Redigerer Tjøtta sovjetiske krigsgravplass

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
[[Fil:TjøttaISovjetrussiskeKrigsKirkegård (5).jpg|thumb|En bauta med stjerne i relieff, og tekst på norsk og russisk.]]
[[Fil:TjøttaSovjetRussiskeSkilt.jpg|thumb|left|Skilt på bakkenivå. ''Tjøtta sovjetiske krigsgravplass'' er offisielt navn. ]]
[[Fil:TjøttaISovjetrussiskeKrigsKirkegård (4).jpg|thumb|Støpte navntavler med navn på de gravlagte. Disse er montert på steingjerdet som innhegner krigskirkegården.]]
'''Tjøtta sovjetiske krigsgravplass''', også kalt «Russerkirkegården», er en [[krigskirkegård]] som ligger på Nordøya på [[Tjøtta]].

På kirkegården ble alle [[Sovjetunionen|sovjetiske]] døde krigsfanger fra Nord-Norge under [[andre verdenskrig]] samlet i 1951 og gravlagt. På sørsiden av den sovjetiske krigskirkegården ligger gravene til de døde (sovjetiske, tyske og norske m.fl.) fra fange- og troppetransportskipet DS «Rigel»; denne gravplassen heter [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].

==13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge==
Etter krigen ble om lag 13 000 sovjetiske krigsfanger funnet omkommet. De var spredt over hele landet, de fleste var gravlagt i terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene. Flere steder var de omkomne gravlagt i store fellesgraver og i flere lag. Et betydelig antall døde ble funnet i ulendt terreng, uten vei, og ofte uten markering av gravene. De fleste omkomne sovjetere ble funnet i Nord-Norge.<ref> https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/krigsgraver/gravene/id2550357/ Regjeringen.no</ref> Likevel var det slik at mange var begravet på en mer verdig måte lokalt, enten det var på lokale kirkegårder eller nye vigslede gravplasser.

Enkelte døde jugoslaviske statsborgere ble også flyttet til Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. <ref> 
L.M.Vågedal: Rapport fra Fangegravnemnda i Saltdal 1945. </ref> <ref>https://www.krigsgraver.no/en/graveSite?id=452</ref>

==De ble gravlagt 2 eller 3 ganger==
Alle de sovjetiske krigsfangene som døde under den andre verdenskrig i Nord-Norge ble gravlagt på vanlige kirkegårder rundt omkring i landet, men etter krigen, i 1951, bestemte de norske myndighetene at alle skulle flyttes og samles på en felles kirkegård på statens grunn på Tjøtta. Dette for å kunne ha bedre oppsyn med personer fra [[Sovjetunionen]] – disse ble ansett som potensielle spioner under [[den kalde krigen]] – som ønsket å besøke gravene. Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6 725 døde og 826 enkeltgraver mot sør. En bauta med stjerne i [[relieff]] er reist på plassen.

{{sitat|I takknemlig minne om sovjetiske soldater som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1941-1945 og som er gravlagt her|Tekst på bautaen (russisk og norsk)}} 
Etter flere år med opprustning ble krigskirkegården gjenåpnet i oktober 2016. Navnene til 4000 døde er funnet og navnene inngravert på bronseplater satt på muren rundt gravplassen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tjøtta krigsgravplass får 5.000 nye navneplater|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nordland/tjotta-krigsgravplass-far-5.000-nye-navneplater-1.12274050|besøksdato=2016-10-29|etternavn=|fornavn=|dato=22.03.2015|side=|sitat=}}</ref><ref>''Vårt Land'' (NTB), 29. oktober 2016.</ref>

Overføringen av gravene til Tjøtta kalles «[[Operasjon Asfalt|Operasjon asfalt]]», angivelig fordi de døde ble fraktet i sekker kledt med asfalt.

==Rigel-katastrofen==
[[Rigel-katastrofen]] representerer i antall døde en av de store katastrofene under den andre verdenskrig. Fangeskipet «Rigel» var på tur sørover da [[Storbritannia|britiske]] fly bombet skipet den 27. november 1944. I Narvik og Bodø hadde skipet tatt om bord 2248 russiske krigsfanger, 103 tyske fanger og også noen serbere, tsjekkere og nordmenn. I tillegg var det noen hundre mann tysk eskorte og norsk bemanning slik at man antar at det var 2838 mennesker om bord i transportskipet. Av disse døde 2457 mennesker, og dette er ett av de største skipsforlis i verden.

==Forvaltningsmyndighet==
Norske krigskirkegårder ble lenge forvaltet av [[Krigsgravtjenesten]], men ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er nå tillagt [[Falstadsenteret]].<ref> [https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/krigsgraver/krigsgravtjenesten/id2550296/ regjeringen.no besøkt 2.10.2021]</ref>

==Se også==
* [[Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig]]
* [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* [[Halvor Fjermeros|Fjermeros, Halvor]] (2013): ''Med lik i lasten; historien om operasjon asfalt'', ISBN 82 430 0755 5
* [[Marianne Neerland Soleim|Soleim, Marianne Neerland]] (2004): ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 - antall, organisering, repatriering''. Doktoravhandling. Institutt for historie. Universitetet i Tromsø. Spartacus forlag, ISBN 9788230400432
* Ericsson, Kjersti (2009): [http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=70089&a=2 «Når dialogen brytes»] i: ''Tidsskrift for Norsk Psykologforening'', Vol 46, nummer 1, s. 81-85

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article211855.ece Aftenposten.no Kronikk: «Operasjon Asfalt» – en fortiet del av krigshistorien] (oktober 2001)
* [http://www.dagbladet.no/2010/05/24/nyheter/kald_krig/historie/andre_verdenskrig/innenriks/11839114/ Aftenposten.no Kronikk: «De kalte oss likrøvere] (mai 2010)
* [http://www.dagbladet.no/2013/07/04/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/krigsfanger/28032175/  ''60 års taushet og tristesse.''] Kronikk av Halvor Fjermeros i [[Dagbladet]] 4. juli 2013.


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Gravlunder i Nordland]]
[[Kategori:Kultur i Nordland]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskirkegårder i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Alstahaug]]
[[Kategori:Alstahaugs historie]]