Redigerer Tistedalen

{{koord|59|7|40|N|11|26|38|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{forbedringspotensial|Historie-seksjonen er litt oppstykket; bør fokusere mest på sagbruksvirksomhet og sammenhenger}}
[[Fil:Tistedalen 1885.jpg|thumb|Tistedal i 1885]]
[[fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-243.jpg|thumb|Tistedalen i ''Norge fremstillet i Tegninger'' fra 1848. Trykk etter [[Joachim Frich]].]]

'''Tistedalen''' (/'tistæɳ/) eller '''Tistedal''' (/tistedal/) er et gammelt sagbrukssted i [[Halden]] kommune, omkring fire kilometer fra [[Halden]] sentrum. Her har det vært saget [[trelast]] siden 1600-tallet, og her ble [[Mads Wiel]]s ''Bomuldsfabrique'' anlagt i [[1813]]. Produksjonen startet i [[1815]],<ref>{{kilde www |url=http://www.union05.com/art/artikkel2_2.html |tittel=Noen hovedpunkter |besøksdato=2006-11-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928070800/http://www.union05.com/art/artikkel2_2.html |arkivdato=2007-09-28 }}</ref> som den første moderne industrivirksomheten i Norge. På 1800-tallet ble sagbrukene i Tistedalen samlet til et stort bruk under [[kartell]]et [[Saugbrugsforeningen]], som var det største sagbruket i Norge.

Tistedal har med tiden vokst sammen med bosetningen i Halden. Det finnes likevel lokale friluftslag, fotballag, forskjellige partilag og egen frelsesarmé.

== Geografi og geologi ==
I tillegg til det tidligere ''tettstedet'' Tistedal, strekker ''dalen'' seg vestover langs elva Tistedalselven ([[Tista|Tista]]), i nord-sørlig retning. På nordsiden av dalen ved [[Fosseløkka]] er det [[edelløvskog]] som er veldig spesiell, og foreslått fredet. I bunnen av Tistedalen renner elven [[Tista]] fra [[Femsjøen]] gjennom Halden og ut i [[Iddefjorden]]. 

== Historie ==
[[Ole Gløersen]] hadde sagbrugsprivilegier i Tistedalen på 1700-tallet.{{tr}}

Da{{når}} [[Norske Skog Saugbrugs]] trengte deponeringsplass for fyllmasse etter å ha sprengt vekk Skakkestadberget, fikk bedriften lov å bygge opp igjen naturformasjonen. Åskammen strekker nå seg flere meter lengre fram enn det opprinnelige raet.{{tr}}

I [[1743]] skrev [[prest]]en Johan Cold om en [[hval]] som var dukket opp i området. «Den rareste Antiqvitet blandt alle holder jeg for, er det Been-Rad af en stor Hvalfisk, som paa saa uventelig Sted og saa højt oppe fra Søen og over Bjergene, og saa dybt nedgravet i Jorden er fundet i et Leerfald mellem 2de Fjeld oven for Tistedalen ved Friderichshald...» Cold opplyste at det tidligere fantes rester av hval[[skjelett]]er på mange av gårdene i distriktet, men under krigen med [[Sverige]] i [[1718]] ble disse stort sett ødelagt. Cold selv tok vare på et hvalbein som lå på låven som benk for arbeidsfolkene. Senere kom det til løytnant Fabian Frosts raritetssamling, som etter hans død ble oversendt kunstkammeret i [[København]], men Cold opplyste at han ikke visste om hvalbeinet hadde fulgt med dit. Selv tok han funnet som et bevis på [[Bibelen]]s beretning om [[Syndfloden]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 53), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref> ([[Det danske Nationalmuseet]] opplyser at kunstkammeret mottok og registrerte hvalknokkelen 20. november [[1739]].)<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 54-5)</ref>

Tidlig på 1990-tallet ble det lille tettstedet rammet av fire brutale rovmord. En lokal mann ble i [[1994]] dømt for [[Tistedalsdrapene]].{{tr}}

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.haldenkort.net/galleriTistedalen.php Gamle postkort fra Tistedalen].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Halden]]
[[Kategori:Daler i Østfold]]
[[Kategori:Haldenkanalen]]