Redigerer Tjenestemerke

'''Tjenestemerke''' er et [[frimerke]] som er  beregna for tjenestlige postsendinger fra offentlige etater ([[stat]], [[fylke]], [[kommune]]).

==Tjenestemerker i Norge==
[[Fil:NS ørn og solkors.jpg|thumb|Under den tyske okkupasjonen av [[Norge under andre verdenskrig]] 1940–1945 utstedte [[Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] fra 1942 nye tjenestefrimerker med [[Nasjonal Samling]]s [[Solkorset#Nasjonal Samling|solkors-symboler]].]]
Det første norske tjenestemerket blei utgitt 1. januar [[1926]]. Før dette hadde slike offentlige sendinger vært portofrie. Tjenestemerkene blei ikke solgt, men utlevert mot [[rekvisisjon]]. Ordninga opphørte 1. april [[1983]], men merker etatene hadde på lager, kunne brukes fram til 31. mars [[1985]].
I motsetning til vanlige frimerker, som har tallrike motiver, finnes de norske tjenestemerkene bare i fem hovedvarianter med [[riksvåpenet]] som motiv. I tillegg kommer en variant fra [[1942]] med [[Nasjonal samling]]s [[solkors]]-emblem. Merkene har påskrift «Tjenestefrimerke», «Offentlig sak», «O.S.» eller «Off.sak».

Da merkene alltid kun var gyldige til innenlandske sendinger (brev til utlandet måtte frankeres med vanlige frimerker), har de med unntak av solkors-serien ikke landets navn påtrykt.

I 1930-33 hadde statsinstitusjoner ikke lov til å bruke tjenestemerker. For å hindre privat bruk av etatens vanlige frimerker, var det ikke uvanlig å gjennomhulle merkene med en eller flere bokstaver, f.eks «S.C.» for Statistisk Centralbyrå.

I [[NK (frimerker)|NK]]-systemet er tjenestemerkene katalogisert med bokstaven '''T''' foran frimerkenummeret. Serien går fra T1 til 137.

==Tjenestemerker i andre land==
Mange andre land har også utgitt tjenestemerker etter lignende regler.  For eksempel brukte [[Sverige]] tjenestemerker fra [[1874]] til [[1920]], [[Danmark]] fra [[1871]] til [[1924]], mens [[Finland]] aldri utga slike.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske frimerker]]
[[Kategori:Filateli]]

{{Geografisk_omfang}}