Redigerer Tinos

{{Infoboks øy
|navn = Tinos
|bilde = Tinos panagia evangelistria 200707 04.jpg
|bildetekst = ''Panagia Evangelistria'', øyas landemerke
|lokaltnavn = Τήνος
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Kykladene]]
|koordinater =37°32′N 25°10′E
|øygruppe = [[Sørlige egeiske øyer]]
|antalløyer = 
|størreøyer = 
|areal = 194,6
|høyestepunkt = 750 meter
|høyde = 
|land =Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = Tinos (by)
|landstørstebybefolkning = 
|land1 = 
|land1regiontittel =
|land1region =
|land1størsteby1 =
|land1størsteby1befolkning = 
|land2 =
|land2regiontittel =
|land2region =
|land2størsteby =
|land2størstebybefolkning = 
|befolkning = 8 636 (2011)
|befolkningper =
|befolkningstetthet = 44
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.32
|lengdegrad = 25.10
|koordinatregion =
}}
'''Tinos''' ([[gresk]]: Τήνος) er en [[Hellas|gresk]] øy i [[Egeerhavet]]. Den ligger i øygruppen [[Kykladene]]. I antikken var Tinos også kjent som ''Ofioussa'' (fra ''ofis'', gresk for «slange») og ''Hydroessa'' (fra ''hydor'', gresk for «vann»). De nærmeste øyene er [[Andros]], [[Delos]], og [[Mykonos]]. Tinos har et landområde som utgjør rundt 194 kvadratkilometer og befolkningen var i henhold til folketellingen i 2011 på 8 636 innbyggere.

Mellom [[1207]] og [[1715]] var Tinos på [[Republikken Venezia|venetianske]] hender, og [[Italia|italienerne]] kalte øya for ''Tine''. Fra [[1715]] til [[1821]] var Tinos okkupert av [[Det osmanske rike]] før det igjen ble styrt av det frie [[Hellas]]. Under osmanene ble øya omdøpt til ''İstendil''.<ref>Demircan, Yasemin (2009): [http://www.gefad.gazi.edu.tr/window/dosyapdf/2009/4/40.pdf Nakşa Adasi] {{Wayback|url=http://www.gefad.gazi.edu.tr/window/dosyapdf/2009/4/40.pdf |date=20140512221645 }} (PDF)</ref>

Tinos er kjent blant grekerne for kirken [[Panagia Evangelistria]] (''Vår frue av Tinos''), dens rundt 80 [[vindmølle]]r,<ref>[http://www.tinos.gr/eng/ «Art & Tradition: Windmills»]  {{Wayback|url=http://www.tinos.gr/eng/ |date=20080105210248 }}. ''Municipality of Tinos''.</ref> rundt 1000 kunstneriske dueslag (uthus), 50 aktive landsbyer og dens venetianske [[festning]]sanlegg på fjellet Exobourgo eller [[Xomburgo]]. På Tinos sameksisterer både troende tilhørende [[den gresk-ortodokse kirke]] og [[den katolske kirke]]. Øya er velkjent også for sine billedhoggere og malere som eksempelvis [[Nicholaos Gysis]], [[Yannoulis Chalepas]] og [[Nikiforos Lytras]].

Øyas mineralressurser omfatter [[marmor]], ''Verde antico'', [[asbest]], og en gruve for [[granitt]] i nærheten av [[Volakas]] (også kjent som Volax).

== ''Dekapentavgoustos'' ==
Øya ligger i nærheten av det geografiske senteret for øygruppen Kykladene. På grunn av helligdommen Panagia Evangelistria med dens etter sigende mirakuløse [[Ikon (kristendom)|ikon]] av [[jomfru Maria]], er Tinos også sentrum for en årlig [[pilegrim]]sreise. Denne finner sted på dagen for den religiøse festen for jomfru Maria, ''Dekapentavgoustos'', den [[15. august]]. Dette er kanskje den mest kjente og mest aktive av de årlige pilegrimsreisene i østlige [[Middelhavet]]. Mange pilegrimer avlegger de 800 meterne fra fergen ved kaia og opp til kirken på sine hender og knær som et synlig bevis på deres fromhet. Denne dagen minnes også senkingen av den greske krysseren ''Elli'' i 1940 av en italiensk [[ubåt]] i havnen i Tinos.

== Geografi ==
[[Fil:Tinos kolimbithra bucht 120707 02.jpg|left|thumb|Utsyn over stranden Kolibithra.]]
Tinos har et variert landskap. Fra kystene ved Panormos og Kolimbithra på nordkysten til Kionia, Agios Yannis O Portos, og Agios Sostis på sørkysten har Tinos mange strender, for å nevne noen få. [[Tsiknias]] er det høyeste fjellet på øya og det strekker seg 750 meter over havet og skjuler den eiendommelige landsbyen [[Livada]]. Fjellet Xomburgo er ganske ulikt de mer avrundede fjellene i øvrige Kykladene med sitt ujevne, taggete utseende.

Mellom Tsiknias og Exobourgo ligger den fruktbare sletten [[Falatados]]. Dette området er unikt på øya da det er relativt flatt, dog med stigning på rundt 300 meter, og det har vært en kandidat for å bygge en flyplass på øya. Området rundt Volakas har et meget uvanlig landskap med store kampesteiner på størrelse med bygninger. Landsbyen ved Volakas ligger midt i dette forbausende landskapet. I vest i fjellene rundt Pyrgos finnes noe av den vakreste grønne marmoren i hele Hellas.

Stein og steinhogging har vært en viktig syssel for øyboerne siden oldtiden og fortsatt ser man at steinbygging er en viktig del av livet og landskapet. Fjellsidene er dekket av terrasser med steinmurer, hver liten landsby er forbundet til neste nabo ved steingjerder i parallelle steinmurer.

== Historie ==
=== Mytologisk opphav ===
I [[oldtiden]] og [[antikken]] var Tinos kjent som ''Ofioussa'' eller ''Fioussa'' (''fidia'' i betydning «slange» på gresk), angivelig grunnet mange slanger på øya, og ''Hydroussa'' (''hydria'' = vannkilder, fra ''hyder'', gresk for [[vann]]) grunnet tilgangen på ferskvann. I henhold til antikkens [[Gresk mytologi|greske mytologi]] skal [[Poseidon]], øyas beskytter, ha jaget slangene vekk ved å sende en flokk [[stork]]er. En viktig helligdom dedikert Poseidon og hans hustru [[Amfitrite]] sto i Kionia.<ref name="Greeka">[http://www.greeka.com/cyclades/tinos/tinos-history.htm History of Tinos], Greeka</ref><ref name="Porto">{{Kilde www |url=http://www.portoraphael.com/tinos-island/ |tittel=Porto Raphael |besøksdato=2013-09-04 |arkiv-dato=2013-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130715211717/http://www.portoraphael.com/tinos-island/ |url-status=yes }}</ref>

Det er en del uenighet om [[etymologi]]en til det første navnet. En annen forklaring er at ''Fides'' eller ''Efides'' betyr [[Sederslekten|seder]], en tresort som øya var rik på, skjønt den i dag kun finnes ved Panormos. Sedertrær hadde stor betydning og ble omfattende brukt til husbygging ettersom de er motstandsdyktige overfor [[termitter]].<ref name="Tinos360">[http://www.tinos360.gr/istoria_eng.html «History of Tinos»], ''Tinos360.gr''</ref>

[[Legende]]ne hevder også at Tinos fikk sitt navn etter den første innbyggeren, Tino eller Tinos.<ref name="Porto"/> Han var høvding for en gruppe [[jonere]] fra [[Karia]] i [[Anatolia]]. En lokal [[myte]] har også tilskrevet øyas navn til en prinsesse Tinos.<ref name="Tinos360"/> Den greske dramatikeren [[Aristofanes]] refererte til Tinos som ''Skordoforos'' grunnet dens gode [[hvitløk]], ''(Skordo)''. [[Kallimakhos]], en dikter fra [[Kyrene]], refererte til øya som ''Agathousa'', mens [[Aristoteles]] omtalte den som ''Hydrousa''.<ref name="Tinos360"/><ref>[[Stefan av Bysants]], 621,10 og [[Plinius den eldre]], ''[[Naturalis Historia]]'' 4.65</ref>

=== Forhistorisk tid ===
[[Fil:Exobourgo.jpg|thumb|Fjellet Exobourgo med festningen på toppen.]]
[[Fil:Tinos1.jpg|thumb|Nederlandsk framstilling av festningen Exobourgo, 1703.]]
[[Arkeologi]]ske funn bekrefter at Tinos har vært bosatt siden [[Forhistorie|forhistorisk tid]], og er en av de gresk øyer som viser kontinuerlig bosetning.<ref name="Tinos360"/> Tradisjonen hevder at de første innbyggerne var [[Karia|kariere]] og [[lelegere]], to opprinnelige og førgreske folk (eller muligens det samme folket) med opphav i [[Anatolia]].

De eldste levninger fra bosetning på øya er funnet på en høyde, dokumentert ved keramikk som dateres til kopperalderen, eller [[Kykladisk sivilisasjon|den første kykladiske tidsalder]]. Det samme området ble senere befestet i [[Kykladisk sivilisasjon|midtre kykladiske tidsalder]] (2300-1600 f.Kr.). Befolkningen synes å ha konsentrert seg om strategiske posisjoner. En [[tholos]]grav, eller [[kuppel]]formet grav funnet nær landsbyen Pirgos fra 1200-tallet f.Kr. viser at øyas historie fortsatte inn i [[Mykene|mykensk]] eller [[helladisk]] tid. I [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrer]], 1100-900-tallet f.Kr. var [[Egeerhavet]] preget av uro, invasjoner og angrep fra [[pirat]]er, og befolkningen forsvarte seg med å flytte bosetningene til naturlige festningsanlegg.<ref name="Tinos360"/> En [[kyklopisk mur]] er funnet fra denne tiden.<ref>[http://www.greeka.com/peloponnese/mycenae/mycenae-excursions/mycenae-cyclopean-walls.htm Mycenae Cyclopean Walls]</ref>

[[Geometrisk kunst]] og kunsthåndverk er en fase i [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]], karakterisert av [[geometri]]ske motiver i vasemaleri, som blomstret mot slutten av [[de mørke århundrer i Hellas]], ca 900 til 700 f.Kr. med sentrum i [[Athen]] og spredt utover handelsbyene i Egeerhavet.<ref>Snodgrass, Anthony M. (Desember 1973): «Greek Geometric Art by Bernhard Schweitzer» i: ''The Classical Review'' '''23''' (2): 249–252. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/707869 707869]</ref> På Tinos er den dokumentert i nærheten av landsbyen Kardiani i en del undersøkte graver som av den grunn kalles for «geometriske [[Nekropolis]]».<ref name="Tinos360"/> I løpet av begynnelsen av [[Antikken|antikk tid]], 600-tallet f.Kr., var øyas senter det naturlige befestede stedet Xomburgo.<ref>[http://www.kastra.eu/castleen.php?kastro=xobourgo «Castle of Xomburgo»], ''Kastra.eu''</ref> Arkeologiske undersøkelser har avdekket en helligdom dedikert gudinnen [[Demeter]], «moder jord». Da de urolige tidene ebbet ut, spredte befolkningen seg fra Xomburgo til mer åpne lokaliseringer. I løpet av senere antikk tid, 500-tallet f.Kr., og inn i [[klassisk tid]] lå hovedstaden ved havet. En [[akvedukt]], Linopi, konstruert i løpet av 549-542 f.Kr. etter [[Peisistratos]]' prinsipper,<ref>[http://www.hydriaproject.net/en/cases/athens/peisistratid_aqueduct/water_works.html The Peisistratid Aqueduct of Athens]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> skaffet vann til havnebyen Khora fram til [[1934]]. Her lå også helligdommen til Poseidon og [[Amfitrite]] ved Kionia. Dette var det eneste stedet i [[Kykladene]] som var dedikert til havets gud. På Tinos ble han dyrket også som legegud.

=== Tunge år ===
[[Fil:Tinos by Giacomo Franco.jpg|thumb|left|Middelalderekart av Tinos, gjort av Giacomo Franco (1597).]]
I 338 f.Kr. erobret [[Filip II av Makedonia]] Kykladene, og etter at hans sønn [[Aleksander den store]] døde i [[323 f.Kr.]], var det [[diadokene]], de hærførerne som etterfulgte Aleksander på begynnelsen av [[hellenismen|den hellenistiske perioden]], først var det [[Antigonos I Monofthalmos]], deretter [[Ptolemaios I Soter]], konge og [[farao]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]] som hersket over Tinos. Etter 300 f.Kr. ble Tinos fri og 270 f.Kr. ble den erklært for en hellig øy. I 146 f.Kr. kom [[Romerriket|romerne]] og underla seg Tinos og de andre øyene som ble en del av provinsen Lilleasia.<ref name="Tinos360"/>

Likevel hadde øya en viss grad av selvbestemmelse og generell frihet fram til midten av [[100-tallet]] e.Kr. da uroen i Egeerhavet i form av angrep fra [[pirat]]er gjentatte ganger rammet øya og førte deler av befolkningen bort i [[slaveri]]. I [[Østromerriket|bysantinsk tid]] i [[senantikken]] havnet i dunkelhet, stadig plaget av angrep fra arabere, gotere, tyrkere og andre folk. Blant de få tingene som er kjent om øya i denne epoken er at også [[jordskjelv]] rammet øya, fulgt av jevnlige utbrudd av [[pest]] og sykdom som utarmet befolkning.

Fram til vesteuropeiske [[korsfarer]]e, «frankere», hadde øya sin mørke tidsalder. I [[1207]] fikk brødrene Andreas og Jeremiah Ghizi fra [[republikken Venezia]] kontrollen over Tinos og [[Mykonos]]. De befestet det gamle forsvarsanlegget på Xomburgo med en [[borg]], noe som sikret sikkerhet for øyas befolkning som hadde vært forsvarsløse mot angrep grunnet mangelen på forsvarsmurer.<ref name="Tinos360"/> Det ble da kalt for «Sankt Helenas borg», oppkalt etter et kapell på stedets topp.<ref name="Kionia">[http://www.tinos360.gr/arheologikihori_eng.html «Kionia»], Archaeological Sites</ref>

=== Venetiansk tid ===
[[Fil:Old Sculptur Lion at Panagiou-Tinou.jpg|thumb|left|Løvehode ved Panagiou.]]
[[Fil:Gate Pan. Tinou.JPG|thumb|Inngangen til Panagia Evangelistria.]]
Tinos er bemerkelsesverdig ved å være den eneste øya i Egeerhavet som fram til [[1715]], med unntak av en kort periode i [[1537]], aldri ble erobret og undertrykt av [[Det osmanske rike]]. Fra 1715 til 1821 var Tinos underlagt de [[muslim]]ske osmanene, og ble da kalt for İstendil. I 1821 var landsbyen Pyrgos de første som reiste greske flagget i kamp mot undertrykkelsen i [[den greske selvstendighetskrigen]].<ref name="Greeka"/>

Italienerne greide å slå tilbake tyrkiske angrep ved hjelp av lokalbefolkningen. Av denne grunn var det mulig for øya å få en blomstringsperiode innenfor jordbruk, kunst og industri. Den venetianske familien Ghizi satt med makten fram til deres siste medlem i [[1390]], fulgt av venetiansk [[demokrati]]. Innbyggerne gikk inn i en pakt om ikke å la seg underkaste seg tyrkisk herredømme. En kommandant for Tinos og Mykonos ble utnevnt, men i 1537 ble øya erobret og plyndret av den tyrkiske flåten til den beryktede [[Khair ed-Din|Khair ed-Din Barbarossa]] på vegne av den osmanske sultan. Tinos reiste seg snart i opprør og sendte bud til Venezia om hjelp. På den måten kom «La Serenissima» ([[republikken Venezia]]) tilbake og øya ble Venezias eneste gjenværende besittelse i Kykladene. [[Festning]]en på Xomburgo ble utbygd for å motstå angrep og ble sterkere enn noen gang mens siden vendt nordøst-sørøst hadde naturlig befestning. Den eneste sidene som trengte forsterkning var hvor byen Borgo ble bygd. Samtidens dokumenter viser at den besto av rundt hundre bygninger, foruten to kirker. De fleste innbyggerne var engasjert i jordbruk. Festningen utgjorde ikke bare beskyttelse, men også som øyas hovedmarked.<ref name="Kionia"/>

=== Den greske revolusjon ===
[[Fil:Skulptur im Hof der Marienbasilika auf Tinos.JPG|thumb|Moderne skulptur ved Mariakirken på Tinos.]]
I [[1715]] ble Xomburgo forlatt og osmanene rykket inn. Øyas hovedstad ble overført til «byen», Khora. En kortvarig [[Russland|russisk]] dominans fulgte i årene 1771-1774. Likevel fortsatt øyas blomstringstid. Byen hadde mange privilegier og innbyggerne hadde rett til å bære lokal uniform, bygge kirker og skoler. Byen var selvstyrt, og den eneste osmanske tilstedeværelsen var en guvernør og en dommer. Byens økonomi ble utviklet, konsentrert rundt skipsfart og kommersiell aktivitet.<ref name="Kionia"/> Likevel var øya var som nevnt de første grekere sa ga sin tilslutning til [[Den greske selvstendighetskrigen|den greske revolusjonen]]. Perioden førte til økende piratvirksomhet i region. I [[1825]] ledet det [[Storbritannia|britiske]] krigsskipet HMS «Cambrian» en liten skvadron for å bekjempe piratene i Egeerhavet, ved [[Alexandria]] i [[Egypt]] og langs kysten av [[Syria]]. Den 27. juli beskjøt og brente HMS «Cambrian»s skip et piratskip ved Tinos. Fem pirater ble drept og flere såret.<ref>The London Gazette: [http://www.london-gazette.co.uk/issues/18300/pages/2545 no. 18300] (PDF). s. 2545. 27. oktober 1826.</ref>

=== Moderne tid ===
[[Den greske selvstendighetskrigen]] varte fra [[1821]] og fram til [[1829]], og endte med seier mot tyrkerne og Det osmanske rike. Øya ble en del av den nye greske nasjon i [[1830]]. Etter frigjøringen fortsatte Tinos' blomstringstid på de fleste områder, men særlig innenfor kunst og kultur. Av den grunn var det flere betydningsfull greske kulturpersonligheter som ble født på øya på [[1800-tallet]]. Tinos ga støtte til Hellas' kamper, ga beskyttelse til flyktninger, og under [[den andre verdenskrig]] fortsatte å bidra til den nasjonale motstanden mot [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s okkupasjon av Hellas.<ref name="Tinos360"/>

Den [[15. august]] [[1940]] sank den greske krysseren M/V «Elli» (Κ/Δ Έλλη II) i havnen på Tinos, senket av den [[Italias historie (1922–1945)|fascistiske italiensk]] [[ubåt]]en «Delfino» i fredstid. En av tre torpedoer rammet skipet som tok fyr og sank. Ni offiserer og sjøfolk ble drept og 24 ble såret. Den samme ubåten forsøkte også å ramme M/V «Elsi» og M/V «Esperos» som lå oppankret, men det feilet.

== Klima ==
Tinos har et [[middelhavsklima]], og har varme og tørre somre og milde og våte vintre.

{| class="wikitable"
 |Måned
|Jan
|Feb
|Mar
|Apr
|Mai
|Jun
|Jul
|Aug
|Sep
|Okt
|Nov
|Des
|-
 |Høy
|14&nbsp;°C
|15&nbsp;°C
|16&nbsp;°C
|19&nbsp;°C
|22&nbsp;°C
|26&nbsp;°C
|28&nbsp;°C
|28&nbsp;°C
|26&nbsp;°C
|23&nbsp;°C
|19&nbsp;°C
|15&nbsp;°C
|-
 |Lav
|10&nbsp;°C
|10&nbsp;°C
|11&nbsp;°C
|13&nbsp;°C
|17&nbsp;°C
|21&nbsp;°C
|23&nbsp;°C
|24&nbsp;°C
|21&nbsp;°C
|19&nbsp;°C
|15&nbsp;°C
|12&nbsp;°C
|-
 |Nedbør
|8
|7
|5
|5
|3
|0
|0
|0
|2
|2
|6
|11
|-
|Vind i km/t
|29
|30
|26
|20
|21
|23
|23
|26
|23
|26
|23
|28
|-
|}

== Transport ==
Tinos har tre havner, en for hurtigbåter med passasjertrafikk, og to for ferger og hurtigbåter med bil- og passasjertrafikk til andre havner, inkludert [[Mykonos]] (35 minuter), [[Pireus]], [[Rafina]], [[Andros]] og [[Syros]].

Det er en landsplass for helikoptre i nærheten av stranden Aghios Fokas, rundt 2&nbsp;km fra Tinos by.

Det er faste bussruter som knytter Tinos by til de andre landsbyene på øya.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.tinos.nu/ Reiseguide for Tinos] {{Wayback|url=http://www.tinos.nu/ |date=20130527212738 }} (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20130910195240/http://www.tinosemagazine.com/p/welcome-to-tinos-e-magazine-in-english.html Tinos E-Magazine] (engelsk og gresk)
* [http://www.hellas.no/index.php?page=tinos-3 Tinos på Hellas.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (norsk)

{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]