Redigerer Tollekniv

[[Fil:Norwegian knife.jpg|thumb|300px|Typisk tollekniv og [[slire (våpen)|slire]] av [[lær]]]]
[[Fil:Kniv Vegårshei (1).jpg|miniatyr|Håndlaget kniv fra [[Vegårshei]]]]
[[Fil:Tolle knife in sheath (AM 1932.233-1).jpg|miniatyr|Kniv med benhåndtak.]]
[[Fil:Sagafuru sagapine .jpg|miniatyr|Staskniven "Pilegrim" ]]
[[Fil:Tollekniver Reisende 26 BG.jpg|miniatyr|De [[Tater|reisende]] laget også flotte tollekniver]]
'''Tollekniv''' (av [[norrønt]] ''tálguknifr'' til ''tálga'' ‘telgje’), er en tradisjonell slire[[kniv]] til telging (forming, spikking).

Bladet ble formet i [[jern]], med innlagt plate av [[stål]] til eggen. Dermed fikk en smidig montasje som kunne ta og holde på en skarp egg og innkapslet slik at stålet ikke så lett brakk.

Skjeftet/skaftet var vanligvis i [[tre]], men kunne få forsterkninger i [[Horn (anatomi)|horn]] eller [[bein]].

== Norge ==
Tradisjonelle, norske kniver har ei beskyttende [[Slire (våpen)|slire]] eller holk, som gjerne er i lær, ofte med innpregede eller innbrente dekorasjoner. Slike kniver hørte alltid til det vanlige mannsutstyret. Til finstasen hørte vanligvis en ekstra forseggjort kniv og slire med besetninger av [[sølv]] eller [[nysølv]].

Knivsmiing var oftest en bistilling for [[bygd]]e[[smed]]en. Gode knivsmeder ble ofte velkjente nok til at de var tilnærmet heltidssysselsatt bare med dette.

Noen distrikter hadde knivsmeder som eksperimenterte med utforming av skaftet etter håndens form, mens andre holdt på en oval eller rørformet fasong.

I Norge er det i dag forbud mot å bære kniv, dersom en ikke har skjellig grunn for det, så som yrkesbehov eller som del av bunad/uniform.

 
 <gallery>
Fil:Gjerstad komm.svg|Kommunevåpenet til [[Gjerstad|Gjerstad kommune]] i Agder har avbildet Gjerstadkniven.
Fil:Vestre Toten komm.svg|[[Vestre Toten]] kommunevåpen
</gallery>

== Andre land ==
Sørover i Europa, sees mest av tveeggede kniver, som [[daggert]], [[stilett]] og [[dolk]] (Navnene blir ofte brukt om hverandre, alt etter hvilken språkgruppe kniven kommer fra). [[Solingen]] i [[Tyskland]] leverte knivblader, men knivene derfra var ofte upraktiske i daglig bruk, og ble helst brukt som [[jakt]]kniver eller ren pynt.

Både [[Finland|finnene]] og [[Sverige|svenskene]] er kjent for å lage gode kniver. Best kjent er de svenske knivene fra [[Mora]]. Dette hadde sammenheng med at man hadde god [[jern]]malm, og god styring på fremstillingsprosessen. Masseproduserte morakniver var før utstyrt med rødt treskaft, men kommer nå med blått formstøpt plastskjefte. Slira var før i kraftig [[Impregnering|impregnert]] fibermateriale, men er i dag i plast.

== Våpen og verktøy ==
Fra gammelt ble kniven brukt som universalredskap. Den kunne kutte, forme, slakte, sløye fisk, skjære til og stikke huller. I verste fall kunne den brukes som våpen. Tvekamper med kniv er blant annet beskrevet i ættesoger og andre skrifter fra vikingtiden. Diktet [[Fanitullen]] beskriver et kjent hendelsesforløp fra Bygde-Norge fram mot 1800-tallet.

[[Speiderbevegelsen]] hadde slirekniv som en del av uniformen. Kniven var utstyrt med sklistopp mellom skaft og blad for at en ikke så lett skulle skjære seg. Småkutt i fingrene var likevel ikke helt til å unngå, mens en lærte seg å håndtere kniv.

== Litteratur ==
(opplysningene er tatt fra «Den store knivboken» som er fra 1988, og oppsummerer hva som var tilgjengelig på den tid)
* I [[Finland]] kom første bok om denne typen kniver i [[1976]] ( ''«Puukot»'' av Jukka-Kempinen)
* ''«TOLLEKNIVEN», Redskap, våpen og symbol'' av [[Thomas Breivik]], [[1982]] var den første i Norge.
* ''«NORSK KNIVBOK», Kniven i norsk folkeliv og kultur'' av Øystein Kostveit
* ''«Tinndølsmeden gjennom 200 år»'' av Tore Fæhn og Sigmund Holthe (lokalhistorisk oppslagsverk)
* ''«Lag dine egne kniver»'' av Per Thoresen og Dag Olav Bollingmo – og
* ''«KNIVEN, en knivmakers hemmeligheter»'' av Olav H. Wåle handler om knivmakerfaget
* ''«DEN STORE KNIVBOKEN, Tolleknivens kulturhistorie»'' av Thomas Breivik,  Alma Mater forlag, [[Bergen]] [[1988]] ISBN 82-419-0013-9
*"«Pauting»"av Knut Dahl, Landbruksforlaget, 2. opplag 1995, ISBN 82-529-1715-1
*"«Kniv og slire»" av Øivind Berg, Grøndahi Dreyer, 3. opplag 1993, ISBNN 82-504-1837-9

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Verktøy]]
[[Kategori:Kniver]]

[[lt:Pūkas (peilis)]]
[[ru:Пуукко]]