Redigerer Titus

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Titus|
navnlatin=Titvs|
bilde=|
navnfør=Titus Flavius Vespasianus|
navnkeiser=Imperator Titus Caesar Vespasianus Augustus|
regjerte=[[24. juni]] [[79]] - [[13. september]] [[81]]|
dynasti=[[Det flaviske dynasti|Flaviske]]|
født=[[30. desember]] [[39]]|
død=[[13. september]] [[81]]|
dødsårsak=Naturlig død|
forgjenger=[[Vespasian]]|
etterfølger=[[Domitian]]|
}}
{{Andrebetydninger2|den romerske keiseren Titus|TV-serien|Titus (TV-serie)|mannsnavnet|Titus (navn)}}
'''Titus Flavius Vespasianus''' (født [[30. desember]] [[39]] i [[Roma]], død [[13. september]] [[81]] i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til [[Vespasian]] og var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra 79 til 81.

== Hærfører ==
I 66 gjorde [[jøde]]ne opprør mot [[Romerriket]]. Keiser [[Nero]] ga Vespasian ansvaret for å knuse opprøret. Titus fulgte med til [[Judea]] som nestkommanderende. I 69 ble Vespasian utropt til keiser og overlot til Titus å fullføre beleiringen av [[Jerusalem]], den eneste byen som fortsatt gjorde motstand.

== Keiser Vespasians sønn ==
[[Fil:Masada01_ST_04.jpg|thumb|På [[masada]]klippen begikk jødiske opprørere, [[seloter]], etter en lang beleiring av romerne kollektivt selvmord med sine familier etter at opprøret i Jerusalem var blitt slått ned. Det firkantede «sandslottet» på bildet er levninger etter et romersk fort som så ble bygd.]]
Etter at Vespasian var blitt keiser fortsatte Titus således å kjempe mot de jødiske opprørere i [[Iudaea]]. Krigen kulminerte med at de romerske styrker erobret [[Jerusalem]] år 70, brøt ned tempelet, og rev ned resten av byen også.

På [[Forum Romanum]] i [[Roma]] ble senere reist [[Titusbuen]] på hvis innside man kan se fresker som forestiller romerske soldater bærende krigsbytte fra [[den jødiske krig]].

Styrkene i Palestina bad Titus at han skulle ta dem med seg til [[Roma]] (eventuelt planla Titus et kuppforsøk mot sin far) men Titus vendte alene tilbake. I hovedstaden ble han og faren hyllet, og Titus ble kommandant for [[pretorianergarden]]. Han fikk poster som [[folketribun]], [[censor]] og flere utnevnelser til [[Romersk konsul|konsul]]. Titus ble nå militært Romas sterke mann og som sådan upopulær, noe som det faktum at han i en periode hadde en kjærlighetsaffære med en syrisk kvinne bidro til.{{tr}} Titus forble lojal mot sin far, som han forventet seg å arve keisertittelen av.

== Keiser ==
Den 23. juni i 79, døde Vespasian. Titus tok da over makten raskt og fredelig. Han hadde dårlige relasjoner til sin bror, men var meget populær som keiser, en popularitet som ble vunnet med store offentlige utgifter som bistand til [[Campania]] etter [[Vesuv]]s utbrudd (som ødela blant annet [[Pompeii]]), gjenoppbyggingen av Roma etter den omfattende brannen i 80 og ferdigstillelsen av [[Colosseum]] (egentlig ''det flavianske amfiteater'') som hans far hadde begynt å bygge.{{tr}} Innvielsen av Colosseum ble en stor fest som varte i over 100 dager.

Titus døde ung, bare 41 år gammel, og noen spekulerte på om broren [[Domitian]] hadde en finger med i spillet.{{tr}} Etter at hennes mann døde i 84 levde Titus eneste barn, datteren Flavia Julia, som sin onkel Domitians elskerinne.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

De viktigste kilder vedrørende Titus er [[Sueton]]s Titusbiografi, [[Cassius Dio]], og ''Den jødiske krig'' ''(De bello Iudaico)'' av [[Flavius Josephus]].{{tr}}

* Ursul Philip Boissevain (utg.): ''Cassii Dionis Cocceiani historiarum Romanarum quae supersunt'', Band 3. Weidmann, Berlin 1901, s. 152–161
* Otto Veh (utg.): ''Cassius Dio: Römische Geschichte'', Band 5, Artemis, Zürich 1987, ISBN 3-7608-3675-5, s. 157–168
* Otto Michel, Otto Bauernfeind (utg.): ''Flavius Josephus: De bello Judaico. Der jüdische Krieg. Zweisprachige Ausgabe der sieben Bücher''. 3 Bände, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1959–1969
* Max Ihm (utg.): ''C. Suetoni Tranquilli opera'', Band 1: ''De vita Caesarum libri VIII''. Teubner, Stuttgart 1973, ISBN 3-519-01827-6, s. 309–316
* Hans Martinet (utg.): ''C. Suetonius Tranquillus: Die Kaiserviten. De vita Caesarum. Berühmte Männer. De viris illustribus''. Artemis & Winkler, Düsseldorf 1997, ISBN 3-7608-1698-3, s. 866–883

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Vespasian]]|Dynasti=Flaviske dynasti|Startår=79|Sluttår=81|Etterfølger=[[Domitian]]}}

{{Romerrikets keisere}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Flaviske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 39]]
[[Kategori:Dødsfall i 81]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]