Redigerer Tollbugata (Drammen)

{{Infoboks gate|bilde=|bildetekst=|navn=|nrfra=|nrtil=|GABgatenr=|strøk=|bydel=[[Kommunedel 7, Strømsø]]|kommune=|kommunenr=|land=|dato=1898<ref name="byleksikon">https://byleksikon.drmk.no/tollbodgaten/</ref>|navnebakgrunn=[[Drammen tollsted|Tollboden]]|tilstøtende=[[Strømsø torg]]<br/>[[Langes gate (Drammen)|Langes gate]]<br/>Doktor Hansteins gate<br/>Blichs gate<br/>Treschows gate<br/>Tordenskiolds gate<br/>Webergs gate<br/>Schultz gate<br/>Rektor Olsens gate<br/>Ryddinggangen<br/>Hesselbergs gate<br/>Gyldenløves plass<br/>Austadgangen<br/>Neumanns gate<br/>Bromannsgangen<br/>Aabys gate<br/>Lilleøygata|forrigegate=|nestegate=|comcat=}}

'''Tollbugata''' er en av [[Drammen]]s hovedgater og et kulturmiljø(K39) av nasjonal interesse som strekker seg 1600 [[meter]] fra [[Strømsø torg]] frem til [[Rundtom (Drammen)|Rundtom]] på [[Tangen (Drammen)|Tangen]]. Tollbugata består i hovedsak av de store bolig- og handelshusene, bygget fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/|tittel=Kart - Kulturminnesøk|besøksdato=2023-07-22|språk=nb-NO}}</ref> Gata har gjennom 350 år vært den ledende handelsgata på [[Strømsø]]. Her hadde de fleste kjøpmenn på Strømsø sitt virke, og flere av de veletablerte innbyggerene hadde i tillegg bolig her. 

== Navn ==
Gata ble opprinnelig kalt ''Storgaten/Storgata'' eller ''Strømsø Storgate''. I 1866 fikk gata navnet ''Fremgaten'', og i 1898 fikk den sitt nåværende navn Tollbugata.<ref name="byleksikon"/> 

== Bebyggelsen langs Tollbugata ==

* Tollbugata 1, Latinskolen, oppført i perioden 1859–61, etter tegninger fra arkitekt [[Wilhelm Hanstein]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wilhelm Hanstein|url=https://nkl.snl.no/Wilhelm_Hanstein|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2023-07-22|språk=no|fornavn=Åse Moe|etternavn=Torvanger}}</ref>
* Tollbugata 4, Wernergården/Eduard Werners Magasin, oppført i 1710. Fasade 1. etasje 1913, Fasade 2. etasje 1930-årene. Byggherre: Johan Garmann  Eduard Werners Magasin, var et varemagasin på Strømsø i Drammen fra 1875 til 1980. Det ble grunnlagdt av kobber- og blikkenslager Eduard Werner (1851-1923), magasinet hadde i starten tilhold i Lærumgården, deretter flyttet det til Tollbugata 20. I 1900 kjøpte forretningen Tollbugata 4, hvor det ble foretatt store ombyggings- og ominnredningsarbeider i 1912 og 1933. Etter Eduards bortgang i 1923 ble bedriften ledet av hans sønn, Ferdinand Werner, fra 1933 av Eduard Werner (1903-1955), fra 1955 av Kjell Werner (1909-1980). Forretningen solgte i begynnelsen glassvarer, porselen, keramikk og speil. Etterhvert utvidet  de med salg av radioer, kjøkkenutstyr, varme- og kokeapparater, parfymer, leketøy, hagemøbler, lærvarer, reiseartikler og barnevogner. Det store magasinet i Tollbodgaten ble nedlagt i 1980 og lokalene bortleid, mens familien videreførte deler av virksomheten gjennom firmaene Eduard Werner AS (stiftet 1983) og Werner Elektriske Installasjon AS i Tollbodgaten 4 (stiftet 1980) og Boutique Eduard Werner AS i Nedre Storgate 11 (stiftet 1983).<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/werners-magasin-eduard/|tittel=Werners Magasin, Eduard|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 5, forretningsgård, oppført 1860
* Tollbugata 9, Ellingsengården, oppført 1908 av Rich. Ellingsen.
* Tollbugata 10, Britania hotel, oppført 1880
* Tollbugata 12, forretningsgård, oppført 1880
* Tollbugata 14, Weberggården/Veberggården/Skoger Meieri, handelsgård fra 1878, oppført av Skoger Meieri. Bønder i Skoger, Sande og Lier besluttet i 1876 å danne et andelsmeieri i Veberggården (Tollbodgaten 14). Laget var et av de første i sitt slag i landet. Driften satte i gang etter at meieribygget ble oppført i 1878. Mekanisk kjøling ble realisert i 1923, året etter ble meieriet sammensluttet med Skoger Meieri og Handelsforening. I 1930 etablerte meieriet egen produksjon av iskrem i samme bygg, kalt for Meierienes Iskremfabrikk. På slutten av 1930-tallet leverte meieriet ca. 4 millioner liter melk med 10 ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/skoger-meieribolag/|tittel=Skoger Meieribolag|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 16, Langegården, handelsgård, Vestre del oppført på 1600-tallet eller tidlig på 1700-tallet. Tilbygg mot "Bølgeplassen" oppført 1806 for Peder Søberg.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/langegarden/|tittel=Langegården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* [[Fil:Duegården Drammen, vestside.jpg|miniatyr|Duegården i Drammen.]]Tollbugata 19, [[Duegården]], Oppført på 1600-tallet eller tidlig 1700-tallet. Fredet 1920-33. Flyttet ca. 3 meter nordover i 1933-34 og avkortet.
* Tollbugata 21, forretningsgård, oppført 1908, byggherre: Eduard Werner
* Tollbugata 23, forretningsgård, oppført på 1800-tallet
* Tollbugata 27, Melsomgården, oppført i 1947, for Gustav K. Melsom grunnlagt i 1901 av Gustav K. Melsom (født. 10. september 1870 i Sarpsborg, død 27. februar 1953 i Drammen<ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Gustav-Melsom/6000000015938841487|tittel=Gustav Kristian Melsom|besøksdato=2023-07-22|dato=1870-09-10|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref>). Firmaet solgte pakkpapir, trykk og skrivepapir, kartong, pappemballasje, papirrekvisita og trykksaker. I 1950-årene ble driften overtatt av Gunnar Melsom. Bedriften utviklet seg til et av landets ledende grossistfirmaer i leketøy og gaveartikler. Firmaet avviklet sin engrosvirksomhet og flyttet på 1980-tallet til Åssiden, hvor bedriften opprettholdes som et eiendomsselskap med utleie av fast eiendom.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/melsom-g-k-as/|tittel=Melsom, G. K., A/S|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref> Arkitekt: Biong & Biong
* Tollbugata 37, Myhregården, oppført 1901, Byggherre: doktor E. Myhre, Arkitekt: Hans Lyche
* Tollbugata 39, Myhregården, bolig fra 1893, Byggherre: doktor E. Myhre,  Arkitekt: Hans Lyche
* [[Fil:Strømsø Rådhus2.jpg|miniatyr|Strømsø Rådhus i tollbugata på Strømsø i Drammen.]]Tollbugata 42, [[Drammen handelsgymnasium|Strømsø Rådhus]] ble bygget i 1806–08 i en blanding av louis-seize- og empirestil etter tegninger av arkitekt Christian Staalberg. Siden 1816 har bygningen fungert som skolebygning for [[Drammen handelsgymnasium]], Strømsø videregående, Drammen lærde skole og Drammen Tekniske Aftenskole.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/|tittel=Kart - Kulturminnesøk|besøksdato=2023-07-22|språk=nb-NO}}</ref>
* Tollbugata 43, Collettgården/Arbogården, bygd i 1750.<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/collettgarden/|tittel=Arbogården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref> Byggherre var skipsreder, trelasthandler og eligert mann på Strømsø, [[Johannes Arbo]] (1729–1799), sønn av [[Peter Arbo]] (1689–1761), som var handelsmann på Strømsø, som innvandret fra Danmark og grunnla Arbo slekten i Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/arbo-johannes-1729-1799/|tittel=Arbo, Johannes (1729 – 1799)|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 44, Myhregården, oppført på 1800-tallet
* [[Fil:T060 01 0257.jpg|miniatyr|Scheitliegården fra 1710 i Tollbugata på Strømsø.]]Tollbugata 46, Scheitliegården/Myhregården/Myregården fra første halvdel av 1700-tallet, her bodde Drammens Eidsvollsmann Nicolai Scheitlie. Byggherre: Lars Moss.<ref name="Drammens bydelshistorier59">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708056|tittel=Drammens bydelshistorier|forfatter=Schandy, F.H.|forlag=Schandy|isbn=8299148227|utgivelsessted=no|side=59|utgivelsesår=1988}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/scheitliegarden/|tittel=Scheitliegården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 48, [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]]/Rørbygården/Rørbyegården/Fattigskolen/Asylgården/Drammen Offentlige Tegneskole/Drammen kommunale Husmorskole, oppført ca. 1803 av Ferdinand Rørbye og restaurert i 1803 og 1994.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/barnehaver/|tittel=Barnehager|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref> Gården var fødested for kunstneren Martinius Rørbye og seinere boligen til kuntstneren Bernhard Folkestad.
* Tollbugata 50, [[Lærumgården]]/Mallinggården, oppført i 1790-årene<ref name="Drammens bydelshistorier59"/> for trelasthandler Michael Malling (1776–1834)<ref name="Malling">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Malling|url=https://snl.no/Malling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-15|besøksdato=2023-03-22|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>
* Tollbugata 51, Cappelengårdens gamle og nye sjøbod.
* Tollbugata 52, Røde Kors-huset, sterkt modernisert 1700-talls hus, ble modernisert i 1970-årene.<ref name="Drammens bydelshistorier59" /> for trelasthandler Michael Malling (1776–1834)<ref name="Malling"/>
* Tollbugata 54, [[Cappelengården]], oppført i 1697 etter en bybrann, den nåværende fasaden i rokokkostil fikk gården i perioden 1765–67 da gården var eid av Peder von Cappelen. Bygningsmassen ble restaurert i 1996.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/cappelengarden/|tittel=Cappelengården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 55, Cappelengårdens sjøboder fra 1700-tallet og 1815
* [[Fil:T060 01 0596.tif|miniatyr|Strømsø prestegård på Strømsø i Drammen.]]Tollbugata 60, Strømsø prestegård, fra 1700-tallet. Bygget var tidligere en del av Trelasthandler Hans Bangs, Bangegården.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708056|tittel=Drammens bydelshistorier|forfatter=Schandy, F.H.|forlag=Schandy|isbn=8299148227|utgivelsessted=no|side=60|utgivelsesår=1988}}</ref>
* Tollbugata 62, [[Bangegården]]/Banggården, oppført i 1790-årene av grosserer og trelasthandler Hans Bang fra Randers i Danmark. Fra 1920 til 1970 hadde engrosforretningen C. A. Thoresen (grunnlagt i 1891 av Carl August Thoresen<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/thoresen-c-a-as/|tittel=Thoresen, C. A., A/S|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>) tilhold her. Bygningene ble fredet i 1923.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/bangegarden/|tittel=Bangegården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 64, Hofgaards gård, oppført av P. A. Hofgaard i 1816.
* Tollbugata 68, Neumanngården, oppført i Biedermeierstil i 1666 for vertshusholder Heinrich Meyer. Meyers vertshus var beryktet på 1600-tallet, tilbygd og modernisert ca. 1830 av skipskaptein Ulrik/Ulrich Neumann med ny ombygd 2. etasje. Bolig for skipskaptein og reder Andreas Neumann.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/neumanngarden-1666/|tittel=Neumanngården|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref> Det er også en liten fløy med drengestue fra 1800-tallet.[[Fil:Paus & Paus sjøbod Tollbugata 73.png|miniatyr|[[Paus & Paus]]' sjøbod i Tollbugata.]]
* Tollbugata 73, [[Paus & Paus]] sjøbod, oppført i 1840 av kjøpmann Tollef Olsen Trætta. Ble i 1909 solgt til brødrene [[Alf Paus|Alf]] og [[Nicolay Nissen Paus|Nicolay Paus]] som drev import av tremasse. På 1970-tallet ble elven foran boden fylt ut slik at den ikke lenger ble liggende i direkte tilknytning til vannet. 1. september 1982 ble sjøboden gitt i gave til Drammens museum.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/paus-paus/|tittel=Paus & Paus sjøbod|besøksdato=2023-03-22|verk=Drammen byleksikon}}</ref>
* Tollbugata 81, Kulkompaniet, oppført i 1887 for Kierulfs Dampsag ved Fredrik A. Kierulf. Var fra 1899 kassefabrikk for A/S Jacob A Friis (Kulkompaniet).
* Tollbugata 97, Lundegården, bolighus fra 1870<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-deling-seksjonering-oppmaaling/kulturminneregistrering/liste-over-kulturminneregistreringer-i-tidligere-drammen-kommune/|tittel=Liste over kulturminneregistreringer i tidligere Drammen kommune|besøksdato=2023-03-22|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-deling-seksjonering-oppmaaling/kulturminneregistrering/liste-over-kulturminneregistreringer-i-tidligere-drammen-kommune/ Drammen kommune] Lister over kulturminneregistreringer.

[https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/dive-stromso-rapport-rev-140121.pdf Drammen kommune] DIVE-analyse rapport for Strømsø.

[https://braarkiv.no/riksantikvaren/IntegrationSearch.aspx?pageid=1 Braarkiv.no] Sefrak infoark fra Riksantkvaren.{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Drammen]]