Redigerer Toalett

[[Fil:JapaneseToiletBidet.jpg|thumb|[[Vannklosett]]et ble [[patent]]ert allerede i [[1775]], men ble ikke vanlig i byene før tidlig på [[1900-tallet]]. Bildet viser et moderne [[japan]]sk vannklosett med innebygd [[bidet]] for kroppsvask uten bruk av [[dopapir]]. Legg merke til styrepanelet på siden av sitteringen.]]
[[Fil:Ostia-Toilets.JPG|thumb|Offentlig toalett med flere sitteplasser, såkalt ''latrinae'' ([[latrine]]r), utgravd i [[Ostia Antica]], [[Roma]]s havn i [[antikken]]. I [[Romerriket]] ble slike doer spylt med [[vann]]. Dette hygieniske systemet ble glemt i [[middelalderen]].]]
[[Fil:Utedo.JPG|thumb|[[Utedo]] i [[Sandsundvær]] på [[Helgeland]]skysten i [[Nordland]].]]
[[Fil:Forderutetoalett.jpg|thumb|Offentlige toaletter på [[Førde rutebilstasjon]]. Dørene har myntaktiverte [[lås]]er for å hindre [[hærverk]] og unødig opphold. Skiltene har [[piktogram]]mer for dame-, handikap- og herretoalett. Det er også stoler for ventende reisende. ]]
[[Fil:B747 toilet.jpg|thumb|Plassøkonomisk toalett med toalettstol og håndvask om bord i et [[Boeing 747]]-fly.]]
[[Fil:French Squatter Toilet.jpg|thumb|Såkalt «fransk toalett» eller «asiatisk toalett», på engelsk kalt ''squat toilet'', der en sitter på huk over et hull i gulvet. Slike toaletter er vanlige i blant annet Asia. Bildet viser et toalett med [[porselen]]sbunn i [[Toulouse]] i [[Frankrike]].]]
Et '''toalett''', også kalt '''klosett, do''' eller '''dass''' er et avtrede, det vil si en innretning for å kvitte seg med kroppslig avfall som [[urin]] og [[menneskelig avføring|avføring]]. Ordet brukes både om selve innretningen og om rommet eller lokalet der innretningen er montert og en kan ordne seg. De vanligste toalettsystemene er: tørrklosettet — som omfatter [[utedo]]er og liknende, [[vannklosett]]et — der ekskrementene skylles ned med [[vann]] og [[vakuumtoalett]] — der nivåforskjeller i lufttrykk utnyttes for å transportere [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]].

== Etymologi ==
Tidligere skrev en på norsk ''toilette'' som på [[fransk]]. Der blir ''oi'' uttalt som ''oa'', og etter hvert ble det også stavet slik. ''Toilette'' betød opprinnelig «liten duk», en [[diminutiv]]form av ''toile'', et fint [[klede]] som man la kam, [[speil]] osv. på, oppå toalettbordet. ''Toilette'' ble senere betegnelsen på toalettrommet der en ordnet og kledte seg.<ref>[https://www.etymonline.com/word/toilet ''toilet, etymonline]</ref> «Å gjøre sitt toalett» kan fremdeles bety «å stelle og kle seg». Ordet «toalett» kan etter fransk ''grande toilette'' også brukes med betydningen «festdrakt», «gallaantrekk», «aftenkjole» eller «robe».

Det er en lang rekke ord og forskjønnende omskrivinger, såkalte [[eufemisme]]r, for et avtrede. Det mer tekniske ordet «klosett» betyr «lite avlukke», av [[latin]] ''clausus'' (= lukket, stengt), mens det folkelige «dass» stammer fra den bestemte artikkelen «det» i det [[tysk språk|tyske]] uttrykket ''das Häuschen'' (= «det lille huset», «veslehuset»). «Do» er avledet fra «do-hus» som kan være dannet av [[verb]]et ''don'', [[mellomtysk]] for «å gjøre». I eldre bygningsbeskrivelser kunne stedet kalles «hemmelighet» eller «løyndarhus».

«Latrine» brukes gjerne i [[militæret]], særlig om en enkel grop eller grøft. Ordet kommer fra latin ''lavare'' som betyr «å vaske». «Lokum», særlig brukt på [[dansk]], er avledet av latin ''locus'' (= sted). Fra latin kommer også «privet». «Kakkhus», dannet av tysk ''kacken'', «gjøre sitt fornødne», fra latin ''cacare'', ble særlig brukt om priveter til sjøs.<ref>[https://naob.no/ordbok/kakke_2?elementId=60321463 «kakkhus», NAOB]</ref> Et annet eldre uttrykk er «nødtørftshus». «Å forrette sin nødtørft» betyr å gå på toalettet.<ref>[https://naob.no/ordbok/n%C3%B8dt%C3%B8rft «nødtørft», NAOB]</ref>

Ellers kan innretningen og ærendet omskrives helt med uttrykk som «et visst sted», «avtrede» eller «å måtte ut en tur», «gå på badet», eller «gå i gården». Det er også flere [[slang]]uttrykk, humoristiske [[metafor]]er og kreative varianter som «tronen» og annet.

Ifølge språkstudier over moderne Oslo-språk sier de fleste i [[Oslo]] «do», mens «dass» brukes mer i overført betydning, for eksempel i uttrykket «alt går i dass».<ref>[http://www.hf.uio.no/tekstlab/Presseklipp/Faen_ikke_stygt_lenger-oslopuls_no.htm Artikkel] i ''[[Aftenposten]]'' 04. desember 2006 om banning m.m.</ref>

== Typer ==
Toalettskålene i moderne toaletter blir vanligvis skylt med [[vann]] etter hvert toalettbesøk. Dette kalles [[vannklosett]], forkortet WC etter [[engelsk]] ''water closet''. Andre løsninger er tradisjonelle [[utedo]]er eller såkalte [[privet]]er der setet er plassert over en [[bøtte]] eller beholder som må tømmes med jevne mellomrom. Ellers finnes det kjemikalietoaletter, frysetoaletter, innpakningstoaletter og latrineholdersystemer samt biologiske toaletter (formuldningstoaletter) der slammet komposteres.

De fleste toalettrom inneholder i dag i tillegg til toalettstolen, [[dopapir]] til å tørke seg med, [[vask]]eservant, [[speil]], [[såpe]] og håndkle eller tørkemaskin til håndvask. Offentlige toaletter kan i tillegg være utstyrt med [[pissoar]] for mennene. Andre kan også inneholde [[baderom]]sutstyr som [[dusj]] og [[badekar]]. Ikke sjelden er det også en dobørste til rengjøring av doskåla og en avfallskurv, blant annet til [[damebind]] som ellers ville tette avløpsrøret.

Istedenfor vanlig toalettstol med dosete er det flere steder, blant annet i Sør-Europa og i [[Asia]], såkalte «franske» eller «asiatiske toaletter», på engelsk kalt ''squat toilet'', vannklosetter der en sitter på huk over et hull i gulvet.

[[Vakuumtoalett]], også kalt «vakuumklosett» eller «vakuumdo» bruker til forskjell fra vannklosett nivåforskjeller i lufttrykk for å transportere [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]] i stedet for vann. Det finnes ulike typer vakuumtoaletter.

== Historikk ==
{|
|[[Fil:National Conveniences 1024.jpg|thumb|left|[[Defekasjon]] og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtale som uttrykk for dårlige manérer eller grov [[humor]]. Tegningen viser den engelske satirikeren [[James Gillray]]s «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å [[drite]] på» fra [[1796]]; i England gjøres det i [[vannklosett]], i [[Skottland]] over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i [[privet]] (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.]]
I gammel tid var doer bare en grop der man kunne gjøre sitt fornødne, eventuelt utstyrt med en tverrliggende stokk man kunne sitte på huk over. I ''[[Sturlunga saga]]'' fra 1200-tallet omtales en slik plass som ''kumar''. I [[dialekt]]en i [[Drangedal]] forekom ordet i formen ''kammar'' eller ''kamar''.<ref>http://drangedalbygdetun.no/bygg/utedo-fra-lohne/</ref> [[Eilert Sundt]] fortalte at i strøkene rundt [[Søgne]], [[Mandal]] og [[Nedenes]] drev man på 1700-tallet med systematisk innsamling av menneskegjødsel på «gangtunet», stedet der man gjorde sitt ærend. Ved siden av stod en kasse med myrjord og [[lyng]]kvist til å strø over.<ref>https://www.geocaching.com/geocache/GC6Y5CZ_utedassen-pa-nomeheia?guid=258723a2-7907-4616-acbc-08cbde57b5e0</ref> Arrangementet minner om det [[norrøn]]e ordet ''vallgangr'' for å gå utenfor i slikt ærend.<ref>[https://books.google.no/books?id=4ci-m8oJocsC&pg=PA17&lpg=PA17&dq=vallgangr&source=bl&ots=LkpaS4AHqX&sig=ACfU3U0eBpMNkMH4w1u_i1hR8vVONa9nkg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjVi8yq873sAhUnmYsKHWoxBm0Q6AEwB3oECAcQAg#v=onepage&q=vallgangr&f=false]
Johannes Hoops: ''Reallexikon der Germanischen Altertumskunde,'' bind 1</ref>  

[[Steinhuset på Granavollen]] (datert til rundt 1210 og restaurert i 1970-årene) har en do innemurt i overetasjens østvegg. Det fantes fireseters doer på [[Bryggen i Bergen]] iallfall på 1200-tallet. I steinhusene i den bakre delen av Bryggen var doene i egne skur, bak eller i hjørnet av boligene. Trolig ble de ikke tømt, ettersom de var åpne under eller bakover så kloakken fikk renne fritt. I doer i Bergen er det funnet kalk og treflis, og krydderplanten [[pors]] for å bedre lukten. Byloven i [[Ribe]] fra 1267 foreskrev at doene skulle ligge minst sju [[alen]] fra nærmeste gate og tre alen fra nærmeste nabo. (1 alen = 62,75 cm.)<Ref>[https://serieliv.no/2022/04/06/der-ingen-skulle-tro-at-noen-gikk-pa-do/ «Der ingen skulle tro at noen kunne gå på do»]</ref> Ifølge [[arkeolog]]en [[Asbjørn Herteig]] hadde avtreder på [[Bryggen i Bergen]] alltid adkomst mellom to stuer i en husrekke. Avtredene fremstod som sparsomme bygg med enkel trekledning. Var de i andre etasje, hadde de en traktformet kledning ned til bakken. Også i [[Oslo]] er det funnet en latrine fra rundt 1300, med enkel bordkledning mellom to hus og trolig plassert i andre etasje. Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i oktober 1413]] forsvant latrinene fra plasseringen i Bergens smug, og gjenfinnes ikke i arkeologisk materiale. Enten ble de flyttet opp i andre etasje, kanskje som følge av en holdningsendring innført av [[hanseatene]] lokalt, eller en holdningsendring i det norske samfunn generelt.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/11/Faglig_program_middelalderarkeologi_stor.pdf ''Middelalderarkeologi'' (s. 75),] [[Riksantikvaren]] 2015, ISBN 978-82-7574-084-5</ref> 

Offentlige toaletter med vannskylling er kjent fra blant annet [[Romerriket]] og [[oldtiden]]s [[Kreta]]. Seinere kom det ulike former for utedoer og priveter, ofte bare en bøtte. I en av [[Olav Tryggvason]]s [[kongsgård]]er fantes det et stort avtrede med seter til 22 personer. Steinhus i bakre del av Bryggen hadde avtreder plassert i [[svalgang]]ene. Et slikt avtrede ble funnet under utgravningene av Fruerstuehuset fra omkring [[1200]]. En [[sjakt]] førte kloakken ned i en grop i bakken.<ref>https://issuu.com/haralde.torresen/docs/prepress_-_pres_s.1pre/3 (s. 33)</ref> I [[Rosenkrantztårnet]] i [[Bergen]] er det to avtreder fra 1560-tallet, det ene like ved kongens sovesal, og derfra ploppet innholdet rett ned i sjøen som den gang gikk like under.<Ref>[https://serieliv.no/2022/04/06/der-ingen-skulle-tro-at-noen-gikk-pa-do/ «Der ingen skulle tro at noen kunne gå på do»]</ref> I [[København]] minner flere gatenavn om byens avtreder. Hyskenstræde (''hysken'' av tysk ''Häuschen'' = veslehuset, doen) har navn etter do-kummene som senest på 1300-tallet ble bygd på en bro ut over stranden ved enden av gaten.<ref>[https://www.tu.no/artikler/kobenhavn-by-fyller-850-ar-slik-matte-ingeniorene-kjempe-for-a-bygge-et-effektivt-kloakksystem/404951 Ulrik Andersen: «Ingeniører måtte kjempe hardt for å få innført kloakkanlegg i København», 17. september 2017]</ref> I Magstræde (en ''mag'' var en do) lå et offentlig avtrede kalt Vestre Mag, mens Østre Mag lå ved Hyskenstræde.<ref>[https://www.indenforvoldene.dk/magstraede «Magstræde»]</ref> Knabrostræde i nærheten het i [[1547]] ''Knagerøgstræde'', dvs. «den knakende ryggs strede», som vel viser til anstrengelsene ved å tømme seg.<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 40), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>

Vannklosettet i moderne form ble [[patent]]ert i [[1775]], og innebar en stor forbedring av helse- og miljøforholdene i byene da systemet ble innført i større omfang rundt om i Europa. I Norge, og da særlig i Kristiania, anså man lenge at [[klima]]et var for kaldt for vannklosetter, siden rørene kunne fryse om vinteren. Vannklosett var derfor ikke vanlig i hovedstadens bolighus før utpå 1900-tallet. I [[1900]] var bare 32 av 7.247 hus i byen utstyrt med slike bekvemmeligheter (0,44%), og i [[Murbyen (Oslo)|murbyperioden]] frem til [[1910]] var andre toalett-typer dominerende. Et kommunalt kloakkanlegg ble innført fra 1910 med en [[septiktank]] ved [[Skarpsno]] og en separatorskive ved [[Filipstad]]. I [[1911]] var det 1.269 vannklosetter i bruk.<ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0727.html</ref> Først fra [[1928]], da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i [[Oslofjorden]], skjøt utviklingen fart. I [[1940]] var det 75&nbsp;000 vannklosetter i Oslo.

[[Vakuum]]toalett benyttes ofte i avløpsløsninger med [[kildeseparering]], en metodikk som splitter avløpet i to, i [[gråvann]] og [[svartvann]] og som egner seg svært godt for reduksjon og [[gjenbruk]] av [[vann]] og bærekraftig utnyttelse av organisk [[avfall]] (inkl. svartvann) til [[råstoff]] for organisk [[gjødsel]] ([[fosfor]], [[nitrogen]] og [[kalium]]) og [[biogass]].
|}

== Se også ==
* [[Bidet]]
* [[Gjødsel]]haug
* [[Kloakk]]
* [[Porta-potti]]
* [[Potte]]
* [[Septiktank]], septiktømming
* [[Snurredo|Snurredass]]
* [[Vannklosett]]
* [[Urinal]] (pissoar, pinkelvinkel)
* [[Utedo]] (privét, latrine)
* [[Vakuumtoalett]] (vakuumklosett, vakuumdo)
* [[Kildeseparering]] (gjenbruk av svartvann)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/nfbn/0194.html Oppslagsordet «Klosett» i ''Nordisk familjebok'' fra 1911 (på svensk)]

{{Rom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Toaletter| ]]
[[Kategori:Baderomsinnredning]]
[[Kategori:Rom]]