Redigerer Tinning

[[Fil:Temple (anatomy) with no text.svg|thumb|right|Tinningen hos menneske]]
'''Tinningen''' er en del av [[kranium|kraniet]] hos [[pattedyr]], som sitter mellom [[øye]]t og [[øre]]t på hver side av hodet. Tinningen er en del av [[hjernekasse|hjernekassa]], men dannes bare delvis av [[knokkel|knokler]] fra [[skalletaket]]. En vesentlig del av tinningen utgjøres av utløpere fra [[kilebein]]et. Denne knokkelen er en del av [[innerkranie]]t hos [[virveldyr]]. Siden knoklene i innerkraniet er mindre harde enn [[hudbein]]a som utgjør skalletaket, er tinningen et svakt punkt i hjernekassa. Slag mot tinningen hos mennesker kan derfor være farlig.<ref>{{Kilde www|forfatter=Brean, A.|tittel=Ettervirkninger av slag mot hodet|url=http://www.lommelegen.no/legesvar/ettervirkninger-av-slag-mot-hodet|utgiver=Lommelegen.no|dato=2005|besøksdato=2017-10-19|arkiv-dato=2017-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171020033556/http://www.lommelegen.no/legesvar/ettervirkninger-av-slag-mot-hodet|url-status=død}}</ref> Tinningen er dekket av [[tyggemuskel]]en og i noen grad av den øvre utløperen av [[mandibula|underkjeven]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Guttulsrud, J.B.|tittel=Palpasjon Muskulatur og sener|url=http://meddev.uio.no/elaring/lcms/undersokelse/nakke/Palpasjon-Muskulatur-og-sener-side3.xml?menuItemIndex=20|utgiver=E-læring - Det medisinske fakultet|besøksdato=2017-10-19|arkiv-dato=2017-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171020083933/http://meddev.uio.no/elaring/lcms/undersokelse/nakke/Palpasjon-Muskulatur-og-sener-side3.xml?menuItemIndex=20|url-status=død}}</ref>

På innsiden av tinningen ligger [[tinninglapp]]ene, en på hver side av hodet. Hos høyrehendte vil den venstre tinninglappen være sete for mye av [[språk]]forståelsen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Gripsrud, S.|tittel=Språk- og lesevansker sitter i tinningen|url=http://forskning.no/medisin-celler-hjernen-sprak-cellebiologi/2008/02/sprak-og-lesevansker-sitter-i-tinningen|utgiver=Forskning.no|dato=2003|besøksdato=2017-10-20}}</ref>

Hos pattedyrenes tidlige forfedre, de [[pattedyrliknende krypdyr]]ene var hjernenekassa åpen på hver side for å gi plass til tyggemusklene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kemp, T.|tittel=The origin and evolution of mammals|utgivelsesår=2004|forlag=Oxford University Press|utgivelsessted=Oxford|utgave=Korrigert|isbn=0198507607|side=90}}</ref> [[Hjerne]]n var forholdsvis liten og var godt dekket av muskler og andre strukturer. Først ved utviklingen av mer avanserte former ([[therapsider]]) vokste hjerne til en slik størrelse at det favoriserte en lukking av hjernekassa. Åpningen i kraniet ble drastisk modifisert av tilstøtende knokler som vokste slik at den i dag ikke lenger er synlig. Disse knoklene var delvis [[tinningbein]]et som ligger rundt og over hvert øre, delvis kilebeinet som ligger bak hvert øye og nedre utløpere av [[pannebein]]et og [[issebein]]et.<ref>{{Kilde www|tittel=Temporal Fenestration and the Classification of Amniotes|url=http://tolweb.org/accessory/Temporal_Fenestration_of_Amniotes?acc_id=463|utgiver=Tree of Life web project|dato=1996|besøksdato=2017-10-20}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]