Redigerer Tinn (grunnstoff)

{{Infoboks grunnstoff|
navn=Tinn
|symbol=Sn
|atomnummer=50
|utseende=sølvgrått skinnende
|gruppe=14
|periode=5
|blokk=p
|kjemisk gruppe=[[metall]]
|atomvekt=118,71&nbsp;[[Atommasseenhet|u]]
|empirisk atomradius=145&nbsp;[[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=145&nbsp;pm
|kovalent radius=141&nbsp;pm
|van der Waal-radius=217&nbsp;pm
|elektronkonfigurasjon=&#91;[[Krypton|Kr]]&#93; 5s<sup>2</sup> 4d<sup>10</sup> 5p<sup>2</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8, 18, 18, 4
|oksidasjonstilstander=4, 2
|krystallstruktur=[[tetragonal]]t
|stofftilstand=fast stoff
|smeltepunkt=231,93&nbsp;[[Celsiusskalaen|°C]]
|kokepunkt=2&nbsp;602&nbsp;°C
|molart volum= 16,29 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
|tetthet=7&nbsp;265&nbsp;[[Kilogram|kg]]/m³ (hvitt) <br />5&nbsp;769&nbsp;kg/m³ (grått) <br />6&nbsp;990&nbsp;kg/m³ (flytende, smeltepunkt)
|hardhet=1,5 ([[Mohs skala]])
|kritisk temperatur=
|kritisk trykk=
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=295,8&nbsp;kJ/mol
|smeltevarme=7,029&nbsp;kJ/mol
|damptrykk= 5,78 · 10<sup>-21</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 505 K
|lydfart=2&nbsp;730&nbsp;[[Meter per sekund|m/s]] (romtemperatur)
|elektronegativitet=1,96
|spesifikk varmekapasitet= 27,112&nbsp;[[Joule|J]]/(mol·K)
|elektrisk ledningsevne=8,6957·10<sup>6</sup>&nbsp;[[Siemens (enhet)|S]]/m
|termisk ledningsevne=66,8&nbsp;[[Watt|W]]/(m·K)
|første ionisasjonspotensiale=708,6 kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=1&nbsp;411,8 kJ/mol
|tredje ionisasjonspotensiale=2&nbsp;943,0 kJ/mol
}}
'''Tinn''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Sn''' (av [[latin]]: ''stannum'') og atomnummer 50.

== Historie ==
[[Fil:Jupiter symbol.svg|thumb|left|100px|Tinns [[alkymi]]stiske symbol]]
Etter [[gull]], [[kobber]] og [[sølv]] er tinn det tidligst kjente metallet. I [[Egypt]] er det funnet tinngjenstander som er nesten 6000 år gamle.<ref>Giumlia-Mair, A.: «Iron Age tin in the Oriental Alps», i Giumlia-Mair, A.; Lo Schiavo, F.: ''The Problem of Early Tin'', s. 93-108, Oxford: Archaeopress,2003, ISBN 1-84171-564-6</ref> Så tidlig som 3&nbsp;500 år f.Kr. ble tinn legert med [[kobber]] til [[bronse]]. De eldste tinngruvene antas å ligge i [[Gruvedrift i Cornwall|Cornwall]] og [[Devon]] i [[England]] og gruvedrift her startet for 4&nbsp;000 år siden.

Det kjemiske symbolet kommer fra det [[latin]]ske navnet på tinn, ''stannum''. Det norske navnet stammer antageligvis fra gammeltysk ''zin''.

[[Fil:Electron shell 050 Tin.svg|thumb|left|Tinnatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Tinn er et mykt sølvgrått [[metall]]. Hvis rent tinn bøyes gir det fra seg en knitrende lyd på grunn av at [[krystall]]ene sprekker. Det er [[korrosjon]]sbestandig i både ferskvann og saltvann, men angripes av sterke [[syre]]r, [[base]]r og noen [[salt]]er. I [[romtemperatur]] er tinn formbart, men blir sprøtt ved lavere temperaturer.

Tinn har to [[Allotropi|allotrope]] former ved normalt [[Atmosfærisk trykk|atmosfæretrykk]], gråsvart [[Alfa|α]]-tinn som er stabilt ved temperaturer lavere enn 13,2 °[[Celsiusskalaen|C]] og sølvhvitt [[Beta|β]]-tinn som er stabilt over 16 °C. Ved overgang fra β-tinn til α-tinn forandrer [[krystallstruktur]]en seg og forvandler tinnet til et grått pulver i en reaksjon som kalles [[tinnpest]]. Dette fenomenet forutsetter høy renhetsgrad og tar forholdsvis lang tid. Tinn er ikke giftig.

Ved temperaturer under 3,72 [[Kelvin|K]] blir tinn [[superleder|superledende]]. En legering av tinn og [[niob]] blir brukt kommersielt som superledermateriale.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende tinn består av 10 stabile [[isotop]]er, det høyeste antallet av alle grunnstoffene: <sup>112</sup>'''Sn''' (0,97&nbsp;%), <sup>114</sup>'''Sn''' (0,66&nbsp;%), <sup>115</sup>'''Sn''' (0,34&nbsp;%), <sup>116</sup>'''Sn''' (14,54&nbsp;%), <sup>117</sup>'''Sn''' (7,68&nbsp;%), <sup>118</sup>'''Sn''' (24,22&nbsp;%), <sup>119</sup>'''Sn''' (8,59&nbsp;%), <sup>120</sup>'''Sn''' (32,58&nbsp;%), <sup>122</sup>'''Sn''' (4,63&nbsp;%) og <sup>124</sup>'''Sn''' (5,79&nbsp;%). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>126</sup>'''Sn''' med [[halveringstid]] 100&nbsp;000 år, <sup>121m1</sup>'''Sn''' med halveringstid 55 år, <sup>119m1</sup>'''Sn''' med halveringstid 293,1 døgn, <sup>123</sup>'''Sn''' med halveringstid 129,2 døgn, <sup>113</sup>'''Sn''' med halveringstid 115,09 døgn, <sup>117m1</sup>'''Sn''' med halveringstid 13,60 døgn, <sup>125</sup>'''Sn''' med halveringstid 9,64 døgn, og <sup>121</sup>'''Sn''' med halveringstid 27,06 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Sn_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for tinn] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Sn_iso.htm |date=20080622031416 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-31-5

== Forekomst ==
[[Fil:Metal cube tin.jpg|thumb|left|Tinnkube]]
Tinn er et relativt sjeldent metall som forekommer i omkring 2 [[Parts per million|ppm]] i jordskorpen. De viktigste forekomstene finnes i mineralet kassiteritt ('''SnO'''<sub>2</sub>) som er det eneste mineralet som benyttes i kommersiell fremstilling.

Verdens tinnproduksjon i 2007 var 300&nbsp;000 [[tonn]]. De største produsentlandene var [[Kina]] (130&nbsp;000 tonn), [[Indonesia]] (85&nbsp;000 tonn) og [[Peru]] (38&nbsp;000 tonn). Det ble i 2007 gjenvunnet 15&nbsp;000 tonn, hovedsakelig fra smelteverk. Verdens utvinnbare tinn-reserver er anslått til 6,1 millioner tonn, hvorav 1,7 millioner tonn er i Kina, og 1 million tonn er i [[Malaysia]]. Den høyeste månedlige gjennomsnittsprisen i 2007 var omkring 15,20 [[Amerikansk dollar|USD]] per [[kilogram|kg]].<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/tin/mcs-2008-tin.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

==Anvendelse==

=== Fortinning ===
Tinn brukes som beskyttende sjikt for å hindre at [[jern]] [[rust]]er ([[fortinning]]). Kokekar av kobber blir også fortinnet for å hindre forgiftning og irrdannelse.  

=== Tinngjenstander ===
Kopper og kar har også vært laget av tinn, både i Norge og i andre land. 

=== Loddetinn ===
Det skilles her mellom bløtlodding og slaglodding / hardlodding. For kobber- og blikkenslagere er bløtlodding mest brukt. Dette gjøres med varm loddebolt og loddetinn.

Loddetinn består som regel av 50&nbsp;% tinn og 50&nbsp;% [[bly]]. Dette gir en smeltetemperatur på 200&nbsp;°C Det brukes loddebolt av kobber, siden kobber er et materiale som leder varme godt, og det er hardt og syrebestandig nok til denne bruken.

==== Smeltetemperaturer ====
* 25&nbsp;% tinn 75&nbsp;% bly = 257&nbsp;°C
* 30&nbsp;% tinn 70&nbsp;% bly = 250&nbsp;°C
* 33&nbsp;% tinn 67&nbsp;% bly = 240&nbsp;°C
* 40&nbsp;% tinn 60&nbsp;% bly = 230&nbsp;°C
* 50&nbsp;% tinn 50&nbsp;% bly = 200&nbsp;°C
* 60&nbsp;% tinn 40&nbsp;% bly = 185&nbsp;°C
* 98&nbsp;% tinn &nbsp;&nbsp;2&nbsp;% bly = 220&nbsp;°C

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Hans van Essen - A goblet, bread rolls, four tangerines in china bowls, etc.jpg|[[Stilleben|Stillebenet]] er malt av maleren [[Hans van Essen]], som døde i Amsterdam en gang etter 1648.<ref>{{Kilde www|url=https://www.christies.com/en/lot/lot-5622847|tittel=Hans van Essen (Antwerp 1588/89-after 1648 Amsterdam): A goblet, bread rolls, four tangerines in china bowls, two lobsters on a pewter plate, grapes in a wicker basket, cheese in a wicker basket with a plate of butter on top, a glass of wine, all on a partially draped table|besøksdato=2024-02-21|forfattere=Christie's|dato=2012}}</ref> De to hummerne midt i bildet ligger på et tinnfat.
Fil:Dish with cover MET 12900.jpg|Denne svenske serveringsbollen med lokk ble tilvirket i tinn i 1775 av [[Johan Gustaf Ryman]]. I dag inngår den i samlingen til [[Metropolitan Museum of Art]] i New York.
Fil:Kayserzinn Candlesticks, 1900–1902 (CH 68730611).jpg|Lysestaker av tinn fremstilt av det tyske foretaket J. P. Kayser & Sohn i perioden 1900-1902; tinngjenstander derfra kalles «Kayserzinn». Lysestakene tilhører [[Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum]] i New York.
</gallery>

==Se også==
*[[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references/>
{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]