Redigerer Tjenesteadel

[[Fil:Nicolas René Berryer.jpg|mini|[[Nicolas René Berryer]], en typisk representant for den høyere franske embetsadel ''Noblesse de robe''. Berryer var justisminister, marineminister og politiminister under [[Ludvig XV av Frankrike]].]]
'''Tjenesteadel''', '''embetsadel''' og '''rangadel''' er folk som ble regnet som adelige fordi de hadde en plassering på offisielle rangstiger, eller hadde gods og privilegier som fulgte med embetsutnevnelser. Før personene kom i disse posisjonene var de ikke adelige – til forskjell fra arveadelen. 

== Danmark-Norge==
I unionstiden mellom Danmark og Norge var det mellom [[1693]] og [[1730]] mulig å erverve arvelig adelskap ved å komme inn i en stilling som var plassert i en av de tre øverste [[rangklasse]]ne. Det skal ha vært et ønske å oppheve denne regelen da [[Christian 6.|Christian VI]] kom på tronen, men det skjedde ikke noen formell beslutning. Bestemmelsene om personlig adelskap ble iallfall ikke endret.<ref>[https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/32037/61802 SAMMENHÆNGEN MED PRIVILEGIER OG RANG I TIDEN 1660-1730 |Nils G. Bartholdy | Historisk Tidsskrift<!-- Bot genereret titel -->] {{Wayback|url=https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/32037/61802 |date=20140715003610 |df=iso }}</ref>  Fra rangforordningen i 1808 ble det presisert at innehavere av embeter i tre øverste rangklassene skulle ha personlig adelskap for dem, deres ektefeller og barn,<ref>[http://www.vigerust.net/tore/adel/rangforordning1808.html Adel: Rangforordning 1808<!-- Bot genereret titel -->] {{Wayback|url=http://www.vigerust.net/tore/adel/rangforordning1808.html |date=20140714221906 }}</ref> men dermed altså ikke et arvelig adelskap.

== Andre land ==
Det franske ''[[Ancien Régime]]s'' ''Noblesse de robe'' (også kalt ''Robins'') er kroneksempelet på tjenesteadel som fulgte høyre administrative poster. Embeter og dermed adelstittelen kunne arves, under visse betingelser også av enken. I tillegg kunne embetsinnehaverne selge embetet og tilhørende adelstitler til personer som var kvalifisert til å bekle embetet. 

''Kirchenfürsten'' var under [[Habsburgmonarkiet]] kirkelige poster med tilknyttet adelstitler. På 1700-tallet kunne høyere embetsmenn i det tysk-romerske rikets [[Reichshofrat]] få embetsadelstitler. For det østerrikske tjenesteadelskap kunne også fortjenstfulle gjerninger ligge til grunn for adelskap. Enkelte embeter i Preussens ''[[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|Landrecht]]'' gav rett til adelstitler.

''Pomesjtsjiki'', embetsadelen i det russiske keiserriket, fikk små gods som lønn for utviste tjenester, disse var vanligvis ikke arvelige. Den russiske tjenesteadelen var en motvekt mot [[bojar]]ene, den mektige arveadelen som blokkerte for tsarenes forsøk på å bli eneveldig. 

''Equites'' var under romerrepublikken en halvadelig stand av kavalerister som i den romerske keisertiden ble omgjort til en tjenesteadel.

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[Nils G. Bartholdy]]: [https://web.archive.org/web/20140715003610/https://tidsskrift.dk/index.php/historisktidsskrift/article/view/32037/61802 SAMMENHÆNGEN MED PRIVILEGIER OG RANG I TIDEN 1660-1730 |Historisk Tidsskrift<!-- Bot genereret titel -->]
* ''Georg Freiherr von Frölichsthal'': Nobilitierungen im Heiligen Römischen Reich. Ein Überblick, i ''Sigismund Freiherr von Elverfeldt-Ulm (red.): Adelsrecht, Limburg an der Lahn 2001, 67ff,  107ff
* ''Emanuel Schwab'': Über den persönlichen Adel der Reichshofräte, i Monatsblatt Adler 6 (1906–1910), 333ff
* {{snl|equites|Equites}}
* {{snl|adel|Adel}}
* {{snl|Russlands_historie|Russlands historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adel]]