Redigerer Tirol

{{andrebetydninger}}

'''Tirol''' (norsk også ''Tyrol'', tysk og ladinsk ''Tirol'', italiensk ''Tirolo'') er et landskap i [[Alpene]]. Det utgjøres i hovedsak av [[Inn]]-, [[Wipptal|Wipp]]-, [[Pustertal|Puster]]- og [[Adige|Etsch]]dalene og de omkringliggende høyfjellene (opptil 3899&nbsp;[[moh]].).
De tre språkene som snakkes i Tirol er [[tysk]], [[italiensk]] og [[ladinsk]]. Tirol har hatt en turbulent historie: Det har vært samlet som én politisk enhet, har vært delt i opptil tre forskjellige land, og er i dag delt mellom [[Østerrike]] og [[Italia]]. Som Europaregion har den i den senere tid opplevd en viss form for enhet igjen.

== Inndeling ==
[[Fil:Tirol-Suedtirol-Trentino.png|thumb|right|Kart over Nord-, Øst-, Syd-Tirol og Trentino]]
Tirol er geografisk og/eller politisk delt inn i fire områder:

=== Nord-Tirol ===
[[Tirol (Østerrike)|Nord-Tirol]] (tysk ''Nordtirol'') utgjøres av dalføret til [[Inn]] (mellom [[Finstermünz]] og [[Kufstein]]) samt bielvene, og [[Lechtal]] (mellom [[Steeg]] og [[Pflach]]). Nord-Tirol grenser til [[Bayern]] ([[Tyskland]]) i nord, [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] (Østerrike) i øst, Syd-Tirol og [[Graubünden]] ([[Sveits]]) i sør og [[Vorarlberg]] (Østerrike) i vest. Grensen mot Syd-Tirol dannes av Alpenes hovedkjede. Nord-Tirol utgjør sammen med Øst-Tirol Østerrikes [[delstat]] [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. De største byene er [[Innsbruck]], [[Kufstein]], [[Telfs]], [[Schwaz]], [[Hall in Tirol|Hall]] og [[Wörgl]]. Det høyeste fjellet er [[Ötztaler Wildspitze]] (3774&nbsp;m). Offisielt språk er tysk.

=== Øst-Tirol ===
[[Øst-Tirol]] (tysk ''Osttirol'') utgjøres av dalførene til [[Isel]] og [[Drau]] (mellom [[Sillian]] og [[Oberdrauburg]]). Øst-Tirol grenser til Salzburg (Østerrike) i nord, [[Kärnten]] (Østerrike) i øst, [[Veneto]] (Italia) i sør og Syd-Tirol i vest. Østtirol utgjør [[distriktet Lienz]] i delstaten [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. Den største byen er [[Lienz]]. Det høyeste fjellet er [[Großglockner]] (3797&nbsp;m). Offisielt språk er tysk.

=== Syd-Tirol ===
[[Syd-Tirol]] (tysk og ladinsk ''Südtirol'', italiensk ''Alto Adige'') utgjøres av dalførene til [[Adige|Etsch]] (it. ''Adige'') samt bielver frem til [[Salurn]] (it. ''Salorno''). Syd-Tirol grenser til Nord-Tirol og Salzburg (Østerrike) i nord, Øst-Tirol og Veneto (Italia) i øst, Trentino i sør og [[Lombardia]] (Italia) og Graubünden (Sveits) i vest. Grensen mot Trentino dannes omtrent av [[vannskille]]ne mellom Etsch og Noce, respektive [[Eisack]] (it. ''Isarco'') og [[Avisio]]. Syd-Tirol er en italiensk autonom provins med det offisielle navnet [[Syd-Tirol|Bolzano-Syd-Tirol]] (tysk ''Bozen-Südtirol'', it. ''Bolzano-Alto Adige'', lad. ''Balsan-Südtirol''), og utgjør sammen med Trentino den autonome regionen [[Trentino-Syd-Tirol]]. De største byene er [[Bolzano]] (tysk ''Bozen''), [[Meran]] (it. ''Merano''), [[Brixen]] (it. ''Bressanone''), [[Laives]] (tysk ''Leifers''), [[Bruneck]] (it. ''Brunico'') og [[Eppan]] (it. ''Appiano''). Det høyeste fjellet er [[Ortler]] (3905&nbsp;m; it. ''Ortles''). Offisielle språk er [[tysk]], [[italiensk]] og [[ladinsk]].

=== Trentino ===
[[Trentino]] (ladinsk ''Trentin'') utgjøres hovedsakelig av dalførene til [[Adige]] (mellom Salurn og [[Borghetto]]), [[Sarca]], [[Chiese]] og [[Avisio]]. Trentino grenser til Syd-Tirol i nord, og Veneto og Lombardia (Italia) i øst, sør respektive vest. Trentino er en italiensk autonom provins med det offisielle navnet [[Trentino|provinsen Trento]]. De største byene er [[Trento]], [[Rovereto]], [[Pergine Valsugana]], [[Arco]] og [[Riva del Garda]].
Det høyeste fjellet er [[Monte Cevedale]] (3769&nbsp;m).
Offisielt språk er [[italiensk]], men [[ladinsk]] snakkes i nordvest og [[zimbrisk]]-tysk i noen isolerte landsbyer.

== Historie ==
=== Bosetting av Tirols område ===
Det fantes enkelte bosettinger i Tirol minst fra [[neolittisk tid]]. Dette ble ikke minst kjent gjennom funnet av den over 5000&nbsp;år gamle isbremumien av «[[Ötzi]]». Fra omtrent samme tid er de første [[kobber|koppergruvene]] dokumentert. Før [[romerriket|romerne]] erobret området og delte det mellom provinsene [[Raetia]] og [[Noricum]], var det befolket av [[retere]], [[italikere]] og [[keltere]]. Romerne bosatte seg ikke i de alpine områdene, men anla veier over [[Reschenpasset|Reschen]]- og [[Brennerpasset]]. Gjennom kontakten med [[latin]] utviklet det [[retoromanske språk]]et seg, som også er opphavet til [[ladinsk]]. Før [[folkevandringstid]]en ble dette språket snakket i store deler av Tirol inkludert Nord-Tirol. Fra [[500-tallet]] ble den opprinnelige befolkningen fortrengt gjennom [[germaner|germanske]] ([[bayern|bayerske]]) innvandrere. Sydgrensen for det germanske kultur- og språkområdet ble fra [[700-tallet]] liggende omtrent langs dagens grense mellom Syd-Tirol og Trentino. Grensen var stort sett nokså «skarp» (der den fulgte geografisker hindre som fjell). Noen steder (øvre [[Val di Non]]) var grensen litt mer diffus, blant annet pga. ulike driftsformer, som gjorde at germanske innbyggere bodde i den samme dalen som romanske, men i høyereliggende strøk. Det retoromanske/ladinske språket fortsatte imidlertid (helt frem til [[1600-tallet]] og delvis betydelig lenger) å dominere i mange alpedaler, bl.a. i [[Vinschgau]] og den øverste [[Inn]]dalen samt [[Dolomittene]].

=== Tidlig middelalder ===
For de [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romerske]] keiserne var det viktig å kunne kontrollere Brennerpasset, siden keiseren måtte passere Alpene på vei til og fra kroningen i [[Roma]]. Derfor sørget keiseren for at bispedømmene Trento ([[1004]]) og Brixen ([[1027]]) ble [[riksumiddelbar]]e [[fyrstbispedømme]]r, fikk kontrollen over store deler av Tirol og ble slått til Det [[tysk-romerske rike]] (som en formell del av [[hertugdømme]]t [[Bayern]]).

Tirol har navnet sitt etter slottet [[Tirol (kommune)|Tirol]] ved [[Meran]], som var sete for de første [[greve]]ne av Tirol. Grevskapets opprinnelige utstrekning var kun området som den dag i dag heter [[Burggrafenamt]], men det ble i løpet av [[1200-tallet]] utvidet med store deler av dagens Nord- og Syd-Tirol samt [[Montafon]] (dagens [[Vorarlberg]]) og [[Nedre Engadin]] (som i dag er [[sveits]]isk). Tirol kontrollerte dermed [[Fuornpasset|Ofen]]-, Reschen- og Brennerpasset og var blitt en viktig [[passtat]]. Grevene av Tirol var først [[fogd]]er for biskopene i Trento og Brixen, men utvidet territoriet sitt på bekostning av, og gjorde seg etter hvert uavhengige av, både disse og hertugen av Bayern.

Etter [[Albert IV av Tirol|Albert IVs]] død i [[1253]] gikk Tirol over på grevehuset av [[Görz]]. Grevene [[Meinhard I av Görz-Tirol|Meinhard I]] og [[Meinhard II av Görz-Tirol|II]] utvidet landet med områdene fra de tidligere grevskapene [[Eppan]] (ved Bozen) og [[Andechs]] (i Nord-Tirol). Den siste grevinnen av Tirol-Görz, [[Margrete av Tirol|Margrete]], overgav grevskapet [[1363]] med folkets godkjennelse til huset [[Habsburg]].

=== Fyrstegrevskapet Tirol under Habsburgerne ===
For habsburgene var Tirol spesielt viktig siden det kunne fungere som et bindeledd mellom de gamle stamlandene i vest (''[[Vorderösterreich]]'') og [[hertugdømme]]ts nye tyngdepunkt i øst ([[Oberösterreich|''Österreich ob'']] og [[Niederösterreich|''unter der Enns'']]). Habsburg opphøyet Tirol til et [[fyrstegrevskap]]. Det var stort sett [[Østerrikes monarker|Østerrikes (erke)hertuger]] som innehadde tittelen ''fyrstegreve av Tirol''. Det fantes imidlertid flere perioder da Tirol ble regjert av habsburgske sidelinjer:
* I [[1406]] ble hertug [[Vilhelm av Østerrike|Vilhelms]] yngre bror [[Fredrik av Tirol|Fredrik IV]] tyrolsk fyrstgreve. Etter hans død i [[1439]] overtok hans sønn [[Sigmund av Tirol|Sigmund]], men han viste seg å være uskikket, sløste bort farens formue, og måtte [[1490]] abdisere til fordel for erkehertug (og tysk-romersk konge og senere keiser) [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian I]].
* Fra [[1564]] til [[1595]] var [[Ferdinand II av Østerrike|Ferdinand II]] (bror av erkehertug [[Maximilian II av det tysk-romerske rike|Maximilian II]]) fyrstegreve i Tirol.
* I [[1626]] ble erkehertug [[Ferdinand II av det tysk-romerske rike|Ferdinand III]]s yngre bror [[Leopold V av Tirol|Leopold V]] tyrolsk fyrstegreve. Etter ham regjerte hans enke, [[Claudia de' Medici]], ([[1632]]&ndash;[[1646]]) og deres sønner [[Ferdinand Karl av Tirol|Ferdinand Karl]] ([[1646]]&ndash;[[1662]]) og [[Sigmund Frans av Tirol|Sigmund Frans]] ([[1663]]&ndash;[[1665]]).

Det skjedde flere viktige politiske hendelser i den habsburgske tiden. Fredrik IV avskaffet i [[1406]] [[livegenskap]] og innrømmet bøndene og borgerne politisk innflytelse. Dette skjedde som takk for at folket hadde støttet sin populære fyrstegreve i konflikten med både lavadelen og keiseren. Det var også Fredrik IV som gjorde Innsbruck til landets residensby. Keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian I]] foretrakk sågar Innsbruck fremfor [[Wien]] som hele rikets residensby. Formelt forble Meran Tirols hovedstad inntil [[1848]]. Maximilian I kontraktsfestet også Tirols forsvarsmessige særstilling: Tirolerne kunne ikke forpliktes til krigstjeneste utenfor landets egne grenser, men måtte til gjengjeld selv bidra til landets forsvar. Dette innebar at også bøndene fikk lov til å bære våpen.

På det territorielle plan skjedde det flere utvidelser av Tirol under habsburgerne. De såkalte ''Welsche Confinen'' («[[velsk]]e grenseområder», dvs. [[Cortina d'Ampezzo]], [[Fiera di Primiero]], [[Valsugana]] og [[Rovereto]]) ble ervervet fra [[Veneto]] mellom 1379 og 1509. Øst-Tirol og [[Pustertal]] kom til Tirol fra Görz i [[1500]] etter at grevehuset Görz hadde dødd ut. Områdene rundt [[Kufstein]] og [[Kitzbühel]] ble ervervet fra Bayern i [[1504]]. På den andre siden falt [[Nedre Engadin]] i [[1653]] til [[Graubünden]], som faktisk hadde styrt området allerede siden [[1499]]. De [[vorderösterreich|vorderøsterrikske]] landene ([[Vorarlberg]] m.m.) ble forvaltet fra Innsbruck, men utgjorde ikke noen egentlig del av Tirol.

=== Den napoleonske tiden===
Da [[Det tysk-romerske rike]] [[sekularisering|sekulariserte]] alle kirkelige områder i [[1803]] (se ''[[Reichsdeputationshauptschluss]]''), ble bispedømmene Brixen og Trento slått til Tirol. Disse områdene hadde inntil den tid vært formelt uavhengige, men hadde allerede siden 1500-tallet hørt til den østerrikske [[rikskrets]]en av Det tysk-romerske rike. Også biskopenes verdslige makt hadde for en stor del blitt utøvet av de tyrolske grevene.

I løpet av de napoleonske kriger ble Tirol [[1805]] okkupert av Bayerne, som var [[Napoleon]]s forbundsfeller. Etter kontraktsbrudd fra Bayerns side (bl.a. innskrenking av folkets medbestemmelsesrett) gjorde tirolerne i [[1809]] opprør under [[Andreas Hofer]]. Tre ganger klarte de å påføre bayerske og franske tropper nederlag i slagene ved [[Bergisel]] og befri landet fra okkupasjonsmakten. Tirolerne tapte imidlertid det fjerde slaget. Dette resulterte i at Hofer ble henrettet og Tirol delt opp mellom [[Bayern]] (Nord-Tirol), [[Italia]] (Syd-Tirol og Trentino) og [[De illyriske provinser]] (Øst-Tirol).

På [[Wienkongressen]] fikk Tirol [[1815]] gjenopprettet sine grenser fra 1803. Året etter ble også de tidligere [[salzburg (delstat)|salzburgske]] områdene [[Zillertal]] og [[Isel]]tal ført inn under Tirol.

=== 1900-tallet ===
Etter at [[England]] og [[Frankrike]] hadde lovet [[Italia]] både Trentino og Syd-Tirol, sa Italia [[1915]] opp [[Trippelalliansen (1882)|trippelalliansen]] med [[Østerrike-Ungarn]] og [[Tyskland]] og erklærte samtidig Østerrike-Ungarn krig. Denne «alpekrigen», [[den italienske fronten under første verdenskrig]], varte fra 1915 til [[1917]]. Forsvaret var i begynnelsen overlatt til Tirols hjemmefront (''Landesschützen''/''Kaiserschützen'') fordi de østerrikske troppene var bundet ved [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]]. Likevel klarte Tirol å forsvare sine grenser. Gjennom [[St.-Germain-traktaten]] ble [[Østerrike]] imidlertid forpliktet til å avstå Syd-Tirol og Trentino til [[Italia]] fra [[1920]].

Etter [[fascisme|fascistenes]] maktovertagelse i Italia [[1922]] begynte en systematisk diskriminering og [[italienisering]] av Syd-Tirols ikke-italiensktalende befolkning: Tysk og ladinsk ble forbudt i skolen, personnavn ble oversatt til italiensk, det ble funnet opp italienske oversettelser for alle stedsnavn, og italienere ble flyttet til de større byene. Navnet ''Tirol'' og ''Syd-Tirol'' ble forbudt og erstattet med ''Alto Adige'' («øvre Adige»). I tillegg ble «splitt og hersk»-teknikken satt i system: 15 tysktalende kommuner ble (frem til 1972) slått sammen med Trentino til provinsen Trento ([[Aldein]], [[Altrei]], [[Auer]], [[Branzoll]], [[Kurtatsch]], [[Laurein]], [[Margreid]], [[Montan (Italia)|Montan]], [[Neumarkt (Syd-Tirol)|Neumarkt]], [[Proveis]], [[Salurn]], [[St. Felix]], [[Tramin]], [[Truden]] og [[Unsere Liebe Frau im Walde]]). Det ladinsktalende området, som hadde utgjort en del av bispedømmet Brixen, ble sågar del i tre: Mens [[Gherdëina]] og [[Val Badia]] forble hos provinsen Bolzano, ble [[Fascia]] slått til provinsen Trento og [[Ampezzo]] og [[Fodom]] til provinsen Belluno. Før italieniseringspolitikken, som varte helt frem til [[1960-tallet]], var 93&nbsp;% av Syd-Tirols befolkning tysktalende og 3&nbsp;% italienskspråklig. I dag snakker 69&nbsp;% tysk og 26&nbsp;% italiensk. De resterende 4&nbsp;% var/er ladinsktalende.

Den østerrikske delen av Tirol ble etter Østerrikes ''[[Anschluss]]'' til [[Tyskland]] i [[1938]] delt i to: Nord-Tirol og [[Vorarlberg]] ble slått sammen til en ''[[Gau (Tyskland)|Reichsgau]]'' (distrikt), mens Øst-Tirol ble slått til Gau [[Kärnten]]. Syd-Tirolerne fikk heller ikke drahjelp av de tyske nazistene, som tvert imot støttet det italienske kravet om at de tysktalende måtte forlate Syd-Tirol, og ble tilbudt landsbyer i de nyerobrete områdene øst i [[Tysklands historie (1933–1945)|Det stortyske rike]]. Etter [[Benito Mussolini|Mussolini]]s fall ble utflyttingsaksjonen imidlertid lagt på is, og tyskerne opprettet mellom [[1943]] og [[1945]] den såkalte ''Operationszone Alpenvorland'' i Nord-Italia. Denne bestod av Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno, og ble forvaltet av Tirol-Vorarlbergs ''Gauleiter''.

Etter krigen ble Nord- og Øst-Tirol gjenforent til delstaten [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. De tysk-talendes situasjon i Syd-Tirol ble gjenstand for forhandlinger mellom [[Østerrike]] og [[Italia]], og for drøftelser i [[FN]]. Italia prøvde å trenere de sydtyrolske autonomibestrebelsene ved å slå sammen Syd-Tirol og Trentino til den italienskdominerte regionen Trentino-Alto Adige, og ved å fortsatt gi statsstøtte til syditalienere som var villige til å flytte til Syd-Tirol. Denne politikken ble på [[1950-tallet|1950]]- og [[1960-tallet]] møtt med til dels væpnete motstandsaksjoner fra enkelte sydtyrolske organisasjoner. De internasjonale forhandlingene ble ikke påvirket av disse i særlig grad og resulterte i [[1972]] i en avtale om autonomistatus for Syd-Tirol. Først i [[1992]] hadde imidlertid Italia innfridd alle FNs krav, slik at Østerrike kunne bilegge striden om Syd-Tirol-spørsmålet.

I den senere tid har Tirol fått en ny svak felles organisasjonsform som [[Europaregion]] Tirol-Syd-Tirol-Trentino'.

== Se også ==
* [[Liste over Tirols statsoverhoder]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.europaregion.info Europaregion Tirol-Südtirol-Trentino]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrikes geografi]]
[[Kategori:Italias geografi]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1140]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1919]]