Redigerer Tippetopp

{{kildeløs}}
[[Fil:Tippe Top.jpg|right|thumb|En tippetopp]]
'''Tippetoppen''' (på [[engelsk (språk)|engelsk]] også kjent som '''''the tippe top''''', '''''inverting top''''' og '''''topsy-turvy top''''', på [[fransk (språk)|fransk]] kjent som '''''toupie magique''''' og på [[tysk (språk)|tysk]] kjent som '''''Stehaufkreisel''''' eller '''''Wendekreisel''''') er en [[snurrebass]] som er laget som en beskåret [[kule (geometri)|kule]] med et håndtak ("stilken").

Når tippetoppen settes i [[rotasjon]] med bunnen ned mot underlaget, vil den raskt bli ustabil og stilken vil deretter rolig dreie fra loddrett stilling ned mot vannrett stilling. Når stilken treffer underlaget, vipper tippetoppen rundt og roterer med stilken ned mot underlaget. 

Har man ikke en tippetopp, kan man faktisk oppnå samme effekt med et hardkokt egg, en amerikansk fotball eller en rund (oval) stein. 

Det finnes også et berømt bilde fra åpningen av det nye fysiske instituttet på [[Lunds universitet]] i 1951, hvor [[Wolfgang Pauli]] og [[Niels Bohr]] står og ser på en tippetop. Bohr var meget interesseret i fysikken bak og det menes også at blant annet [[Winston Churchill]] moret seg med tippetoppen.

[[Werner Østberg]], som forøvrig døde i 1999, har etterlatt en scrapbok med medieomtale av tippetoppen. Denne scrapboken, som i dag befinner seg på [[Vendsyssel Historiske Museum]], henviser til artikler i blant annet [[Berlingske Tidende]], [[Bergens Tidende|BT]], [[Kristeligt Dagblad]] og [[Politiken]] fra 1951 og 1952.

== Teori ==
[[Fil:Pauli wolfgang c4.jpg|thumb|[[Wolfgang Pauli]] og [[Niels Bohr]] ser på en tippetopp.]]
[[File:Snurra uppochner.gif|thumb|right|En tippetopp som vipper rundt.]]
Tippetoppen ble i [[1950-årene]] raskt enormt populær over hele verden, og det ble publisert et stort antall artikler om leketøyet. I begynnelsen diskuterte man hvorvidt [[friksjon]] hadde noen betydning. Dette mente størsteparten av forfatterne, og [[Del Campo]] beviste dette med et enkelt argument: Når tippetoppen hever sitt massemidtpunkt, må toppen nødvendigvis få [[energi]] til dette ved å snurre langsommere etter å ha vendt om. Dermed har [[drivmoment]]et blitt redusert, og dette kan kun la seg gjøre ved hjelp av et ytre [[kraftmoment]] som igjen kun kan komme fra friksjon mot underlaget. 
Tippetoppens funksjon er basert på at toppens massemidtpunkt ikke er sammenfallende med kulens sentrum. Når toppens rotasjonsakse går igjennom massemidtpunktet, vil toppen gli bortover underlaget. Toppen påvirkes altså av en friksjon mot underlaget og dermed et kraftmoment. Det er dette kraftmomentet som dreier stilken vekk fra loddrett stilling og ned mot underlaget. Hvis underlaget er glifritt vil ikke tippetoppen virke. Så snart toppens stilk kommer ned og berører underlaget, vil toppen reise seg opp på stilken, igjen forårsaket av et kraftmoment fra underlaget. Dette kan også skje for en vanlig snurrebass dersom kanten og stilken berører underlaget samtidig. Igjen er det friksjonen mot underlaget som yter det nødvendige kraftmomentet, og for å øke denne friksjonen når stilken berører underlaget, er stilken på en tippetopp vanligvis ganske kort og tynn.

Tippetoppens rotasjon skifter retning underveis, mens drivmomentet beholder samme retning. Når toppen begynner å snurre, roterer den om en loddrett akse som går igjennom stilken. Deretter dreies stilken nedover, mens rotasjonen fortsetter langs en loddrett akse. Når toppen ligger noenlunde vannrett, vil toppen ikke lenger rotere langs den aksen som går igjennom stilken. Ettersom stilken fortsetter nedover, vil toppen begynne å snurre den motsatte veien omkring aksen som går igjennom stilken. Men sett ovenfra dreier tippetoppen den samme veien hele tiden.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassisk mekanikk]]
[[Kategori:Leketøy]]