Redigerer Tjuenbor’n

{{koord|60.11864908|10.02617709|type:mountain|vis=tittel}}
'''Tjuenbor'n''' eller '''Tjuenborgen''' (251 [[moh]].), av og til også nevnt som '''Tjuvenborgen''', er en [[bygdeborg]] som ligger som et forsvarsverk på en liten [[kolle]] mellom de to [[innsjø]]ene [[Svartvatna]] (Svartvannet) og [[Væleren]] på [[Holleia]] i [[Ringerike kommune]], omkring 2–3 km sør-sørøst for [[Hovinkoia]] og sør for [[Hovinsetra]]. Det spekuleres derfor i om borgen knytter seg til samfunnet rundt den gamle storgården [[Hovin (Tyristrand)|Hovin]] på Tyristrand. Denne delen av Holleia ligger i et område som inngikk i tidligere [[Tyristrand|Tyristrand herredskommune]]. Bygdeborgen stammer fra [[jernalderen]] og er et [[automatisk fredet kulturminne]]. Det indre borgområdet er småkupert og anlegget har hatt doble murer av mellomstor bruddstein, innimellom også noe større bruddstein og rundkamp. Deler av muren er sammenrast.

Tjuenbor'n (Holleia) og [[Tjuvenborgen]] (Strømsoddbygda) blir på grunn av navnene ofte forvekslet. Navnet antyder også i dette tilfellet, som i mange andre tilfeller for slike bygdeborger, at befestningen kan ha vært tilholdssted for røvere. Hva de røvet er imidlertid en gåte, for rundt bygdeborgen lå det neppe mye verd å stjele fra. Det kan tenkes at det i fordums tid har vært en slags ferdavei der, mellom [[Tyristrand]]/[[Nakkerud]]-området og over Holleia til [[Soknedalen]], men det er kun et tråkk som fører over der i dag. Det ligger heller ingen storgårder så nært at borgen kunne tenkes å ha fungert som et forsvarsverk for lokalbefolkningen, så kan hende var det fisk og vilt som ble stålet? Om dette vet man imidlertid ingen ting i dag. Til Væleren går det nå bilvei fra Tyristrand, men den er bom-belagt og ender opp på østsiden av innsjøen. Der ligger det også ei mindre hyttegrend.

== Sagnet om «Tiril-Tove» ==
Sagnet om «Tiril-Tove» er et såkalt [[vandresagn]], noe som betyr at det er knyttet opp mot flere plasser. Akkurat dette sagnet er i så måte av internasjonal karakter, i det sagnet også har sin like i det irske sagnet «The Robbers and the captive Girl».<ref name="Catháin (1994)"/> I Norge er det blant annet knyttet til [[Dugurdmålsnatten]] i [[Sigdal kommune]], [[Tjubørjen]] i [[Kongsberg kommune]], og de to bygdeborgene [[Tjuvenborgen]] og '''Tjuenbor'n''' (denne) i Ringerike kommune.<ref name="Aannestad (2003)"/> Tilsvarende sagn om tyver og røvere er heller ikke uvanlig ved andre sørnorske bygdeborger, men dette er nok en av de mest utførlige beretningene.<ref name="Hornkjøl m.fl. (2020)"/>

Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta «Tiril-Tove» på setra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverborgen.<ref name="Hornkjøl m.fl. (2020)"/> Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst: 

{{Sitat|''<big>Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.</big>''|– ukjent opphav}}

Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til gården (i tradisjonen [[Hovin (Tyristrand)|Hovin]]) og etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt.

== Se også ==
* [[Liste over kulturminner i Ringerike|Kulturminner i Ringerike]]
* [[Fjellbråtakollen]] (Bergsund/Ådal)
* [[Oppenborgen]] (Heradsbygda/Kilemoen)
* [[Tjuvenborgen]] (Strømsoddbygda/Ådalsfjellene)
* [[Nærstad skanse]] (Nærstadmarka)
* [[Hesthagaberget]] (Hole)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Catháin (1994)">Ó Catháin, S. (1994). The Robbers and the Captive Girl. Ancient Antecedents and Other Elements of a Rare Irish Legend Type. Béaloideas, 62/63, 109–146. https://doi.org/10.2307/20522444</ref>

<ref name="Hornkjøl m.fl. (2020)">Ingeborg Marie Hornkjøl, Kristine Friis Jørgensen, Luka Jandric og Inger Dina Wergeland Venås og Sigrún Vidarsdottir (2020) «Sagnomsuste bygdeborger». Norgeshistorie.no, 30. juni 2020. Hentet 14. mar. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0712-sagnomsuste-bygdeborger.html</ref>

<ref name="Aannestad (2003)">Hanne Lovise Aannestad (2003) [https://www.academia.edu/7546894/ET_IN_ARCADIA_EGO_ «Her haver det i Fortiden været et mærkelig Sted» – om bygdeborger og folketro]. Primitive tider, 2003, 6. årgang, side 31–45.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|81426}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyristrand]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Bygdeborger i Norge]]