Redigerer Tissø

{{Infoboks geografi
| region = [[Region Sjælland|Sjælland]]
| kommune = [[Kalundborg kommune|Kalundborg]]
| zoom = 
}}
[[Fil:Tissoe oversigt.jpg|thumb|Kart over Tissø og området rundt.]]
'''Tissø''' er den fjerde største innsjøen i Danmark, og dekker 12.3&nbsp;km². Den ligger på den vestlige del av [[Sjælland]], i [[Kalundborg kommune]].
Det er flere landsbyer nær innsjøen; Sæby er den største med 343 innbygger (2013).<ref>[http://www.dst.dk/en.aspx Statistics Denmark] Satistikbanken Tabel BEF44.</ref>  Innsjøen Tissø er en del av [[Naturpark Åmosen]].

== Etymologi ==
Tissø betyr trolig ''Gudenes sjø'', men etymologi og betydning av stedsnavnet er omdiskutert. I utgangspunktet er ordet  'Tis-sø' et sammensatt ord, der 'sø' betyr ''innsjø. '' 'Tis' er den interessante del av navnet og refererer til den gamle gud [[Ty|Tir]], som har gitt navn til mange steder i Danmark, som Tisvilde, Tirslund eller Thisted. Tissø var opprinnelig kjent som ''Tirs sjø'' Men ordet 'Ti' er også et gammelt dansk ord som betyr ''Gud'', uten å være spesifikk. I løpet av  jernalderen, tok den nye guden [[Tor]] over Tirs rolle som krigsgud og Tissø ble deretter referert til som ''Gudenes sjø'' uten at man presiserte hvilken gud eller guder. 
<ref>[http://www.kalmus.dk/Sidehistorier%20og%20program08/Tyr%20fra%20Tiss%C3%B8.pdf Tyr fra Tissø – et offerfund fra jernalderen]  {{Wayback|url=http://www.kalmus.dk/Sidehistorier%20og%20program08/Tyr%20fra%20Tiss%C3%B8.pdf |date=20131215015312 }} Kalundborg Museum (Danish){{da icon}}</ref><ref name="DSR">[http://navn.ku.dk/maanedens_navn/tissoe/ Tissø] Department of Scandinavian Research, University of Copenhagen (Danish){{da icon}}</ref>

I de senere år er det lagt fram en annen tolkning av navnet Tissø. Det er mulig at navnet opprinnelig var Tis-ø (eller 'Tis-hø') og på at ekstra s har blitt lagt til senere. Uttalen av Tissø og Tis-ø er nesten den samme, men senere kan oversettes som ''Tirs-Øya'', med henvisning til området rundt Fugledegård på den vestlige kanten av innsjøen. Fugledegård var et høvdingssete i [[Vikingtiden]], og ligger relativt høyt i landskapet, det har en gang vært ei øy eller [[Holme (geografi)|holme]]. På Fugledegård er det også funnet rester av et hov og dyreoffer og andre spor av religiøs forvaltningspraksis. Det er ingen tvil om at området var et viktig religiøst sted og det er dermed en mulighet for at denne lokaliteten ga navn til hele vannet.<ref name="Sacrifice">{{Kilde www|url=http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/sacrifices-to-the-norse-god-tyr}}</ref>

Det er mange myter og sagn og historier om opprinnelsen av sjøen Tissø.

== Historie ==
Innsjøen Tissø ligger i en [[dødisgrop]] som ble til på slutten av siste istid da isen trakk seg tilbake. En stor isklump ble liggende igjen og laget en stor grop i landskapet. Slike groper ble senere til små innsjøer.

Tissø har alltid hatt stor betydning for folk som bor i området. I de tidligste tider har mennesker drevet jakt rundt innsjøen og det er mange spor av deres aktiviteter rundt innsjøen. [[Maglemose]] sørvest av innsjøen og Åmosen øst, er spesielt interessante; disse funnstedene har gitt navn til perioder i [[dansk arkeologi]].

Senere, da klimaet ble varmere og folk ble bofaste, ble innsjøen et hellig sted; en lokalitet for kult. Det er gjort mange arkeologiske funn fra jernalderen og [[Vikingtiden]] og kultisk praksis fortsatte etter at kristendommen ble innført i Danmark.

=== Kalmargården ===
Det er gjort flere utgravninger av bosetningsspor fra [[jernalderen]] rundt Tissø. I 1976 ble en stor dekorativ gullring fra 900-tallet funnet under pløying av en åker. [[Tissøringen]] er en halsring med diameter på 30&nbsp;cm og en vekt 1,83&nbsp;kg (opprinnelig 2&nbsp;kg. Det er en av de største gull-funn i Danmark.<ref name="Who">{{Kilde www|url=http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/who-was-the-magnate-at-the-tissoe-residence/}}</ref> Dette førte til arkeologiske undersøkelser og restene av en gård fra vikingtiden ble funnet. Den er nå kjent som 'Kalmargården', og ligger på innsjøens vestre bredd nær ved Fugledegård.

I 1995-2003  ble det gjennomført utgravninger i større skala. Det ble avdekket et areal på c. 500,000 m<sup>2</sup> (50 ha), sentrert rundt en hall på 12 x 48 m og med flere bygninger og strukturer som antas å ha rituelle formål.

I 2012 ble det funnet rester av en stor hall på 8 x 35 m.<ref>{{Kilde www|url=http://natmus.dk/presse-og-nyheder/nyhedsarkiv/2012/ny-hal-fundet-ved-tissoe/|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-03-05|arkiv-dato=2017-02-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170202012251/http://natmus.dk/presse-og-nyheder/nyhedsarkiv/2012/ny-hal-fundet-ved-tissoe/|url-status=død}}</ref> Kalmargården har stor likhet med bygninger som er gravd ut sentralt på Sjælland og på [[Järrestad]] i [[Skåne]]. Det er foreslått at Kalmargården fungerte som et sesong-bolig for den kongelige familie.

Noen av funnene er utstilt på Kalundborg Museum i [[Kalundborg]] og andre er utstilt på [[Nationalmuseet]] i [[København]]. På Fugledegård er det et besøkssenter.

<gallery>
Fil:Fugledegård 9.jpg|Fugledegård visitor centre på den vestlige lakebrinks.
Fil:Tissø 4.JPG|En del av Kalmargård utgravningene på Fugledegård.
Fil:Tissøfynd 3.JPG|Noen av de utgravde gjenstander fra Kalmargård.
</gallery>

== Naturforhold ==
[[Fil:Haliaeetus_albicilla,_Mull_2.jpg|høyre|miniatyr|[[Havørn]] er sjelden i Danmark, men finnes ved Tissø. Arten ble utryddet i Danmark i 1917, men kom tilbake i 1995, og bestanden er nå i vekst. Fuglene er tidvis funnet hekkende ved sjøen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dof.dk/index.php?id=nyheder&s=nyheder&m=visning&nyhed_id=1181}}</ref><ref>[http://www.dof.dk/naturbeskyttelse/arter/orne/arsrapporter-orne Project Eagle] {{Wayback|url=http://www.dof.dk/naturbeskyttelse/arter/orne/arsrapporter-orne |date=20150530174352 }} Danish Ornithological Association DOF (p.8-25), 2012 (Danish){{da icon}}</ref>]]
Selv om Tissø  stadig  er forurenset av gjødsel fra omkringliggende jordbruksområder og ulike tilsig, betraktes innsjøens miljøstandard som god, bl.a. på grunn av hurtig vanngjennomstrømning. 

=== Fisker og fiskeri ===
Innsjøen har et rikt fiske- og planteliv, med om lag 20 fiskearter. De fleste fiskene tilbringer hele livet i innsjøen, men noen arter, som [[vederbuk]] og [[ørret]], tar seg opp fra havet gjennom elva, Nedre Halleby å. Det er overraskende at også en flyndreart holder til i innsjøen. Flyndre kan leve i innsjøens ferskvann, men kan ikke gyte her.<ref name="Folder1">[http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/FBC988EC-07E6-4A4D-934D-336253A8E7B5/12054/Tissoe_folder.pdf Fugledegård at Tissø]  {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/FBC988EC-07E6-4A4D-934D-336253A8E7B5/12054/Tissoe_folder.pdf |date=20140219071333 }} Danish Nature Agency 2004 (Danish){{da icon}}</ref> 

I Tissø ble det tidligere drevet profesjonelt fiske, men nå er det utelukkende sportsfiske i innsjøen.<ref>[http://issuu.com/naturparkaamosen/docs/naturparkplan_for_naturpark___mosen/52 Naturparkplan] Naturpark Åmosen, 2013, p.50 (Danish){{da icon}}</ref> Fisket er sterkt regulert og krever fiskekort <ref>[https://www.fisketegn.dk/fisketegn/common/setLocale.do?language=en Welcome to the Fishing Licence System]  {{Wayback|url=https://www.fisketegn.dk/fisketegn/common/setLocale.do?language=en |date=20140203042256 }} The Danish AgriFish Agency</ref>, og begrenset til dagslys. Ifølge sportsfiskernes forening 'Lystfiskeriforeningen Anno 1886' er innsjøen dominert av [[abbor]]. Det er også bestander av [[Gjedde|nord-gjedde]], [[suter]], ulike [[karpe]]-arter og [[ål]]. Det er også en liten og skjør bestand av [[gjørs]].<ref>[http://lystfiskeriforeningen.dk/fiskevande/tissoe Tissø] Lystfiskeriforeningen Anno 1886 (The Angling Association) (Danish){{da icon}}</ref>

=== Fugler ===
Tissø har et rikt og variert fugleliv. Av og til sees [[havørn]] på jakt. En kan også se [[fiskeørn]], en sjelden fugl i Danmark.<ref name="birdhide">[http://www.naturstyrelsen.dk/Nyheder/2013/fugleskjul_tissoe.htm Be close to white-tailed eagles] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Nyheder/2013/fugleskjul_tissoe.htm |date=20140219062751 }} Dansh Nature Agency (Danish){{da icon}}</ref> På innsjøen er disse fuglene vanlige: [[toppdykker]], [[laksand]], [[dykkender]], [[grågås]], [[sædgås]], [[kanadagås]], [[knoppsvane]], [[sangsvane]], [[dvergsvane]] og [[sothøne]] vanlige. Strandeng og siv huser mange beitende og hekkende fugler som [[avosett]], [[dvergterne]], [[sivspurv]], [[rørsanger]] og [[sivhauk]] i tillegg til [[rørdrum]], [[skjeggmeis]], [[pungmeis]] og [[gresshoppesanger]]. Nesten hele innsjøen er privat eiendom, men fugletitting er offentlig tilgjengelig fra tårnet ved Fugleødegård. Både sjøen og tilhørende sivområder er av internasjonal betydning for trekkfugler, så jakt og ferdsel er sterkt regulert.<ref name="Tissø DNA">[http://www.naturstyrelsen.dk/Udgivelser/Foldere/Reservater/tissoe.htm Tissø] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Udgivelser/Foldere/Reservater/tissoe.htm |date=20140219025615 }} Danish Nature Agency (Danish)
</ref>

=== Planter ===
På den sørøstlige siden av vannet, i nærheten av landsbyen Sæby, er en vernet stripe land som består av tørr [[allmenning]] i bratte skråninger. Her er ferdsel forbudt fra 1. april til 15. juli; dette skal sikre planteliv og hekkende fugl. Nord for denne stripen er en liten løvskog, kjent som 'Klinteskoven', med tilgang til sjøen for almenheten.

De bratte bakkene ved Tissøs nordlige ende er også vernet. Her trives varmekjære planter som [[Kubjelle (plante)|kubjelle]], [[Solrose]]arter og [[Sandstråblom]]. Den sjeldne og truede [[Scabiosa canescens]] finnes også. [[eng]]er under klippene er også av botanisk interesse, støtte til planter som [[Myrkleggslekta]], myr-stjerners og ulike [[starr]]arter som blå starr sammen med orkideer som [[Engmarihand]],vest-marsh orkidé og [[Myrflangre]], i en [[biotop]] av kalsium-rik springs.<ref>[http://issuu.com/naturparkaamosen/docs/plejeplan_for_tiss__-_2009 Naturpark Åmosen: Administrationplan for the protected areas at Tissø] Orbicon, 2009 (p.9-10) (Danish){{da icon}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gotfredsen, Anne Birgitte & Thomsen, L. G. (2011). ''Tre pit hus på magnat ' s residence ved Lake Tissø.'' I: Boye, L. (ed.) Jernalderen på Zealand. Status og Perspektiver. Nordiske Fortidsminder Serie C, volum 8. København, s. 211-220.
* Jørgensen, Anne Nørgård, Lars Jørgensen & Lone Gebauer Thomsen (2011): ''Montering Nettsteder for Kult, Markeder, Kompetanse og Sosiale Relasjoner. Historisk-etnologiske analogi mellom Nord-Skandinaviske kirken byer, Norrøne montering nettsteder og pit-huset nettsteder i jernalder og Vikingtid.'' Archäologie i Scleswig Sachsensymposium Haderslev 2010, s. 95-112.
* Bican, Josefine Franck, Anna Severine Bech og Susanne Klingenberg (2011): [http://vikingekult.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/Forkristne_kultpladser/pdf/Tissoe_pdf/Challenges_and_solutions_p261-268_Josefine_Franck_Bican_Anna_Severine_Beck_Susanne_Klingenberg.pdf Pre-Kristen Kult Nettsteder – arkeologiske inverstigations.] Jeg: Hans Christian Gulløv, Peter Andreas Toft Og Caroline Polke Hansgaard (red): Utfordringer og løsninger. Nord-Verdener – Rapport fra workshop 2 ved nasjonalmuseet, 1. november 2011, s. 261-268.
* Bican, Josefine Franck (2010): [http://vikingekult.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/Forkristne_kultpladser/pdf/Tissoe_pdf/Bican_SKN33.pdf Bulbrogård, den første aristokratiske komplekse ved Tissø - og en ny tilnærming til den aristokratiske nettsteder.] Jeg: Gedächtnis-Kolloquium Werner Haarnagel (1907-1984). Herrenhöfe und die Hierarchie der macht chat-Raum südlich und stlich der Nordsee von der vorrömischen Eisenzeit bis zum frühen Mittelalter und zur Wikingerzeit. 11.-13. oktober 2007, Burg Bederkesa i Bad Bederkesa. Niedesächsisches Institut für historische Küstenforschung (Hrsg.). Siedlungs - und Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet 33, s. 147-154, Rahden
* Thomsen, Lone Gebauer (2009): ''Pit Hus på Zealand i jernalder og Vikingtid – en undersøkelse basert på materialet fra utgravingen ved Tissø.'' Jeg: Glaube, Kult und Herrschaft. Phänomene des Religiösen chat-1. Jahrtausend n. Chr. i Mittel - und Nordeuropa. Hrsg.: Uta von Freeden, Herwig Friesinger, Egon Wamers. Kolloquien zur Vor - und Frühgeschichte Band 12, Frankfurt. Römisch-Germanishe Kommission des Deutsche Arch. Instituts. Bonn, s. 501-510
* Jørgensen, Lars (2008): ''Manor, kult og markedet ved Lake Tissø.'' Jeg Stefan Brink & Niel Pris (red.), Viking Verden, Routledge/Oxon, s. 77-82.
* Jørgensen, Lars (2006): ''Sporing ned aristokratiet. Distribusjon mønstre og mynt bruk på Viking manor og markedet ved Lake Tissø, Danmark.'' I: H. W. Horsnæs & J. C. Moesgaard (red.): 6. Nordiske Numismatikk Symposium. Ett Funn: Nordisk Perspektiv. Nordisk Numismatikk Journal 2000-2002, København, s. 190-207.
* Jørgensen, Lars (2003): ''Manor og Markedet ved Lake Tissø i den Sjette ti Ellevte Århundre: Den danske "Produktive" Områder.'' Jeg: Pestell, Tim & Katharina Ulmschneider (red): Markeder i Earley Middelalderens Europa. Handel og "Produktiv" Nettsteder, 650-850. Macclesfield. s. 175-207.
* Jørgensen, Lars (2001): ''Fra hyllest til boet system, 3.-12. århundre. Et forslag for den økonomiske utviklingen av magnatene' boliger i Skandinavia basert på oppgjør struktur fra Gudme, Tissø og $ This_region.'' Jeg: Arrhenius, B. (red): Riker og Regionality. Transaksjoner fra 49th Sachsensymposium 1998 i Uppsala. Teser og papirer i Arkeologi B:6. Stockholm, s. 73-82.
* Pedersen, Anne (2001): ''En Striding Man fra Tissø – en sjelden etterligning av Charlemagne Dorestad-mynter'' Nordisk Numismatisk Årsskrift 1994-96, s. 22-40.
* Jørgensen, Lars og Pedersen, Lisbeth (1996): [http://vikingekult.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/Forkristne_kultpladser/pdf/Tissoe_pdf/Joergensen_og_Pedersen_1996.pdf Vikinger ved Tissø.] [http://vikingekult.natmus.dk/fileadmin/user_upload/temasites/Forkristne_kultpladser/pdf/Tissoe_pdf/Joergensen_og_Pedersen_1996.pdf Gamle og nye fond fra et handels - og håndværkscenter.] (p.&nbsp;22-36) Nationalmuseets Arbejdsmark. København. (Dansk){{da icon}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20131105055452/http://www.kalmus.dk/html/menu.html Kalundborgs Museum]
* [http://www.kalundborgnatur.dk/tisso.html Tissø] {{Wayback|url=http://www.kalundborgnatur.dk/tisso.html |date=20131215143705 }} Kalundborg Natur. Bilder av innsjøen.
* [http://naturparkaamosen.dk/english/ Naturpark Åmosen] {{Wayback|url=http://naturparkaamosen.dk/english/ |date=20210123064113 }} Hjemmesiden til nature park og Fugledegård visitor centre

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Innsjøer i Danmark]]
[[Kategori:Kalundborgs geografi]]