Redigerer Toke

:''For mannsnavnet, se [[Toke (navn)]].''
{{Infoboks vannmasse
| navn = Toke
| bilde = Toke ya Okt 2004.JPG
| bildetekst = Kjendalsøya i nedre Toke, oktober 2004
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Telemark]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Bamble]], [[Kragerø]], [[Drangedal]]
| vassdrag = [[Kragerøvassdraget]]
| areal = 30,3
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 60,35
| lrv = 55,75
| høyde_ref = <ref name="Magasin"/>
| magasinvolum = 150
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin"/>
| dybde = 147
| nedbørfelt = 1 155,56
| nedbørfelt_ref = <ref name="Nedbørfelt"/>
| tilløp = [[Heldøla (Drangedal)|Heldøla]], [[Solbergelva (Drangedal)|Solbergelva]], [[Tørneselva]]
| utløp = [[Lundereidelva]]
| koord utm = 32V 511919 6543597
| posisjonskart = Telemark
| breddegrad = 59.0316
| lengdegrad = 9.2077
| koordinatregion = NO-08
| zoom = 10
| vis egenskap = P527
}}
'''Toke''', eller '''Tokke''', er en [[innsjø]] i [[Drangedal]] kommune i [[Telemark]], bestående av øvre og nedre Toke som er forbundet via «Straumen». I nordenden av øvre Toke ligger kommunesenteret [[Prestestranda]]. I sør strekker nedre Toke seg inn i [[Bamble]] (Rørholtfjorden) og i [[Kragerø]], hvor den har sitt utløp i [[Lundereidelva]] mot [[Dalsfoss kraftverk]]. Innsjøen, med sine tilløp, utgjør det aller meste av [[Kragerøvassdraget]].

Med sitt vannspeil på ca. 30&nbsp;km² og et nedbørsfelt på 1&nbsp;239&nbsp;km² er Toke et betydelig vann i Telemarks-sammenheng. Den ca. 185&nbsp;km lange strandlinja, som i stor grad består av gammel havbunn med leire og finsand, er sterkt utsatt for [[erosjon]] pga. regulering for kraftproduksjon.

Med sin lange strandlinje og utallige større og mindre øyer og [[Kil (geografi)|kiler]] er Toke et eldorado for båtfolk og [[sportsfiske]]re. Her finnes både [[ørret]], [[røye]], [[sik]] og [[abbor]]. Kommunens satsningsområder for utbygging av fritidsboliger er hovedsakelig lokalisert rundt Tokevassdraget og i [[Gautefall]]området. Det er egne kommunedelplaner for disse områdene som tilrettelegger for økt fortetting og bruk av områdene til rekreasjon og friluftsliv <ref>{{Kilde www|ref = |url = https://www.vtfk.no/globalassets/vtfk/dokumenter/om-regionen-vt/kommuneprofiler/drangedal-kommune-2020.pdf|tittel = Kommuneprofil Drangedal 2020|besøksdato = 2020-08-06|arkiv-dato = 2020-10-31|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201031155127/https://www.vtfk.no/globalassets/vtfk/dokumenter/om-regionen-vt/kommuneprofiler/drangedal-kommune-2020.pdf|url-status=død}}</ref>.

Navnet har både ''Tokke'' og ''Toke'' som offisielt godkjente skrivemåter. Navnet uttales både ''tok`ke'' og ''to`ke''.

== Historie ==
Etter siste [[istid]], for om lag 11&nbsp;500 år siden, sto havet langs Telemarkskysten drøye 100&nbsp;meter høyere enn i dag. Der Toke ligger strakk «Drangedalsfjorden» seg 60&nbsp;km. innover i landet, fra Kragerø, gjennom Drangedal og opp over til [[Bø (Tørdal)|Bø]] i [[Tørdal]] i nord, og langt opp i Kjosen i nord-øst.
Men landet hevet seg raskt de første årene etter at tyngden fra isen ble borte, og etter godt og vel 2000 år ble Toke liggende igjen som en [[innsjø]], slik vi kjenner den i dag. På bunnen av [[Rørholtfjorden]], ca. 90&nbsp;m. under ''havets'' overflate, finnes det fortsatt et 10-12&nbsp;meters lag med saltvann fra den tiden.

Helt siden de første folkene kom til denne delen, og helt opp til vår tid, har Toke vært hovedferdselsåre mellom havet og innlandet for de som har hatt sitt tilhold i dette området. Spor fra både eldre- og yngre [[steinalderen i Norge|steinalder]] er funnet spredt langs breddene og på øyene over hele innsjøen, og [[gravrøys]]er fra [[bronsealder|bronse]]- og [[jernalder]] er et vanlig syn langs vannkanten.

=== Båttrafikken ===
«Straumen» mellom øvre og nedre Toke ble «kanalisert» i 1864 for å muliggjøre trafikk med større båter, og for å lette [[tømmerfløting]]en. [[Dampbåt]]trafikken startet samme året, med [[DS «Tokedølen»]] som trafikkerte strekningen Prestestranda&ndash;Merkebekk. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse [[DS Turist|DS «Turist»]] med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til havet, men dette ble det aldri noe av.

«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk rundt 1923, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og [[rutebil]]er overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Toke ble etter dette ivaretatt av [[bukserbåt]] og [[lekter]].

Biltrafikken til [[Grenland]] var avhengig av [[ferje]]transport over nedre Toke fra Vefall til Kjenndalen, over Vefallsundet. Denne strekningen ble betjent av ferjemann Karl Straume. Først med [[pram]]mer i økende størrelse, deretter med selvbygde ferjer. Den siste ferja, [[MF «Vefaldsund II»|«Vefaldsund II»]], gikk ut av trafikk da [[Rv356]] ble lagt på østsiden av nedre Toke og over [[Straume bru (Drangedal)|Straume bru]], og åpnet for trafikk den 15. desember 1967. Dette var den siste innlandsferja som gikk i slik trafikk i Norge. Den kan i dag sees på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]].

I dag er det sightseeingbåten [[MS «Tokedølen II»]] som seiler på Toke, fra Prestestranda i nord til Rørholtfjorden i Bamble og Merkebekk i Kragerø i sør.

=== Reguleringa ===
[[Fil:Prestestranda i 2018.jpg|miniatyr|Svært lav vannstand i Toke, her ved Prestestranda i 2018]]
Rundt 1530 kom [[vannsag]]a til dette området, og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. I tidligere tider var skogen mest til husbruk, men nå kunne den omsettes i klingende mynt. Hver minste elv som løp ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også Tokes utløp til Lundereidelva ned mot Kragerø, hvor det fantes flere «saugbruk» som benyttet seg av vannkraften før den ebbet ut i havet.

Den første konsesjonen på oppdemmingen av Tokke finner vi først i 1899, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» får konsesjon på regulering og oppdemming av Tokke og [[Hoseidvatnet]].
Så kommer [[elektrisitet]]en, og konsesjon på oppdemming av Toke gis i 1916 til «Norsk Elektrokemisk Aktieselskap» (NEA). Denne konsesjonen etterfølges av flere forlengelser og utsettelser, før Toke omkring 1940 ble oppdemmet slik vi ser det i dag, fra 55,75 til 60,35&nbsp;moh. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32&nbsp;000&nbsp;liter vann ut av Toke. På sin ferd mot havet, gjennom [[Kragerø]] kommune, benyttes dette vannet i dag til kraftproduksjon i fem kraftstasjoner.
[[Fil:Toke skisse.JPG|thumb|Kart over innsjøen Toke.]]

Reguleringen har siden starten vært gjenstand for gjentatte klager fra grunneierne langs hele Toke, deriblant Drangedal kommune. De mener at konsesjonen tolkes feil, og at breddene rundt Tokke på ulovlig vis vaskes unødig mye ut for hvert år, uten hjemmel i konsesjonen.

== «Farmen» ==
TV-programmet [[Farmen]], sesong 7 (2011), ble spilt inn på [[Storøy (Rørholtfjorden)|Storøy]] som ligger i [[Rørholtfjorden]] helt sør i Toke. Etter å ha overnattet på hotell i [[Vrådal]] ble deltagerne ved opptaksstart fraktet med båt langs hele Toke, fra Prestestranda i Drangedal til Rørholt i Bamble. Sesong 1 (2017) av [[Farmen kjendis]] ble også spilt inn på Storøy.

På Lundereid gård, ved Tokes utløp i [[Kragerø]] kommune, ble Farmen sesong 15 (2019) spilt inn. Her forberedes også sesong 5 av Farmen kjendis, som skal vises i 2021.

== Se også ==
* [[Liste over innsjøer i Vestfold og Telemark]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Magasin">{{NVE Atlas |kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=18. mai 2015}}</ref>
<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet |dato=18. mai 2015}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Drangedal]]
[[Kategori:Innsjøer i Bamble]]
[[Kategori:Innsjøer i Kragerø]]
[[Kategori:Reservoarer i Telemark]]
[[Kategori:Kragerøvassdraget]]