Redigerer Tiriltunge

{{Taksoboks
| bilde=Cleaned-Illustration Lotus corniculatus.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=tiriltunge
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[erteblomstordenen]]
| familia = [[erteblomstfamilien]]
| subfamilia=[[Faboideae]]
| tribus=[[Loteae]]
| genus = [[tiriltungeslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]]}}
'''Tiriltunge''' (''Lotus corniculatus'') er en flerårig urt i [[erteblomstfamilien]]. Den er kommuneblomst i [[Fredrikstad]] kommune og tidligere [[Vågsøy]] kommune.

Tiriltunga har en nedliggende til oppstigende vekstform, og blir 5–20&nbsp;cm høy, men stengelen kan bli 50&nbsp;cm lang hvis den blir holdt oppe av andre vekster. Bladene er spredte og trekoblete, og har en eggformet utseende med en spiss tupp. Begge sider er glatte med en gressgrønn farge.

[[Fil:Tiriltunge09.jpg|thumb|left|Nærbilde av tiriltunge, sent i juni, Oslo.]]

[[Blomst]]ene har en gul farge, men som regel med et anstrøk av oransje eller rødt. De 3-7 blomstene er samlet sammen i skjermer på hodet av stengelen. Tiriltunga blomstrer fra juni til august. Etter bestøvning og avblomstring vokser fruktlegemene ut. Disse kalles belger, og det er i de [[frø]]ene sitter. Belgene er i begynnelsen grønne, men går over til en mer rødlig tone og er brune når frøene er helt modne. Belgene spretter fra hverandre og vrir seg slik at frøene spretter langt bort. Belgen som er igjen har vridd seg rundt sin egen akse og ser ut som noen [[antilope]]horn. Det er mest sannsynlig at tiriltunga har fått sitt vitenskapelige navn på grunn av hornene. ''Corniculatus'' betyr små horn.

Tiriltunga lever i [[symbiose]] med en bestemt [[bakterie]]art, ''Rhizobium leguminosarum'', som vokser i ertestore knoller på rotsystemet. Denne bakterien har evnen til å binde opp [[nitrogen]] fra lufta, og nitrogenet er til nytte for tiriltunga. Til gjengjeld får bakterien [[vann]] og [[mineral (ernæring)|mineralnæring]].

Arten hører hjemme i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og i tempererte områder i [[Asia]]. I [[Norge]] er den vanlig til [[Troms]], men sjelden nordenfor. Tiriltunga vokser fortrinnsvis i næringsfattig jord, på solåpne lokaliteter som heier, veikanter, skrenter og enger.

Tiriltunga har hatt flere bruksmål i gamle tider. Blant annet i [[folkemedisin]]en ble tiriltunga tørket og enten lagt på [[brennevin]] eller brukt i [[te]], denne brennevinen og teen ble brukt som magemedisin.<ref>Norges planter bind 2, s. 90-91</ref> Rota har blitt brukt som et blodrensende middel.<ref name="ReferenceA">Villblomster - markens blomster i bilder og tekst</ref> Dessuten ble tiriltunga lagt rundt jurene på [[storfe|kyrne]] for det var bra mot [[jurbetennelse]].<ref>Norges planter bind 2, s. 91</ref> Planten skal også gi en meget pen gul farge ved [[plantefarger|farging av garn]].<ref name="ReferenceA"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070626102010/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmarga/tiriltunge.htm Høgskulen i Volda]

{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Erteblomstfamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]