konge]]
| leder1p = [[Tupou VI av Tonga|Tupou VI]]
| leder2t = [[Liste over Tongas statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Siaosi Sovaleni]]
| arealrang = 186
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4
| befolkningsrang = 194
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[4. juni]] [[1970]]
| valuta = [[Tongansk paanga]]
| valutakode = TOP
| tidssone = +13
| nasjonalsang = [[Koe Fasi Oe Tu'i Oe Otu Tonga|«Koe Fasi Oe Tu'i Oe Otu Tonga»]]
| ISO 3166 = TO
| toppnivådomene = [[.to]]
| plassering = Tonga
}}
'''Kongedømmet Tonga''' er en [[øystat]] i det sørlige [[Stillehavet]], omtrent en tredjedels vei mellom [[New Zealand]] og [[Hawaii]]. Det ligger sør for [[Samoa]] og øst for [[Fiji]]. Det består av 172 små øyer og en rekke [[atoll]]er. Tonga har {{formatnum:103300}} innbyggere (2013).

Tonga er med i blant annet [[FN]], [[Samveldet av nasjoner]] og [[Verdens helseorganisasjon]]. Landets viktigste handelspartner er New Zealand.

== Naturgeografi ==
Tonga dekker en flate på 749 km².<ref name="spcposter"/> Det høyeste punktet er på Kao, {{nowrap|1030 [[meter over havet|moh]].}} Landet består av 172 øyer som strekker seg som et 800 kilometer langt belte over en del av Stillehavet. I øst finnes det mange rekker av [[korallrev]] og atoller. Noen av øyene er av vulkansk opprinnelse, som så mange av øyene i Stillehavets vulkanske «Ring of fire». Beliggenheten i den sørvestre delen av [[Stillehavsplaten]] har gitt vulkansk aktivitet. Et kraftig vulkanutbrudd fra vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha'apai på en ubebodd øy 65 km nord for hovedøya [[Tongatapu]] fant sted 15. januar 2022. Eksplosjonen kunne høres så langt borte som til [[Alaska]], og trykkbølgen fra vulkanutbruddet beveget seg rundt jorden flere ganger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/article/2304822-volcano-eruption-in-tonga-was-a-once-in-a-millennium-event/|tittel=Volcano eruption in Tonga was a once-in-a-millennium event|besøksdato=2022-01-22|etternavn=|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/vulkanutbruddet-forte-til-noe-forskerne-ikke-kan-forklare-1.15821232|tittel=Vulkanutbruddet førte til noe forskerne ikke kan forklare|besøksdato=2022-01-22|dato=2022-01-21|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge vulkaneksperter kunne eksplosjonen ha vært den kraftigste siden [[Krakatau]] eksploderte i 1883.<ref>{{Kilde www|url=https://text.npr.org/1073800454|tittel=NASA scientists estimate Tonga blast at 10 megatons|besøksdato=2022-01-26|verk=text.npr.org}}</ref>

Øyene har [[tropisk klima|tropisk]] havsklima. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra {{nowrap|27 °C}} i nord til {{nowrap|23 °C}} i sør. [[Nedbør]]en varierer også. I nord er den årlige nedbørsmengden {{nowrap|2 700 [[Millimeter|mm]]}} og i sør er det {{nowrap|1 500 mm.}} Det er mest nedbør i perioden fra januar til mars når øyene treffes av det ekvatoriale regnbeltet. I perioden mai til september er det minst regn for da domineres klimaet av [[Passatvind|sørøstpassaten]]. 

Områdene som ikke er dyrket opp til [[jordbruk]], er dekket av [[tropisk regnskog]]. Det fins omtrent 15 landfuglarter, men til gjengjeld er det mange [[sjøfugl]]er. Det finnes både [[tropikkfugl]]er, [[suler]], [[fregattfugler]] og [[terner]] på øyene.

== Befolkning ==
Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:103300}}.<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref>

=== Språk ===
98,2 % av befolkningen kunne i 2011 lese og skrive. 86 % kunne både [[tongansk]] og engelsk, mens 11 % kunne tongansk alene.<ref>[http://www.spc.int/prism/tonga/index.php/component/docman/doc_download/247-census-report-2011-vol-1-rev?Itemid=111 ''Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report''], Tonga Department of Statistics, 2013, s. xii.</ref>

=== Religion ===
{{Stolpediagram
|tittel   = Trossamfunn i Tonga (2011)<small><ref name="G17"/></small>|titlebar=#ddd
|bredde   =300px
|left1=religion
|right1=percent
|markør   =left
|stolper    =
{{Prosentstolpe|[[Free Wesleyan Church]]|red|36}}
{{Prosentstolpe|[[Free Church of Tonga]]|FireBrick|12}}
{{Prosentstolpe|[[Church of Tonga]]|Crimson|7}}
{{Prosentstolpe|[[Tokaikolo Christian Fellowship|Tokaikolo ]]|IndianRed|2.5}}
{{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke]]|Goldenrod|15}}
{{Prosentstolpe|[[Assemblies of God]]|ForestGreen|2.5}}
{{Prosentstolpe|[[Sjuendedagsadventister]]|DarkGreen|2}}
{{Prosentstolpe|[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|De siste dagers hellige]]|DodgerBlue|18}}
{{Prosentstolpe|Andre|SlateGray|5}}
}}
Tonganerne er i hovedsak [[Kristendom|kristne]]. [[Metodisme]]n har tradisjonelt stått sterkt.

Wesleyanske misjonærer kom til Tonga i 1797. Misjonsvirksomheten fikk gjennombrudd i 1834, med omvendelsen til mannen som senere ble Tongas konge.<ref name="Religious">«Tonga», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies, Springer, 2010, s. 191-195.</ref> I 1885 brøt kong George Tupou I med Wesleyan Mission og grunnla et selvstendig kirkesamfunn kalt [[Free Church of Tonga]] (FCT). Dette kirkesamfunnet gikk i 1924 sammen med [[Free Wesleyan Church]] og ble til [[Free Wesleyan Church of Tonga]] (FWCT), med kongen som kirkens overhode. FWCT har engasjert seg i skoledrift. Siden 1990 har kirken hatt kvinnelige prester. I 1931 tilhørte 58 % av befolkningen i Tonga Free Wesleyan Church of Tonga. Medlemskap i kirken har gått ned, blant annet som følge av utvandring og vekst i andre kirkesamfunn.<ref name="Religious"/>

I 1928 dannet motstandere av sammenslåingen en ny kirke, [[Church of Tonga]] (CT). Det er senere dannet flere metodiskkirkesamfunn. [[Tokaikolo Christian Fellowship]] (TCF) brøt ut av FWCT i 1978 og i 1979 ble [[Free Constitutional Church]] (FCC) grunnlagt.<ref name="Religious"/>

[[Den katolske kirke]] etablerte seg i Tonga i 1851, mens de [[siste dagers hellige]] begynte misjonering i 1891.<ref name="Religious"/> Begge hatt betydelig framgang i landet og er blant de største trossamfunnene i Tonga.

[[Free Wesleyan Church]] er det største trossamfunnet og 36 % av befolkningen tilhører denne kirken. Av andre metodistiske kirkesamfunn har [[Free Church of Tonga]] oppslutning fra 12 % av befolkningen, mens 7 % tilhører [[Church of Tonga]] og 2,5 % Tokaikolo. 15 % tilhører [[Den katolske kirke]]. 18 % tilhører [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Tonga]] ([[mormonene]]).<ref name="G17">[http://www.spc.int/prism/tonga/index.php/component/docman/doc_download/247-census-report-2011-vol-1-rev?Itemid=111 ''Tonga 2011 Census of Population and Housing. Volume 1: Basic Tables and Administrative Report''], Tonga Department of Statistics, 2013, tabell G17, s. 39.</ref>

== Historie ==
Det antas at øyene ble befolket omkring 1000 f.Kr, men innbyggerne har ikke hatt noe [[skriftspråk]] og man vet lite om deres tidlige historie. [[Nederland|Nederlenderen]] Jakob Le Maire besøkte øyene i [[1616]]. Han var den første europeer som var der, og først 147 år senere kom James Cook til øyene i [[1773]]. Han ble første europeer som beskrev øyene, og kalte øygruppen for Vennskapsøyene (''The Friendly Islands'') fordi han syntes innbyggerne var så vennlige. Han ankom øya da innbyggerne forberedte en fest for kongen, og vennligheten overfor Cook selv kan ha vært et ledd i planer om å drepe ham og stjele varene hans. Tonga ble aldri virkelig [[koloni]]sert og forble de facto uavhengig.

Øyene ble samlet til et forent kongerike i [[1845]]. Den nye kongen Jiaoji (George) var blitt døpt av misjonær [[Shirley Waldemar Barker]], som også ga Jiaoji en innføring i opplysningstidens styreidealer om [[maktfordelingsprinsippet|maktfordeling]], lovstyre, og det britiske slaveriforbudet. I [[1905]] inngikk Tonga en vennskapsavtale med [[Storbritannia]] og ble britisk [[protektorat]], men dette innebar ikke at landet mistet sin reelle selvstendighet.<ref>Gunnar Kagge, ''Selvstendighetens utpost'', i ''Aftenposten'' 12. mai 2013, side 21.</ref> 

Landet ble i 1970 selvstendig og medlem av [[Samveldet av nasjoner]].

Fra 1965 til 2006 ble Tonga styrt av kong [[Tāufaʻāhau Tupou IV|Taufa'ahau Tupou IV]], blant verdens lengst regjerende statsoverhoder. Hans styreform var mer [[enevelde|eneveldig]], og først etter hans død ble det vanlig å innsette folkevalgte ministre i kongens regjeringer.

== Politikk og administrasjon ==
Tonga ble monarki i 1845 og [[konstitusjonelt monarki]] i 1875. Styresettet i landet er ganske [[Demokrati|demokratisk]] og [[Liberalisme|liberalt]]. Det politiske systemet har vært stabilt. Kong [[Tupou VI av Tonga]] har vært statsoverhode siden 2012.

[[Regjering]]en består av 14 personer. 10 av disse er valgt av kongen på livstid og 4 av parlamentet. Av de 4 fra parlamentet er 2 valgt av høvdingenes overhus-representanter og 2 av folkets representanter.

[[Parlament]]et i Tonga består av 32 seter - de 14 som er ministre i regjeringen, samt 9 i høvdingenes overhus, og 9 direkte folkevalgte i underhuset. Tonga har parlamentsvalg hvert 3. år.

Tonga er nummer 95 på [[Transparency International]]s liste over verdens korrupte land (2013), og dermed plassert ganske nøyaktig midt på denne lista globalt.

=== Menneskerettigheter ===
Tonga har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

== Økonomi og næringsliv==
Det drives et tradisjonelt selvbergingsjordbruk på øyene, mange innbyggere er ikke involvert i [[penger|pengeøkonomien]]. Den viktigste inntektskilden er pengeoverføringer fra eksil-tongesere. Økonomien er ellers avhengig av jordbruk og fiske. Det dyrkes [[kopra]], [[bananer]], [[vanilje]] og [[kokosnøtter]] til eksport. Skogsområdene bidrar til eksport av tømmer, og øyene har mye turisme. Industrien er basert på drikkevarer, glassvarer, håndverksprodukter og tradisjonell metallbearbeiding. 

[[Inflasjon]] og arbeidsløshet var lenge et stort problem, men inflasjonen har gått betydelig ned siden [[1985]]. Tonga mottar økonomisk støtte fra New Zealand, Storbritannia og [[Australia]]. Tonga har sin egen valuta - [[Pa'anga]], men mange innbyggere lever i naturalhusholdning. 

Tonga innførte [[sommertid]] i 1999, for å være blant de første nasjoner inn i år 2000. Da turismeeffekten av dette tiltaket avtok i 2002, ble ordningen avskaffet.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|0,23 mrd US$
|
|2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) 
|  1,9 %
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Industriproduksjon
|  2,0 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  6,5 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|    
|  
|  
|-
| Handelsbalanse
|  -0,04 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  
|
|-
| Utviklingshjelp
|   
|  
| 
|-
| BNP per innb
|  {{nowrap|2 159 US$}}
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050307184120/http://www.lands.gov.to/tiki/tiki-index.php Interaktive kart over Tonga]
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tn.html CIA World Factbook: Tonga] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tn.html |date=20131007170240 }}
{{globalis|Tonga}}

{{oseania}}
{{AOSIS}}
{{WTO}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tonga| ]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1970]]
[[Kategori:1970 i Oseania]]