Redigerer Titulærbiskop

{{referanseløs}}
En '''titulærbiskop''' er en [[biskop]] som ikke har en reell ledelsesfunksjon over et eksisterende [[bispedømme]]. Tittelen brukes i [[den katolske kirke]] og [[ortodokse kirke]]r om [[prelat]]er som har [[den katolske kirkens hierarki|rangen]] av en biskop (dvs. er [[ordinasjon|ordinert]] som biskop), men utøver andre kirkelige oppgaver enn å lede et bispedømme. Siden kirkeretten krever at enhver biskop må ha et [[bispesete]], får titulærbiskoper tildelt et historisk, opphevet bispesete (''titulært bispedømme'').

Hvis de opphevede bispedømmene var [[metropolitanbispedømme|metropolitan]]- eller andre [[erkebispedømme]]r, har de respektive prelatene rang som ''titulære [[metropolitt]]er'' eller ''[[erkebiskop]]er''. Per 2009 fantes det i den katolske kirken totalt 95 titulære metropolitter, 88 øvrige titulærerkebiskoper og 1904 vanlige titulærbiskoper.

Tittelen gis blant annet til ledere av [[særkirke]]r som ikke er bispedømmer ([[apostolisk prefektur|apostoliske prefekturer]], [[apostolisk vikariat|vikariater]], [[territorialprelatur]]er osv.), til [[hjelpebiskop]]er, til [[nuntius|apostoliske nuntiuser]] og til prelater med embeter i [[den romerske kurie]]. De to sistnevnte gruppene blir oftest utnevnt til titulær''erke''biskoper. Et eksempel er pavens nuntius til de nordiske landene, [[Emil Paul Tscherrig]], som ikke leder noe bispedømme, men er titulærerkebiskop av [[Voli]]. Voli var et bispedømme i [[Karthago erkebispedømme|Karthagos]] [[kirkeprovins]] i Nord-Afrika.

De titulære bispesetene var opprinnelig blant annet bispeseter i [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]], som har gått under som en følge av [[islam]]s utbredelse. Behovet for titulærbiskoper har imidlertid etter hvert økt utover tallet for disse tapte bispesetene. På 1900-tallet har paven derfor begynt å ta i bruk blant annet europeiske bispeseter som har blitt opphevet av andre årsaker (f.eks. sammenslåinger).

Situasjonen er noe mer kompleks for ''titulære [[patriark]]er''. Ofte omtales alle patriarker uten egen kirkelig [[jurisdiksjon]] som titulære. Dette omfatter imidlertid også enkelte patriarker som faktisk har sete i patriarkatet sitt (per i dag gjelder dette patriarkatene [[den latinske patriark av Jerusalem|Jerusalem]], [[patriarkatet Lisboa|Lisboa]] og [[patriarkatet Venezia|Venezia]]). Det romersk-katolske [[patriarkatet Østindia]] og de [[den melkittiske kirke|melkittisk-katolske]] patriarkatene [[patriarkatet Alexandria|Alexandria]] og [[patriarkatet Antiokia|Antiokia]] er derimot rene ærestitler. Flere titulære patriarkater har blitt opphevet eller vært [[sedisvakans|vakante]] siden 1964, mens de opphevede patriarkatene [[patriarkatet Aquileia|Aquileia]] og [[patriarkatet Grado|Grado]] har blitt «gjenopplivet» som titulære metropolitanerkebispedømmer i 1969.

== Eksterne lenker ==
* «Giga-Catholic Information» om og oversikter over
** [https://web.archive.org/web/20100109115627/http://www.gcatholic.com/dioceses/data/type-t6.htm titulærbispedømmer]
** [https://web.archive.org/web/20100325211642/http://www.gcatholic.com/dioceses/data/type-t4.htm titulære erkebispedømmer]
** [https://web.archive.org/web/20100803204459/http://www.gcatholic.com/dioceses/data/type-t2.htm titulære metropolitanerkebispedømmer]
** [https://web.archive.org/web/20100109110801/http://www.gcatholic.com/dioceses/data/type-t1.htm titulære patriarkater]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirkelige titler]]