Redigerer Tofte

{{Infoboks tettsted
|navn = Tofte
|kommune = [[Asker]]
|fylke = [[Akershus]]
|befolkning = {{Tettsted|2166}}
|befolkningsår = {{Tettsted|år}}
|areal = {{Areal norske tettsteder|2166}}
|bilde = Tofte seen from Oslofjord.JPG 
|bildetekst = Tofte sett fra fjorden{{Byline|Helge Høifødt}} 
|postnummer= 3482 Tofte
|preposisjon = på
|zoom = 8
}}

{{Andrebetydninger}}

'''Tofte''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]] i [[Akershus]]. Tettstedet har {{Tettsted|2166}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}, og er det nest største tettstedet i Hurum.

== Stedsnavnet ==
Navnet Tofte (/ˈtofˌte/) kommer trolig av det norrøne navnet *Þopta. Sannsynligvis var dette det gamle navnet på Tofteelva og gården har fått navn etter beliggenheten litt ovenfor elvas utløp i Toftebukta. Dette elvenavnet er ikke kjent fra andre steder, men det finnes et svensk innsjønavn, "Toften". Det norrøne ordet "þopta" betyr «rorbenk», akkurat som dagens ord "tofte" betyr det samme. Ordet kan imidlertid også ha hatt ei annen betydning, som nå er glemt. 

== Natur ==
Tofte ligger lengst inn i [[Ytre Oslofjord]] helt sør på Hurumlandet, og er blant de områdene i landet som har høyest middeltemperatur. Dette fører til et frodig plante- og fugleliv. Særlig rikt er plante- og fuglelivet på øyene [[Tofteholmen naturreservat|Tofteholmen]], [[Ranvikholmen naturreservat|Ranvikolmen]] og [[Mølen naturreservat|Mølen]] (som alle er freda som naturreservater), samt i [[Sandbukta-Østnestangen naturreservat]]. Området rundt Tofte har blant annet betydelige forekomster av de sjeldne artene [[misteltein]] og [[barlind]].

== Historie ==
=== Før industrialiseringa ===
Før 1897 fantes det ingen tettbebyggelse på Tofte. Bosetninga på stedet besto av gården Tofte, med underliggende husmannsplasser. Tofte gård er først kjent nevnt i [[biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra, men gården er sannsynligvis langt eldre. Fra slutten av 1500-tallet viser bevarte skattelister at Tofte var en av Hurums største gårder. Så seint som i 1891 bodde det imidlertid kun 16 personer på Tofte. Det gamle tettstedet i denne delen av Hurum var [[Filtvet]]. Ved Sagene ble det anlagt et marmorsliperi ved Sageneelva på midten av 1890-tallet, men dette var kun i drift noen få år, og sysselsatte ikke mange. De fleste innbyggerne på Tofte var sysselsatt med jordbruk, skogbruk, [[isdrift]], sjøfart og fiske.

=== Industristedet ===
I 1896 kjøpte forretningsmannen [[Anthon B. Nilsen]] fra Svelvik Tofte gård med tilhørende skogeiendommer, i den hensikt å anlegge en cellulosefabrikk på gården. Fabrikken ble bygd i 1897, og satt i drift i 1899. Dette førte til en eksplosiv befolkningsvekst på stedet. I 1907 grunnla Anthon B. Nilsen også en cellulosefabrikk på Sagene, et par kilometer sørvest for fabrikken på Tofte. 
[[Fil:View_of_Tofte_1901.jpg|miniatyr|Utsikt over Tofte i 1901. Til høyre sees det eldste fabrikkanlegget. Bak tømmerlunnene ligger arbeiderboligene i Bispeveien. Maleri av A. Grønvold.{{Byline|A. Grønvold/Hurum lokalhistoriske arkiv.}}]]
Disse to fabrikkene, Tofte Cellulosefabrik AS og Hurum Fabriker AS, ble hjørnesteinsbedriftene som hele Tofte-samfunnet kom til å dreie seg rundt i over hundre år. Det vokste fram en sterk arbeiderklassekultur på stedet, forankra i institusjoner som Folkets hus, arbeiderforeninger, idrettslag og musikkforeninger. Tofte og Sagene ble først regna som to separate tettsteder, og hvert sted hadde sine egne forretninger, foreninger, etc. Bebyggelsen på de to stedene vokste imidlertid snart sammen til ett sammenhengende tettsted.

Arbeiderboliger for arbeiderne ved fabrikkene ble bygd på flere steder: Ved Bispen, i Skogveien, på Grundvik, ved Striglesand og ved Sagene. I mellomkrigstida begynte også flere arbeidere å bygge seg egne hus på tomter som ble bygsla eller kjøpt av fabrikkene, først langs veien mellom de to fabrikkene. Ved den gamle husmannsplassen Smælingen vokste det fram et sentrumsområde, med skole, samfunnshus og forretningsgårder. 

Tettbebyggelsen ekspanderte jevnt utover i etterkrigstida. De gamle jordbruksområdene rundt Tofte gård ble for det meste nedbygd. Toftejordet øst for gården var det første området som ble lagt ut til tomter på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det også bygd hus i åssidene på østsida av veien nordover i retning Filtvet, og mesteparten av jordbruksområdene, og en god del av utmarka som tilhørte gården Rød vestre (gnr. 38) øst for Tofteelva ble bygd ut som boligfelt i løpet av 1960-tallet til 1980-tallet. Rød krets regnes imidlertid som en del av tettstedet Filtvet for statistiske formål, og elever bosatt i denne kretsen gikk på Filtvet barneskole fram til skolen ble nedlagt, og elevene overført til Tofte barneskole i 2017.

I 1977 vedtok industridepartementet å støtte bygginga av en ny sulfatcellulosefabrikk på Tofte, til erstatning for den gamle, og denne ble satt i drift i 1981. Det ble også bygd ei ny og stor djupvannskai ved fabrikken. Den nye fabrikken fikk imidlertid straks store økonomiske problemer, og gikk konkurs i 1982. I 1983 gikk [[Norske Skog|Norske skogindustrier]], [[Norske Skog Follum|Follum]] og Union/[[Norske Skog Saugbrugs|Saugbrugsforeningen]] inn som nye eiere av selskapet Tofte industrier. En fusjon i 1989 førte til at fabrikken kom i inn Norske Skog-konsernet. Celluloseproduksjonen på Hurum fabriker AS ble nedlagt i 1978, da fabrikken først ble overtatt av Tofte Cellulosefabrik AS, og siden av denne fabrikkens nye eiere. Produksjonen ble lagt om til papirproduksjon. 

=== Industridød på 2000-tallet ===
Hurum fabrikker kom ut for økonomiske problemer mot slutten av 1990-tallet, og ble gjenstand for flere eierskifter. I 2008 ble de siste restene av industrien her nedlagt. Norske Skog AS solgte cellulosefabrikken på Tofte til det svenske selskapet [[Södra Cell Tofte|Södra Cell]] i 2000. Fabrikkens økonomi var god, men selskapet valgte allikevel å avvikle celluloseproduksjonen på Tofte i 2013. Dette førte til tapet av over 300 arbeidsplasser. 

Eiendommen ble solgt til [[Statkraft]]. [[Statkraft Hurum saltkraftverk|Statkraft Hurums saltkraftverk]] ''(Statkraft Osmotic Power Prototype)'', som var verdens første kraftverk der elektrisitet ble forsøkt produsert ved [[osmose]], ble åpna 24. november 2009 på ei nabotomt til fabrikken. Prosjektet ble imidlertid ingen suksess, og ble avvikla etter få år. På det gamle fabrikkområdet har Statkraft Tofte i stedet satt i gang et prosjekt som går ut på å utvikle et forsøksanlegg for produksjon av biodrivstoff basert på trevirke.

== Næringsliv ==
Etter avviklinga av industrien er de fleste gjenværende arbeidsplassene på Tofte innen tjenesteytende sektor. En såkalt næringspark har blitt oppretta på en del av området til forhenværende Tofte Cellulosefabrikk, og flere småbedrifter har etablert seg her.

== Transport og samferdsel ==
[[Fylkesvei 281]] er gjennomfartsveien gjennom Tofte. Bussrute 256 mellom [[Klokkarstua]] og [[Sætre (Asker)|Sætre]] gir Tofte bussforbindelser videre til [[Asker sentrum|Asker]], [[Oslo]] og [[Drammen]].

== Utdanning ==
På Tofte ligger både [[Tofte skole (Asker)|Tofte barneskole]] og [[Tofte ungdomsskole (Asker)|Tofte ungdomsskole]], som fram til 2018 het Hurum ungdomsskole. Ungdomsskolen og Södra Cell Tofte vant i oktober 2006 prisen for beste partnerskap mellom skole og bedrift i Europa. Tildelinga av prisen fant sted under den internasjonale partnerskapskonferansen i Calabria, Italia. For elever fra Tofte er [[Røyken videregående skole]] den nærmeste videregående skolen.

== Severdigheter ==
Av eldre bygninger knytta til industristedet Tofte er særlig Gamle Folkets hus (1907), de gjenværende eldste fabrikkbygningene på Hurum fabrikker (1907) og arbeiderboligene i Skogveien ("Muregårda") av kulturhistorisk interesse.

I arbeiderboligen "Hønehuset" i Skogveien 1 finnes en sjeldent godt bevart arbeiderleilighet, med innredning fra det første tiåret av 1900-tallet. Den forvaltes som museum av [[Hurum historielag]]. 
[[Fil:Tofte.jpg|miniatyr|374x374pk|Bildet over Apotekerstranden, Skolen og Tofteåsen]]
Også Nye Folkets hus (1930), som i dag brukes som samfunnshus, er av betydelig kulturhistorisk verdi, som et godt bevart eksempel på mellomkrigstidas funksjonalistiske arkitektur.

== Relatert til Tofte ==
* [[Radio Hurum]] Lokalradio for Hurumhalvøya på FM 104,3 MHz

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Roy Borgersen | utgivelsesår = 2000 | tittel = Musikkorpsenes historie på Tofte | isbn = 8299548705 | forlag = Tofte musikkorps | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504022 }}

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Tofte in Hurum, Norway.jpg|Tofte sett fra Utsikten{{Byline|Hans Olav Lien}}
Fil:Tofte01.jpg|Tofte Fabrikker Södra Cell, sett fra nord.
Fil:Folkets Hus Tofte med nordvegg.JPG|Folkets Hus, Vestre Strandvei 2, 1930, dekorasjonselementer fra Art deco-stilen. I dag brukt som kulturhus{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Central Gjestgiveri Tofte.JPG|Central Gjestgiveri i nybarokk stil, 1928, Vestre Strandvei 1. Villabebyggelse med utsikt mot Jeløya til venstre{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Østre Strandvei Tofte.JPG|Begynnelsen av Østre Strandvei, Tofte sentrum{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Sødra Cell Tofte.JPG|Tofte fabrikker, Sødra Cell, sydlige del av fabrikkområdet{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tofte småbåthavn.JPG|Småbåthavnen til Tofte Båtforening rett syd for fabrikkområdet{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tofte arbeiderboliger2.JPG|Den tidligste av arbeiderboligene som ble bygget fra 1905. I dag "Hønehuset" med kulturaktiviteter{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tofte in Hurum, Norway II.JPG|Vestre Strandvei på Tofte i Hurum{{Byline|Hans Olav Lien}}
Fil:Tofte in Hurum, Norway III.jpg|Vestre Strandvei på Tofte i Hurum, med Breiangen gjestegård{{Byline|Hans Olav Lien}}
Fil:Tofte in Hurum, Norway IV.jpg|Tofte sentrum{{Byline|Hans Olav Lien}}
Fil:Tofte in Hurum, Norway V.jpg|Østre Strandvei på Tofte i Hurum{{Byline|Hans Olav Lien}}
</gallery>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Tettstedstatistikk|2166}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Asker]]
[[Kategori:Grunnkretser i Asker kommune]]
[[Kategori:Oslofjorden]]